Hei dere! Jeg skriver til dere fra samme plassen som jeg har sittet på i hele dag – ved spisebordet. Jeg er nemlig midt oppi en hjemmeeksamen som starter i dag og pågår hele uken, men siden jeg nå har gitt meg for dagen tenkte jeg å oppdatere her, siden det er litt for lenge siden.
// Hey guys! I’m writing to you from the same spot I’ve been sitting at the entire day – by the dining table. I’m in the middle of a home exam that started today and lasts all week, but since I’ve finished for today I thought I would update you, since it’s been a little too long.
Dette innlegget skulle nemlig egentlig komme forrige fredag (treig ja), for på torsdag var det nemlig akkurat ett år siden vi kjøpte leiligheten vår! Så jeg tenkte jeg måtte skrive litt om det her, for jeg husker fortsatt for en fantastisk følelse det var. Vi som egentlig ikke hadde noen forventninger til leiligheten da vi var på visning, for den lå akkurat på budsjettgrensen vår, men så fikk vi den faktisk! Det var verdens beste, og uvirkelige, følelse da megleren ringte og sa at den var vår. Vi trives så utrolig godt her, og jeg føler meg så heldig som har en så fin leilighet som første leilighet, for jeg synes virkelig den er SÅ fin. Spesielt nå som vi er ferdig å pusse opp også. Og ja, det kommer video av leiligheten, det er det første som står på planen når jeg er ferdig med eksamen! Jeg gleder meg veldig til å vise dere hvordan det har blitt her, for det er ganske stor forskjell.
// I was supposed to post this last Friday (I know I’m slow), because on Thursday it was the one year anniversary of buying our apartment! So I thought I had to write a little bit about it here, because I still remember the amazing feeling. We went to look at the apartment without any expectations since it was right at our budget (so we didn’t have much more for a bidding war), but we actually got it! It felt so unreal when the real estate agent called and told me the apartment was ours. Truly the best feeling. We like it so much here, and I feel so lucky to have this amazing apartment as my first. Especially now that we’re done renovating. And yes, apartment tour is coming, it’s the first thing on my to do-list when I’m done with my exam! I can’t wait to show you how it turned out, because it’s quite the difference.
Som jeg skrev i forrige innlegg er ikke motivasjonen på topp akkurat nå, og jeg vet at sånt går i perioder, men det er skikkelig kjipt når jeg først er i en sånn periode. Denne lille perioden med dårlig motivasjon har vært litt verre, og søndagskveld falt jeg litt sammen. Som man gjør av og til. Da var det godt å ha Matias å snakke med, og han hjalp meg å sortere tankene og finne litt mer ut av ting. Det jeg kom frem til til slutt er rett og slett at bloggingen min de siste månedene ikke har vært så mye for min egen del, og da var det bare et spørsmål om tid før jeg ville komme til det punktet jeg er på nå.
Kvalitet over kvantitet er alltid noe jeg har ment har vært viktig, men samtidig har jeg følt at det har vært viktig med regelmessige innlegg her inne, for hvis ikke orker jo ikke folk å lese? Men sannheten er jo at jeg har ikke mange lesere her inne, uansett hvor mye eller lite jeg blogger, og jeg har egentlig aldri brydd meg så mye om det heller. Hovedgrunnen til at jeg blogger er jo fordi jeg liker det, men jeg har mistet litt fokuset de siste månedene. Jeg tror rett og slett at jeg mistet litt gnisten til å blogge, fordi jeg hang meg så mye opp i det at jeg måtte blogge regelmessig.
Jeg må rett og slett gjøre noen forandringer, for hvis ikke tror jeg det hadde endt i at jeg hadde sluttet å blogge helt, og det vil jeg hvertfall ikke. Jeg må gjøre dette fullt og helt for min egen del, og det vil bety mer trykk på kvalitet over kvantitet, men samtidig en litt mer “avslappet” holdning til innleggene mine. Det betyr at det kan gå flere dager uten innlegg her inne, og i noen perioder hvor jeg plutselig finner på litt mer eller har mer på hjertet, kan det komme flere innlegg igjen. Jeg vil ikke slutte å komme med tips, og jeg vil finne tilbake til de litt mer personlige innleggene mine, men har jeg ikke noe å komme med, så vil det ikke komme noe.
Jeg vil nok være mer aktiv på Instagram, for der liker jeg meg veldig godt, så i perioder vil der nok være mer aktivitet der enn her (følg meg @malindh #selfpromo, hehe). Men jeg håper dere fortsatt vil lese her inne, dere få som er her ♥ Og jeg setter veldig stor pris på dere som alltid er her og kommenterer, det er så koselig. Og så må dere gjerne komme med tips om det er innlegg dere vil lese, det kommer alltid godt med uansett! Jeg har vært her i snart 9 år, og jeg vil ikke forsvinne med det første.
Jeg kom over denne videoen på Twitter her en dag, og følte nesten jeg måtte skrive et innlegg om det, rett og slett fordi jeg kjente meg så mye igjen i det hun sa om vår generasjon, Millennials. Jeg er sikker på at uansett hvilken generasjon man er fra, så har man gått gjennom noen år med litt stress, for eksempel i starten av 20-årene, med tanke på økonomi, studier, jobb osv. Men jeg tror absolutt at der kan ligge litt mer stress med vår generasjon, mye pga presset som kommer fra den store rollen sosiale medier har i livet vårt.
Som hun sier i videoen så viser studier at vår generasjon, millennials, føler seg stresset i over seks timer hver dag. SEKS timer!! Det er så mye det! Og når jeg tenker over det selv høres det ganske riktig ut. Vi er jo så unge og har hele livet vårt foran oss, men vi vet jo aldri helt hvordan livet kommer til å bli. For meg er det nok mye av den uvissheten som stresser meg. “Tenk om” eller “hva hvis”. Min største drøm er jo at jeg ender opp med en jobb som jeg stortrives med, som jeg kan leve godt av, og at jeg har stiftet familie som jeg fint kan ta vare på. Penger er absolutt ikke alt, men det er jo ikke tvil om at det hjelper mye å ha god økonomi, og jeg kan jo ikke la være å håpe at økonomi ikke vil være noe problem når jeg er eldre.
Selv om jeg klarer meg fint økonomisk, kan jeg ikke la være å bekymre meg heller nå som vi har boliglån og andre økonomiske forpliktelser. Vi hadde aldri kjøpt leilighet om vi ikke visste at vi klarte å betale, og det er en grunn til at vi satte en grense på hvor mye vi var villig til å betale. Likevel kan jeg jo ikke la være å bekymre meg litt heller. “Tenk om” det plutselig skjer noe som gjør at vi må bruke masse penger. På bursdagen min var vi i byen for å shoppe litt av det jeg hadde fått i bursdagspenger, men jeg klarte nesten ikke kjøpe noe for jeg var redd for at jeg kanskje kom til å trenge de pengene til noe viktigere senere. Jeg vet jo at den tankegangen bare er en del av det å bli voksen og det økonomiske ansvaret vi nå har, men det er slitsomt også å tenke på den måten, og det ødela egentlig en del av bursdagen min, min egen tankegang.
Er det én ting jeg gjerne skulle visst om fremtiden, så er det om det kommer til å gå bra. Jeg regner med det gjør det, men jeg kan jo ikke la være å bekymre meg og stresse litt likevel. Som sagt, jeg hater den uvissheten og å ikke helt ha kontroll. Man kan jo aldri ha kontroll på fremtiden, og det er jo det som er spennende, og skremmende. Det vi kan gjøre er å fortsette å jobbe hardt, nyte livet som det er nå, og ta en dag om gangen.
Noe jeg gjør hver dag er faktisk å lese tidligere innlegg jeg har skrevet, siden det kommer opp på Facebook hva jeg la ut samme dagen tidligere år. I det siste har det vært mange innlegg fra ett år tilbake, for da blogget jeg jo ganske mye siden jeg nettopp hadde startet å blogge igjen og hadde mye på hjertet. Når jeg ser tilbake på de innleggene er jeg faktisk veldig fornøyd med de fleste av de, og syns jeg skrev ganske bra. Og jeg kan ikke la være med å sammenligne med bloggingen min nå. Skriver jeg dårligere nå, eller er det bare vanskeligere å se det selv?
Jeg husker jeg tenkte det samme for ett år siden også, da leste jeg en del innlegg fra noen år tilbake, og syns jeg hadde så mange gode innlegg. Jeg tenkte ikke på den tiden at jeg skrev så bra, siden jeg nettopp hadde startet igjen og kanskje var litt ute av trening. Det har fått meg til å tenke at jeg kanskje bare ikke blir fornøyd? Dette har egentlig ingenting å gjøre med selvtilliten min, for den er god den, men kanskje det er bare det at jeg blir litt blind på eget arbeid? Jeg vet jo at bloggingen ikke er like god som den var for ett år siden, for jeg bruker langt ifra like lang tid på den, men det vet jeg at jeg må forbedre.
Jeg skriver ikke dette innlegget fordi jeg mener jeg skriver kjempebra, eller for å få fine kommentarer fra dere, men det er rett og slett bare noe jeg har tenkt litt på i det siste. For jeg får mange fine kommentarer fra dere, og det setter jeg større pris på enn dere vet, men det er liksom noe med å ta det til seg. Og dette tror jeg gjelder alle. Det er mye snakk om at man skal være fornøyd med kroppen sin, og det er veldig viktig, men jeg syns også det er viktig å være fornøyd med arbeidet man gjør. Ikke på den måten at du ikke trenger å gjøre noe mer, for det er viktig å fortsette å arbeide hardt, men en klapp på sin egen skulder må man huske på en gang i blant.
Jeg vet ikke om dette innlegget ga mye mening for dere i det hele tatt, men poenget er at man må jobbe hardt, men også huske å gi seg selv et klapp på skuldra og ikke ha skyhøye forventninger til seg selv!
God kveld, dere ♥ Ett par dager siden sist nå, men i går glemte jeg helt av tiden etter jobb, og det har jeg forsåvidt gjort i dag også, for jeg hadde ikke tenkt å skrive så sent. Det er jo ikke akkurat mange som sitter og leser blogg på en lørdagskveld, hehe. Jeg koser meg i eget selskap nå, og syns det er så deilig med slike kvelder.
En ting jeg har tenkt endel på i det siste er hvor sykt følsom jeg er. Jeg har alltid vært veldig følsom, men jeg har bare tenkt mye på det i det siste, og jeg vet ikke helt hvorfor. Spesielt denne uken har det vært SÅ mye følelser, sånn er det jo når det er den tiden på måneden, men denne uken føler jeg bare at det har tatt helt overhånd. Eller så er det bare at jeg har tenkt mer over det. Det er jo en god ting også det, men noen ganger irriterer følsomheten meg skikkelig. Som at jeg ikke klarer å krangle med noen uten å begynne å gråte, eller at hvis jeg er veldig sliten og trøtt kan jeg begynne å gråte for ingen grunn. Veldig travelt til tider altså, hehe.
Jeg har jo blitt ganske vant til det nå etter snart 23 år på denne jorden, men det er likevel noe jeg prøver å jobbe med. Følsomheten fører til mye bekymringer og dårlig samvittighet, som igjen tar mye energi fra meg. Men alt kan jobbes med, og jeg prøver alltid å ta meg sammen når det er skikkelig ille. Noen andre som er like eller? Hjelper alltid litt å vite at man ikke er den eneste, haha.
Nå skal jeg ta meg en lang, varm dusj, og så satser jeg på tidlig kveld. Jeg er SÅ trøtt! Håper lørdagen deres er fin ♥
Jeg føler det kanskje er litt sent å snakke om fjoråret nå når vi er i februar, men her om dagen fant jeg meg i å tenke på hvordan året som gikk egentlig var. Rett og slett reflektere over året, for jeg føler 2017 var et såpass viktig år for meg at jeg må reflektere litt.
I januar i fjor var jeg sliten. Jeg har jo nevnt det (sikkert litt for mange ganger) før at 2016 var et tøft år for meg, ett av de tøffeste noen gang. Så da det nye året kom og jeg var ferdig som butikksjef var jeg rett og slett veldig sliten. Jeg hadde ikke noen nyttårsforsetter for 2017, men jeg visste at etter det året jeg hadde hatt, skulle dette være året jeg satt meg selv først. Rett og slett leve, og gjøre ting for meg selv. Oppleve, tilbringe tid med venner og familie, og ta vare på kroppen min.
Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg sier at 2017 var et bra år for meg, for jeg vet godt hvor fælt det året var for andre. Sånn vil jo det alltid være, det vil alltid være noen som ikke opplever året så bra, men det er kjip når folk som står deg nært ikke har det bra. Så der har jo selvfølgelig vært tider på året der ting ikke har vært så bra, men likevel må jeg tenke på det jeg hadde som mål for året: å gjøre ting for meg selv. Og så er det jo det at jeg kan naturligvis ikke la være å sammenligne fjoråret med året før, og da var det uten tvil et mye bedre år. Og jeg føler virkelig at jeg nådde målet mitt. Ja, jeg har brukt mye penger på reise og shopping, men herregud så gøy jeg har hatt det og så mye jeg har opplevd! Det trengte jeg virkelig. Jeg har vært på turer både med venner, kjæreste og familie, blitt kjent med nye folk, jeg har hatt en god treningsrutine gjennom hele året, og vi kjøpte leilighet?? Det skjedde så mye i fjor som jeg aldri hadde sett for meg på starten av året. Familien min flyttet ut av landet, hvor stort er ikke det liksom?! Det skjedde forsåvidt ikke helt før nå på nyåret, men vi visste jo om det i store deler av fjoråret.
Om noen av dere som leser dette hadde et crappy år i fjor, så vil jeg bare be dere om å værsåsnill gjøre mer for dere selv dette året. Ta vare på deg selv, gi litt faen, gjør ting som gjør deg glad, og omgi deg bare med folk som vil deg godt og har en positiv påvirkning. Så lover jeg deg at mye er gjort bare der.
Det målet mitt med daglig blogging var ingen problem å holde, helt frem til jeg fikk influensa. Slike ting skjer alltid på veldig dårlige tidspunkt, for min del på starten av året når jeg er full av motivasjon og vil gjøre alt mulig. Det gikk fint å blogge de første dagene jeg var syk fordi jeg hadde bloggmateriale, men på et tidspunkt måtte jo det gå tomt, og jeg orket rett og slett ikke noen halvskrevne innlegg om noen klær på nettet jeg syns er fine. Så da ble det heller stille her i noen dager.
Jeg hater når jeg ikke får prestert, og sånn har det altså blitt denne uken med den influensaen som ikke vil gi helt opp. Lite blogging, ingen ny video, og selvfølgelig ingen trening, som jeg nå omtrent har abstinenser etter siden jeg har savnet treningssenteret mens jeg har vært bortreist, og siden planen var å begynne på nytt treningsprogram denne uken.
Jeg har altså ikke friskmeldt meg helt enda, for jeg kjenner at formen ikke er der. Jeg var på jobb i går og da merket jeg det veldig, og det gjør jeg i dag også selvom jeg for det meste har styrt på i leiligheten, og bittelitt farting ute. Så jeg holder meg på sofaen i kveld og skal ta det med ro i morgen også, og da håper jeg virkelig det holder. Denne influensaen er virkelig en skikkelig b***h.
Jeg slutta egentlig med hele den nyttårsforsett-greia for noen år tilbake, da det rett og slett ikke virket på meg. Ofte ender det opp med at man setter seg helt urimelige mål, som du holder i en uke eller en måned, og så er det tilbake til gamle vaner. Etter hvert som jeg har vokst opp har jeg liksom skjønt at 1. du trenger ikke et nytt år for å sette deg mål, og 2. du må sette deg mindre mål som er mer realistisk for deg og din livsstil. Ta ett steg om gangen, og sett deg delmål om du har større mål du vil oppnå. Jeg skal love deg at det gjør det en hel del enklere.
Jeg har tenkt litt selv på hvilke mål jeg vil sette for dette året, og jeg tenker fortsatt egentlig, og syns det er fint å holde målene for meg selv. Likevel har jeg faktisk satt meg ett nyttårsforsett i år, som jeg vil dele med dere. Jeg må slutte å se så mye fremover. Det er rett og slett noe jeg gjør altfor mye, jeg ser så mye fremover at jeg glemmer å være der jeg er akkurat nå. Jeg tror at det å være i øyeblikket er noe vi generelt er dårlig på for tiden, og det har jo litt å gjøre med at vi gjerne sitter litt for mye med telefoner og lignende, men det er egentlig ikke det som er problemet mitt, selv om det definitivt også er et forbedringspunkt.
For å forklare litt mer hva jeg mener med mitt problem da: Jeg går hele tiden og gleder meg til ting som skjer fremover, at jeg føler jeg ikke helt nyter hvor jeg er der og da. Det er jo veldig fint å glede seg til ting, men ikke så mye at man glemmer av det som skjer før, der du er nå. For eksempel i adventstiden gikk jeg og gledet meg til jul, i julen gikk jeg og gledet meg til nyttår, og rundt nyttår gikk jeg og gledet meg til vi skulle reise til Haag, og nå gleder jeg meg til å komme hjem igjen. Jeg koser meg her og det er så fint å være i en storby hvor det skjer litt mer, men jeg har tenkt litt for mye på hvor “lenge” jeg er borte fra leilighet og kjæreste. Men som sagt, det er et nyttårsforsett som jeg jobber med, og jeg vet jo at når jeg kommer hjem igjen kommer jeg til å savne ting herfra.
Så det var mitt nyttårsforsett, og litt om mine tanker rundt det! Har dere satt noen nyttårsforsett?
Tenk at det kun er to dager igjen av 2017, det forbauser meg virkelig. Jeg går alltid inn i et lite “refleksjonsmodus” på slutten av året, og tenker over året som har gått. Det er jo ufattelig mye som har skjedd dette året, både på godt og vondt. Slik er det vel hvert år egentlig, man har jo alltid oppturer og nedturer. Jeg har heldigvis hatt et bedre år enn i fjor, og jeg har gjort mer av det jeg selv har hatt lyst til. Jeg har reist, trent mye, og bestemte meg for å ikke starte studiene helt enda, rett og slett fordi jeg ikke var klar for det. Jeg har stolt på meg selv og valgene mine, og det er jeg veldig glad for. Når jeg tenker på folkene jeg har i livet mitt, så tenker jeg at det nå er riktig. Jeg har bare gode folk i livet mitt, og det er så viktig. Jeg har blitt kjent med nye mennesker, fra flere steder i verden.
Jeg blir alltid VELDIG motivert i starten av et nytt år, og jeg syns det er kjempekjekt. Jeg elsker å ta farvel med året som har vært, og jeg føler det bare åpner seg en hel verden av muligheter i det klokken slår midnatt på nyttårsaften. Det som er viktig er jo å holde motivasjonen gående, også etter januar. Og det føler jeg at jeg har blitt flinkere til for hvert år som går. Denne gangen føler jeg meg mer klar enn noen gang, og det er jo kanskje litt fordi jeg skal ut og reise allerede på tirsdag. 2017 var jo året for reising for min del, og jeg elsker det virkelig. Hadde bare lommeboka tillatt det enda oftere, hehe.
Juletiden er for veldig mange fylt av stress, og det forstår jeg veldig godt. Det er mye som skal gjøres, gaver skal ordnes, familie og venner skal besøkes, og jobb/skolearbeid må gjøres før ferien. Stresset er jo ikke til å unngå rett og slett. Likevel blir jeg mer og mer sjokkert hvert år over hvor mange som lar stresset gå altfor langt, og ikke minst lar det gå utover alle andre. Spesielt den siste uken har jeg, som jobber i butikk, virkelig fått gjennomgå av stresset til folk.
Folk må virkelig roe seg ned, og selv om det er lettere sagt enn gjort, må folk i det minste slutte å la det gå så mye utover andre. Selv syns jeg vanligvis det er veldig koselig å jobbe i julen, for det er så mange glade kunder som kommer og handler, og det er så hyggelig å hjelpe de å finne gaver og ønske de en god jul på slutten av handelen. Men den siste uken har jeg møtt så mange sure kunder at jeg på enkelte tidspunkt har mistet helt motet! Hvor er julestemningen?! Kort fortalt har jeg fått kjeft for at jeg ikke har tid til å pakke inn gavene (når det er lang kø og mange kunder i butikken, og de selvfølgelig kan få med gaveesker eller papir), og ene gangen fikk jeg kjeft for at jeg var alene i butikken (to var syke den dagen og det var bare en halvtime til det kom flere på jobb). Have some patience PLEASE.
En kollega av meg hadde også en kunde som ble sur fordi vi ikke hadde samme tilbud som Kitch’n (altså???), og jeg fikk også kjeft fordi jeg ikke kunne gi ei dame halv pris på en bukse som var en del av et sett til pakkepris, og hun allerede hadde kjøpt overdelen for noen uker tilbake. Nei, hun forsto virkelig ikke hvordan vi kunne selge noe som helst i butikken. Alt dette er bare noen få eksempler på hvor sure og urimelige kunder har vært mot oss, og jeg bare forstår ikke hvordan folk kan oppføre seg sånn. Spesielt nå i julen!! Bare vær takknemlig for at det står noen i disse butikkene sånn at du får kjøpt de julegavene i det hele tatt.
