Hei! Det tok ikke lang tid før jeg måtte skrive et nytt innlegg, jeg har nok savnet bloggen mer enn jeg trodde. Jeg satt iallefall igjen med en god følelse etter innlegget jeg skrev igår, og tilbakemeldingen jeg har fått i ettertid kan jeg heller ikke klage på. Jeg vil ikke love noe for hvordan det blir fremover, jeg må ta det i mitt eget tempo og finne en balanse. Men jeg er glad for å ha startet igjen!
Jeg har fortsatt noe å vise dere fra New York, og det er da jeg var på bootcamp med selveste Kayla Itsines! Jeg vet ikke hvor mange av dere som har hørt om henne, men hun blir mer og mer kjent nå, har jeg merket. Jeg begynte å følge henne for over ett år siden, og i januar startet jeg på treningsprogrammet hennes, som jeg trente i tre måneder. For dere som ikke vet hvem hun er, så er hun en personlig trener fra Australia som har laget et treningsprogram som heter Bikini Body Guide som varer i tre måneder, og hun har også et til som du kan trene når du er ferdig med det første programmet. Det er ikke gratis, men for min del var det verdt pengene og jeg syns det fungerte veldig bra. Sjekk for eksempel instagrammen hennes (@kaylaitsines) for inspirasjon og ulike transformations hun legger ut av folk som har trent programmet hennes. Det var ingen tvil om at jeg måtte dra på bootcampen hennes da hun kom til New York, så det var perfekt at det var helgen før jeg flyttet derfra.
Det var SÅ tungt (ikke overraskende ettersom øktene hennes er tunge), men veldig gøy og motiverende å være med på! Og ikke minst var det utrolig gøy å endelig få møte min “personlige trener” fra Australia. Hun snakket også mye om kroppspresset som er i dag, og at det hun syns er viktigst er at man selv er fornøyd og komfortabel med kroppen sin, og ikke sammenligner seg med alle andre. Og det er jo det som er viktigst, å trives i sin egen kropp.
Dette var den siste “store” opplevelsen jeg hadde i New York, og det var virkelig en bra avslutning. Jeg tenker å etter hvert lage et lite oppsummeringsinnlegg om året mitt i New York. Jeg føler jo jeg har opplevd ganske mye!
Hei! Wow, det er mildt sagt veldig rart å skrive her nå, tre måneder senere. Sist jeg skrev her var i New York, 23. juni (amerikansk tid iallefall), dagen før jeg flyttet derfra. Det var aldri planen at det skulle gå så lang tid før jeg skrev et nytt innlegg igjen, men for å være helt ærlig så vet jeg ikke hva planen var engang. Jeg har vel ikke hatt noen plan for bloggen egentlig. Det tok jo noen dager før jeg kom meg helt til rette hjemme, og etter det var det liksom litt sånn “hva gjør jeg nå da?”. Altså hva har man å blogge om når man plutselig bor i Ålesund, og ikke New York? Hva skjer her som er interessant å blogge om? Og der er jeg litt fortsatt.
Hverdagen min består av jobbing på Cubus og trening. Det er stort sett det. De aller fleste nære vennene mine har flyttet bort for å studere (bortsett fra Sara heldigvis, haha) og kjæresten min er i Forsvaret. Så ja, livet mitt er ikke sykt spennende, og da står jeg litt fast på bloggingen også. Jeg aner ikke hvordan skjebnen for bloggen er nå, hva skal jeg gjøre med den? Jeg kommer såklart ikke til å slette den, jeg har for mange minner her, men skal jeg bruke den? Problemet er bare at hvis jeg skal begynne å blogge igjen, så vil jeg det skal være kvalitet. Jeg vil ha gode bilder, og gode innlegg, og jeg vet at det tar mye tid og innsats. Det største problemet jeg ser nå er egentlig det at jeg gjerne skulle hatt en personlig fotograf, haha. Det er begrenset hvor mye man får til med selvutløser og kamerastativ, føler jeg. Jeg føler meg rett og slett litt stuck. Og så er det tider der jeg syns det er deilig å ikke føle noe forpliktelse til bloggingen lenger, men så er det også tider der jeg får skikkelig kick og har skikkelig lyst å blogge. Men hvordan starter man igjen etter en så lang pause, og en så stor endring på livet?
Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil frem til med dette innlegget, men det føles godt å skrive igjen. Uvant, men godt. Så får vi se hvordan det føles ut etterpå, og i morgen. For nå når jeg sitter her og skriver, så bare dukker det opp flere ting jeg gjerne vil skrive om. Det er vel naturlig at det blir sånn etter tre måneder uten, og generelt lite blogging gjennom hele året.
