Malin Hatlestad

Det var i 2009 jeg opprettet denne bloggen, av den grunn at jeg ville prøve en siste gang og se om det var noe for meg (jeg hadde hatt noen andre blogger før den tid). Det var mange som blogget på den tiden, men det var vel året etter det virkelig tok av. Da var det mange av vennene mine som begynte å blogge, og blogg var virkelig stort for ungdommen. Mange som blogget, mange som leste. Jeg husker jo hvor store lesertallene til de på topplisten var. Blogg er nok enda større nå, men på en HELT annen måte. Det er en stor bransje, det er markedsføring, og det er mange som lever godt av det. Men et eller annet sted på veien var det noe som gikk galt. Noe forandret seg. Husker dere hva en typisk rosablogger var før? Det var outfits og innkjøp, og en god dose hverdagsinnlegg på mange. Og det var der jeg var selv på mange måter, for det var jo det jeg var interessert i. Hva er en rosablogger nå? Botox, fillers og clickbait?* Alt for å tiltrekke seg flest mulig lesere og tjene mest mulig. Det blir så feil, men det er jo dessverre sånn det har blitt. Og jeg finner meg selv i å trykke meg inn på sånne innlegg selv av og til, for vi er jo nysgjerrige. 
*Jeg drar ikke alle under en kam her altså.
 

Og det er en av tingene som stopper meg fra å komme tilbake til bloggverdenen. For en stor del av meg vil virkelig tilbake, det var jo en stor del av livet mitt i mange år, men det er så mye som har forandret seg. Det skal være så perfekt. Det er ingenting i veien med å holde det positivt og å være en plass der folk kan trykke seg inn og lese om fine ting, men når skulle det slutte å være ekte? Hva er galt med å være ekte? Det skal være perfekte bilder i perfekte innlegg om et perfekt liv. Og det går vi inn og leser, jeg leser jo mange sånne blogger. Jeg bare savner den tiden der man skrev akkurat det man tenkte på, med noen enkle bilder til. Det var jo der det startet, det var der det ble stort. Webkamerabilder, husker dere det? Det var ikke kjempegod kvalitet på akkurat, men ville man legge ut det så la man det ut. Eller helt enkle speilrefleksbilder. Det var bedre kvalitet på, men det var enkelt, det var ikke retusjert og det var ikke mye redigert heller. Jeg føler det var mange flere som leste blogg da? Det var mer leservennlig og flere som kommenterte. En større interesse kanskje? Det får meg til å tenke at folk kanskje mistet interessen da det ikke var så ekte lenger. Men dette er bare noen av mine tanker og min opplevelse av bloggverdenen, det kan godt hende de fleste tenker noe helt annet. Og det er lov. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg tenker ofte på hvor mye jeg har lyst å blogge, men jeg vet ikke helt om jeg finner min plass her, sånn det er nå. For, selv om dette er litt dobbeltmoralsk, vil jeg gjerne lage innlegg av kvalitet. Jeg vil ikke fremstille livet mitt som helt perfekt, for det mener jeg blir feil med tanke på at det er en blogg som handler om meg, og alt er ikke perfekt i livet mitt. Ingen har et perfekt liv. Men jeg savner å ha en plass å skrive, jeg savner å ta bilder, og jeg savner dette samfunnet. Er det i det hele tatt mye til samfunn lenger egentlig? Jeg vet ikke, og jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget engang. Dette er bare ting jeg har tenkt på i sikkert over ett år nå, og det var på tide å få det ut. Så får vi bare ta det derfra. 

– Hva tenker dere om dette? Om noen leser dette i det hele tatt, hehe…

Jøss, hvordan starter man noe sånt etter ett år? Nærmere bestemt 346 dager. For 7. november i fjor var sist gang jeg skrev et innlegg her, og det var vel egentlig slutten. Etter en stund tenkte jeg “Nå har jeg sluttet å blogge. Faktisk sluttet å blogge.” Og det var jo litt rart, men hele året hadde vel egentlig bare ledet til det øyeblikket jeg sluttet. Ett år tidligere hadde jeg aldri sett for meg å slutte, ikke med det første. Men sakte bare dabbet det av. Til og med i New York, byen som aldri sover, følte jeg ikke at jeg klarte å komme med innholdsrike innlegg, og jeg hadde heller ikke overskudd til det. 

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men av og til får jeg lyst til å skrive, og ta bilder. For selv om det er over 1,5 år siden jeg var en aktiv blogger, så var jo bloggen en stor del av meg i seks år. Derfor vil nok skrivelysten (eller for all del blogglysten) alltid ligge litt bak i hodet mitt. Når det skal sies, er dette ikke et innlegg om at jeg er tilbake på bloggfronten. Dette er bare et innlegg som jeg skriver fordi jeg hadde lyst til å ta bilder og skrive litt i dag. Om det blir noen flere innlegg etter dette vet jeg ikke. Jeg har litt på hjertet om denne bloggverdenen (som er en av grunnene til at jeg ikke har lyst å blogge lenger) som jeg kunne tenkt meg å skrive litt om. Men vi får se. 

Og det milelange håret mitt med den “Tumblr-kjente” ombréen? Long gone. 
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja… Hvor skal jeg begynne? Har jeg sluttet eller ikke sluttet? For å være helt ærlig har jeg ikke så ofte lyst å blogge lenger, men jeg klarer ikke si at jeg har sluttet. Jeg vil ikke gi slipp, jeg vil at bloggen skal bli en del av meg igjen. Men det er vanskelig, og jeg får det ikke til. Men jeg liker å tro at jeg plutselig en dag skal få det til igjen. Vel, grunnen til at jeg faktisk skriver i dag, er fordi jeg på Facebook fant et innlegg jeg skrev for nøyaktig to år siden, og jeg syns det ene avsnittet der var så fint. Den 7. november 2013 skrev jeg dette:

“Jeg liker å tro at alt skjer for en grunn. Det er mening med alt som skjer, og jeg liker å tro at alt som skjer er for å føre oss til en vei som er mye bedre. Jeg hadde aldri sagt dette for ett år siden, men nå tror jeg dette, nettopp på grunn av alt som har skjedd. Hvis negative ting på veien fører til at vi blir lykkeligere med tiden, så er det vel verdt det? Det er jo sånn man burde tenke isåfall, om livet ser litt negativt ut. Ja, alt skjer for en grunn.”

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tror dette må være en av favorittekstene jeg har skrevet på bloggen gjennom disse seks årene. Når jeg leser det får det meg til å tenke på hvor mye sterkere det året gjorde meg, og hvor mye sterkere jeg har blitt til og med etter det. Bare det siste året har mye forandret seg og jeg har blitt sterkere. Jeg flyttet helt til New York for å studere, jeg fikk kjæreste her hjemme, jeg fikk nye venner i New York, men kom samtidig nærmere mine venner hjemme, jeg jobbet på Fashion Week, og jeg var på begynnelsen av dette året bestemt på at det var der jeg skulle være de neste tre årene. Nå har jeg flyttet hjem igjen, og blitt butikksjef på Cubus. Jeg er ikke i New York lenger, men til tross for det får jeg noe annet stort på CV’en min, som kommer godt med når jeg skal studere igjen om to år, og bygge opp karrieren min. Ting kan fort endre seg, og selvom jeg aldri hadde sett for meg for ett år siden at det var sånn livet mitt kom til å være i dag, så er jeg veldig glad for det. 

Det eneste brukbare bildet jeg klarte å få til, haha. Litt ute av gamet, ja. 

Så ja, jeg jobber 100% nå, og det er også litt derfor jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre med bloggen, ettersom det er så tidkrevende. All creds til de som får det til, for jeg er så sliten etter en dag på jobb, så hvis jeg skal starte opp igjen bloggingen må jeg virkelig gå inn for det. Og det er det jeg ikke er helt sikker på nå. Men hvem vet? I dag måtte jeg bare skrive, og da var det deilig å ha en plass å gjøre det. Selvom det er første gang på utrolig lenge.

Hei! Det tok ikke lang tid før jeg måtte skrive et nytt innlegg, jeg har nok savnet bloggen mer enn jeg trodde. Jeg satt iallefall igjen med en god følelse etter innlegget jeg skrev igår, og tilbakemeldingen jeg har fått i ettertid kan jeg heller ikke klage på. Jeg vil ikke love noe for hvordan det blir fremover, jeg må ta det i mitt eget tempo og finne en balanse. Men jeg er glad for å ha startet igjen!

Jeg har fortsatt noe å vise dere fra New York, og det er da jeg var på bootcamp med selveste Kayla Itsines! Jeg vet ikke hvor mange av dere som har hørt om henne, men hun blir mer og mer kjent nå, har jeg merket. Jeg begynte å følge henne for over ett år siden, og i januar startet jeg på treningsprogrammet hennes, som jeg trente i tre måneder. For dere som ikke vet hvem hun er, så er hun en personlig trener fra Australia som har laget et treningsprogram som heter Bikini Body Guide som varer i tre måneder, og hun har også et til som du kan trene når du er ferdig med det første programmet. Det er ikke gratis, men for min del var det verdt pengene og jeg syns det fungerte veldig bra. Sjekk for eksempel instagrammen hennes (@kaylaitsines) for inspirasjon og ulike transformations hun legger ut av folk som har trent programmet hennes. Det var ingen tvil om at jeg måtte dra på bootcampen hennes da hun kom til New York, så det var perfekt at det var helgen før jeg flyttet derfra.

Det var SÅ tungt (ikke overraskende ettersom øktene hennes er tunge), men veldig gøy og motiverende å være med på! Og ikke minst var det utrolig gøy å endelig få møte min “personlige trener” fra Australia. Hun snakket også mye om kroppspresset som er i dag, og at det hun syns er viktigst er at man selv er fornøyd og komfortabel med kroppen sin, og ikke sammenligner seg med alle andre. Og det er jo det som er viktigst, å trives i sin egen kropp.

Dette var den siste “store” opplevelsen jeg hadde i New York, og det var virkelig en bra avslutning. Jeg tenker å etter hvert lage et lite oppsummeringsinnlegg om året mitt i New York. Jeg føler jo jeg har opplevd ganske mye!

– Flere her som har hørt om Kayla Itsines?

Hei! Wow, det er mildt sagt veldig rart å skrive her nå, tre måneder senere. Sist jeg skrev her var i New York, 23. juni (amerikansk tid iallefall), dagen før jeg flyttet derfra. Det var aldri planen at det skulle gå så lang tid før jeg skrev et nytt innlegg igjen, men for å være helt ærlig så vet jeg ikke hva planen var engang. Jeg har vel ikke hatt noen plan for bloggen egentlig. Det tok jo noen dager før jeg kom meg helt til rette hjemme, og etter det var det liksom litt sånn “hva gjør jeg nå da?”. Altså hva har man å blogge om når man plutselig bor i Ålesund, og ikke New York? Hva skjer her som er interessant å blogge om? Og der er jeg litt fortsatt.

Hverdagen min består av jobbing på Cubus og trening. Det er stort sett det. De aller fleste nære vennene mine har flyttet bort for å studere (bortsett fra Sara heldigvis, haha) og kjæresten min er i Forsvaret. Så ja, livet mitt er ikke sykt spennende, og da står jeg litt fast på bloggingen også. Jeg aner ikke hvordan skjebnen for bloggen er nå, hva skal jeg gjøre med den? Jeg kommer såklart ikke til å slette den, jeg har for mange minner her, men skal jeg bruke den? Problemet er bare at hvis jeg skal begynne å blogge igjen, så vil jeg det skal være kvalitet. Jeg vil ha gode bilder, og gode innlegg, og jeg vet at det tar mye tid og innsats. Det største problemet jeg ser nå er egentlig det at jeg gjerne skulle hatt en personlig fotograf, haha. Det er begrenset hvor mye man får til med selvutløser og kamerastativ, føler jeg. Jeg føler meg rett og slett litt stuck. Og så er det tider der jeg syns det er deilig å ikke føle noe forpliktelse til bloggingen lenger, men så er det også tider der jeg får skikkelig kick og har skikkelig lyst å blogge. Men hvordan starter man igjen etter en så lang pause, og en så stor endring på livet?

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil frem til med dette innlegget, men det føles godt å skrive igjen. Uvant, men godt. Så får vi se hvordan det føles ut etterpå, og i morgen. For nå når jeg sitter her og skriver, så bare dukker det opp flere ting jeg gjerne vil skrive om. Det er vel naturlig at det blir sånn etter tre måneder uten, og generelt lite blogging gjennom hele året.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne bloggen har vært en stor del av livet mitt i seks år nå, det er vel fortsatt litt tidlig å gi seg?

New York tid: 23:02.

Hei dere! Veldig rart å skrive nå, for dette er min siste kveld her. Det er jo noe jeg ikke helt har fortalt enda, og det er et valg jeg tok for en god stund siden. Nemlig at jeg ikke kommer til å fortsette å studere her borte til høsten. Jeg kommer ikke til å gå veldig inn på det, fordi da hadde jeg nok skrevet veldig mye, men grunnen til at jeg kaller det et vanskelig valg er ikke fordi jeg var veldig usikker på om jeg skulle fortsette eller ikke, men fordi det var jo ikke planen min i det hele tatt. Jeg hadde ikke tenkt på noe annet enn å bo her og ta en bachelorgrad i Fashion Marketing & Management, noe annet var jo ikke aktuelt? Men dette halvåret har jeg tenkt veldig mye. Jeg begynte å helle mer og mer mot det at jeg ikke vil bo her i tre år, og etter hvert begynte jeg å tenke enda mer på det, og til slutt måtte jeg bare selv innse at dette er ikke noe jeg vil fortsette med.

Det er jo ingen hemmelighet at jeg dette året har slitt veldig mye med hjemlengsel, og savnet etter kjæreste, familie og venner. Jeg vet det kan være lett for mange å tenke at dette må jo være grunnen til at jeg slutter, men det må jeg bare påpeke at det er det ikke. Det er jo klart det hjelper jo på hvorfor jeg vil slutte, men jeg vet at jeg hadde klart å komme meg gjennom hjemlengsel og savn i tre år, hadde jeg trivdes godt nok her borte. New York er en fantastisk by, og virkelig en som alltid kommer til å være en av mine favorittbyer. Bare ikke å bo i. Jeg, personlig, syns at ni måneder her borte har vært mer enn nok, og det er ikke en by jeg kunne tenkt meg å bo i over lengre tid, som feks tre år, som måtte vært tilfellet om jeg skulle fortsatt på studiene her borte. Dette året har jeg virkelig innsett hvor fantastisk Norge er og hvor mye jeg elsker det landet, og jeg har funnet ut at det er der jeg vil være. New York ble for mye for min del, men jeg vet jo det er mange norske som stortrives i denne byen, så dette er jo veldig individuelt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noe som også måtte tas i betraktning da jeg tok valget om at jeg ville flytte hjem, var hva jeg skulle gjøre videre. Jeg er ikke i tvil om at det er i motebransjen jeg vil være, men dessverre har ikke Norge mange studier rundt dette, og de få som eksisterer koster veldig mye. Noe jeg først og fremst var veldig sikker på, er at nå vil jeg ha et friår. Etter 14 år med skole trenger jeg en pause. Så dette året vil jeg jobbe mye og få spart opp penger, og også tenke på hva jeg virkelig vil gjøre.

Så, i morgen flytter jeg hjem. Ni måneder i New York er over. FOR et år det har vært, og det har virkelig vært fantastisk, og definitivt et år jeg ikke ville vært foruten. Og forresten, til dere som vurderer å studere utenlands, om det så bare er for en liten periode eller om det er flere måneder: GJØR DET! Dere vinner så mye på det, og det blir en opplevelse for livet, virkelig.

Takk for meg, New York. Jeg kommer tilbake en dag ♥

Innlegg i samarbeid med IBS Education.

Nå nærmer det seg en slutt på dette skoleåret, og jeg har nå bodd i New York i ni måneder! For ni måneder siden flyttet jeg altså til denne storbyen, full av forventninger og motivasjon til byen og til studiet jeg skulle starte på, Fashion Marketing og Management på Berkeley College, via IBS Education. Det var jo bare rett i underkant av seks måneder før at jeg hadde bestemt meg for å søke på dette studiet via IBS, fordi det var her jeg hørte om studiet og jeg hadde fått et veldig godt inntrykk av de på utdanningsmessen og utifra det jeg hørte av en venninne som hadde søkt via de.

Jeg har jo lært veldig mye om både denne byen og om meg selv nå når jeg har bodd her så lenge, så jeg har samlet opp noen punkt av noe av det jeg har lært:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

1. Jeg er veldig selvstendig. Det er ikke sånn at jeg før har følt meg veldig avhengig av folk, men jeg har lært dette året at jeg er mye mer selvstendig enn jeg tror, og jeg klarer meg veldig fint på egenhånd. Jeg har laget middagsplaner og vært flink til å handle mat kun én gang i uken, jeg har stått på med skolearbeidet, jeg har vært flink til å vaske, rydde og holde orden, og også vaske klær. Nå når jeg har bodd for meg selv har jeg funnet ut at jeg er mye mer opptatt av å holde det rent og ryddig enn jeg trodde, jeg har jo ikke vært helt der hjemme, hehe.

2. Billig og sunn mat er virkelig ikke vanskelig å finne. Den store stereotypien for USA er jo at her er bare usunn mat og fedme, men sånn er det virkelig ikke. Jeg har ikke hatt noe problemer med å finne billig og sunn mat, og jeg har fint klart å holde meg innenfor matbudsjettet mitt og spist veldig bra og sunt. Dra for eksempel på Trader Joe’s, det har for meg som student vært himmelen, haha!

3. Bare fordi du ikke har hjemlengsel de første tre månedene, så betyr ikke det at du slipper unna. Denne brant jeg meg veldig på, hehe… Jeg har jo slitt en god del med det dette halvåret, og det kom jo til og med til et punkt der jeg bare måtte reise hjem for noen dager. Men så hjelper det jo veldig med Skype og Snapchat og alt det der, og plutselig har du kommet til dagen du skal hjem, og da har du jammen overlevd hjemlengselen, og du innser at tiden har faktisk gått veldig fort.

4. Lunsjtider varierer veldig i denne byen. Bare vær klar over at hvis du skal kjøpe mat mellom 11 og 14 på dagen så er det nok stappfullt OVERALT, så bare vær forberedt på køer, gjerne veldig lange.

5. Kjendiser er faktisk bare vanlige mennesker. Hehe, ja hvem skulle trodd det liksom… Neida, men nå når jeg selv har fått møtt endel kjendiser her borte, så har jeg innsett rett etter jeg har møtt de at “wow, det der var bare en person jeg har sett på tv eller i media, som jeg nå har møtt”, og så har det ikke vært så big deal. Men likevel, gang på gang etter det har jeg likevel dratt og stått i lange køer for å møte enda en kjendis, også blir jeg skikkelig gira med en gang jeg ser de, før jeg nok en gang bare innser at det er bare et menneske, haha.

6. Ikke gå inn på butikker hvis ikke budsjettet tillater det. Denne er en farlig en som jeg har brent meg på flere ganger, hehe. Det er jo ingen tvil om at denne byen er full av fristelser, og jeg har rett og slett funnet ut at hvis budsjettet ikke tillater det, så kan jeg ikke gå inn på butikker. Går jeg ikke innom butikker så er jo det ingen problem!

7. Mennesker går enten veldig fort eller veldig sakte. Det er en god blanding av travle businessfolk og turister som skal se ALT i denne byen, og det er ikke alltid en god kombo. Selv foretrekker jeg å holde tempoet til travle businessfolk, og jeg er nå vant til å gå veldig fort i gatene. Dessverre havner jeg ofte bak turister eller folk som bare rett og slett går VELDIG sakte, og det irriterer meg veldig, hehe. Eller når jeg går på fortauet og det kommer fire personer mot meg som bruker hele fortauet, og ikke flytter seg når de møter meg eller andre. Altså sist jeg sjekket er det ikke enveis her, og det gir mye mer mening at dere, som en gruppe med folk, flytter dere litt til siden sånn at jeg, én person, slipper å gå ut i veien for å komme meg forbi… Dette skjer dessverre altfor ofte.

8. Denne byen er virkelig full av muligheter. Jeg har opplevd SÅ mye dette året, og det skjer virkelig noe her hele tiden. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve å jobbe på Fashion Week allerede førsteåret mitt her, men jammen fikk jeg det også. Jeg har møtt mange nye mennesker, sett mye (både kult, gøy, rart og trist), og det har virkelig vært et veldig innholdsrikt år. Det er veldig rart at denne store byen nå er så kjent for meg, og den vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

Her er en video jeg har laget med noen klipp fra byen og skolen, så jeg håper dere liker den! Skru på HD for best kvalitet.

IBS tlbyr ikke bare studier i New York, men også andre steder i verden som Italia, England, Florida og Australia. Mer informasjon om det finner dere her eller på facebooksiden deres her.

New York tid: 21:36.

Det er jo veldig sjeldent jeg legger ut innkjøp nå, så jeg føler nesten det er på tide å vise noe. Tror forresten det er like greit at jeg ikke alltid viser alt jeg kjøper, for de siste ukene har jeg nok kjøpt litt for mye, heheh. Men det er nok ting dere får se etter hvert uansett, for eksempel når jeg snart kommer hjem til mitt kjære kamerastativ og selvutløser. Just like old times ♥

Vel uansett, i går tok jeg turen innom Sephora og Duane Reade for å hamstre inn litt sminke som jeg kan ha med hjem. Sminke er jo mye billigere her, hvertfall alt av drugstore-sminke, så da ble det litt av det så jeg har en stund. Jeg klarte å kjøpe en farge mørkere enn jeg egentlig bruker i foundationen, og en farge lysere i concealeren da, så sånn kan det gå, haha. Vel, jeg har jo blitt litt brunere nå, og håper på å bli enda brunere i løpet av sommeren, så da går det nok fint. Jeg er faktisk alltid blekere i ansiktet og på halsen enn resten av kroppen uansett, så da går det greit å bruke en foundation som er litt mørkere. En lysere concealer syns jeg også går veldig fint for da lysner det opp under øynene litt. Men nok snakk om det, her er hva jeg kjøpte:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Et sett med ulike bronzing produkter, perfekt for sommeren! Settet kostet $39, som jeg syns var en super deal. Jeg kjøpte også inn en flaske av fuktighetskremen jeg bruker fra Benefit, siden jeg ikke får tak i den i Norge (hadde nok vært svindyrt der isåfall). Og så er det min favorittmascara fra L’Óreal, selvom jeg har prøvd andre i mellomtiden så er det alltid den jeg går tilbake til, jeg elsker den. Foundationen og concealeren fra Fit Me-serien til Maybelline har jeg også brukt i ett par år nå og jeg syns de produktene er fantastiske. Jeg endte også opp med noen nye neglelakker fra Essie og Sally Hansen i fine nude- og pastellfarger. Gleder meg til å prøve ut, jeg er så lei av neglelakkene jeg har fra før av.

Merker det var veldig uvant å skrive et slikt innlegg nå, det er jo veldig lenge siden. Men sånn jeg har skjønt er det veldig populært hos mange av dere, så da er det vel greit av og til?

Nå må jeg snart komme meg i seng, jeg skal tidlig opp på bootcamp i morgen! Gleder meg veldig. Mer om det kommer senere ♥

– Noen som har noen av de samme produktene kanskje?

New York tid: 20:51.

Jeg har lenge hatt planer om å kjøpe noe fra Tiffany’s som et minne fra New York, men da jeg brukte en god del penger på å reise hjem nå sist, så fant jeg ut at jeg heller skulle droppe det. Her om dagen våknet jeg til en melding fra mamma om at hun ville spandere på meg noe derfra sånn at jeg har som et minne fra New York fordi hun syns jeg har vært veldig flink og er stolt av meg (felte en liten tåre fra øyekroken da jeg leste det ja♥), så da ble det jammen meg et innkjøp derfra. Virkelig ingen tvil om at mammaen min er best ♥

Jeg forelsket meg i disse øredobbene, jeg syns de er så søte og virkelig et perfekt minne herfra. Det står “Please return to Tiffany & Co New York”.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har det litt travelt i disse dager med tanke på at det kun er 8 dager igjen av skolen og til jeg skal hjem, så bloggingen blir jo litt så som så, men det er jo ikke akkurat nytt fra resten av dette året, haha. Noen innlegg til blir det iallefall, og til og med en video!

– Hva syns dere?

New York tid: 22:12.

På søndag hadde jeg lyst til å ta meg en skikkelig turistdag, og da var det to ting jeg virkelig ville gjøre; gå over Brooklyn Bridge, og ta Staten Island fergen. Jeg har jo gjort begge deler før, men jeg syns det er SÅ fint å gå over broen, og fergen er det seks år siden jeg har tatt. Det var strålende vær og varmt hele dagen, så det var veldig passende vær for det jeg ville gjøre.

Utsikten fra fergen. Jeg vil absolutt anbefale å ta Staten Island-fergen, den er gratis og du får bra utsikt til downtown Manhattan, Jersey City og ikke minst Frihetsgudinnen. Det tar rundt 20 minutter til Staten Island, og da kan du velge om du vil gå ombord på øya eller bare ta fergen tilbake. Det er ikke veldig mye som skjer på Staten Island, men jeg husker fra forrige gang at det absolutt var fint å gå av og se seg rundt på øya. Denne gangen var jeg sulten og ville bare ta fergen tilbake, haha.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fine Lady Liberty! Jeg har aldri vært ombord på den øya, men jeg syns heller det er bedre å se den fra Staten Island fergen enn å gå ombord på selve øya, der har jo du den helt up-close.

Etter lunsj kjøpte jeg ett par magasiner og satte meg i Battery Park (det er rett ved der Staten Island-fergen og Liberty-fergen går). Jeg har virkelig fått sansen for å sitte i parker og lese.

Nå er det jammen plutselig helg igjen! Nå har jeg faktisk bare 7 skoledager igjen før ferie. Det er endel som skal gjøres innen den tid, så nå må jeg bare gjøre en siste innsats og bli ferdig. Men det skal gå fint! Det er forresten veeeldig varmt her nå, for øyeblikket er det 31 grader og jeg er veldig spent på hvordan jeg kommer til å sove i natt. Viften jeg har her er nemlig ikke den beste, så det er ganske varmt her kan man si, haha. Så for de som noen gang har tvilt på at det blir varmt i New York? JA. Det har vel den siste 1,5 måneden her vært et ganske bra bevis på.