Det var i 2009 jeg opprettet denne bloggen, av den grunn at jeg ville prøve en siste gang og se om det var noe for meg (jeg hadde hatt noen andre blogger før den tid). Det var mange som blogget på den tiden, men det var vel året etter det virkelig tok av. Da var det mange av vennene mine som begynte å blogge, og blogg var virkelig stort for ungdommen. Mange som blogget, mange som leste. Jeg husker jo hvor store lesertallene til de på topplisten var. Blogg er nok enda større nå, men på en HELT annen måte. Det er en stor bransje, det er markedsføring, og det er mange som lever godt av det. Men et eller annet sted på veien var det noe som gikk galt. Noe forandret seg. Husker dere hva en typisk rosablogger var før? Det var outfits og innkjøp, og en god dose hverdagsinnlegg på mange. Og det var der jeg var selv på mange måter, for det var jo det jeg var interessert i. Hva er en rosablogger nå? Botox, fillers og clickbait?* Alt for å tiltrekke seg flest mulig lesere og tjene mest mulig. Det blir så feil, men det er jo dessverre sånn det har blitt. Og jeg finner meg selv i å trykke meg inn på sånne innlegg selv av og til, for vi er jo nysgjerrige. 
*Jeg drar ikke alle under en kam her altså.
 

Og det er en av tingene som stopper meg fra å komme tilbake til bloggverdenen. For en stor del av meg vil virkelig tilbake, det var jo en stor del av livet mitt i mange år, men det er så mye som har forandret seg. Det skal være så perfekt. Det er ingenting i veien med å holde det positivt og å være en plass der folk kan trykke seg inn og lese om fine ting, men når skulle det slutte å være ekte? Hva er galt med å være ekte? Det skal være perfekte bilder i perfekte innlegg om et perfekt liv. Og det går vi inn og leser, jeg leser jo mange sånne blogger. Jeg bare savner den tiden der man skrev akkurat det man tenkte på, med noen enkle bilder til. Det var jo der det startet, det var der det ble stort. Webkamerabilder, husker dere det? Det var ikke kjempegod kvalitet på akkurat, men ville man legge ut det så la man det ut. Eller helt enkle speilrefleksbilder. Det var bedre kvalitet på, men det var enkelt, det var ikke retusjert og det var ikke mye redigert heller. Jeg føler det var mange flere som leste blogg da? Det var mer leservennlig og flere som kommenterte. En større interesse kanskje? Det får meg til å tenke at folk kanskje mistet interessen da det ikke var så ekte lenger. Men dette er bare noen av mine tanker og min opplevelse av bloggverdenen, det kan godt hende de fleste tenker noe helt annet. Og det er lov. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tenker ofte på hvor mye jeg har lyst å blogge, men jeg vet ikke helt om jeg finner min plass her, sånn det er nå. For, selv om dette er litt dobbeltmoralsk, vil jeg gjerne lage innlegg av kvalitet. Jeg vil ikke fremstille livet mitt som helt perfekt, for det mener jeg blir feil med tanke på at det er en blogg som handler om meg, og alt er ikke perfekt i livet mitt. Ingen har et perfekt liv. Men jeg savner å ha en plass å skrive, jeg savner å ta bilder, og jeg savner dette samfunnet. Er det i det hele tatt mye til samfunn lenger egentlig? Jeg vet ikke, og jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget engang. Dette er bare ting jeg har tenkt på i sikkert over ett år nå, og det var på tide å få det ut. Så får vi bare ta det derfra. 

– Hva tenker dere om dette? Om noen leser dette i det hele tatt, hehe…