Jeg har jo ikke lagt skjul på de siste ukene at jeg har vært skikkelig påvirket av mørketiden den siste tiden, jeg har rett og slett bare vært lite motivert og slitt med å komme meg på trening eller ut for å ta bilder, rett og slett fordi det har vært altfor deilig å sitte under teppet på sofaen. Det er jo ganske klassisk på denne tiden, og jeg vet det er mange som sliter med det samme, men likevel slår det meg like hardt hvert år. 

Men så for noen dager siden var det plutselig noe som snudde, og jeg vet ikke helt hva som gjorde det, men jeg fikk plutselig en helt ny motivasjon. Plutselig tenkte jeg bare at nå må jeg faktisk skjerpe meg og at jeg ikke kan holde på sånn lenger. Så nå har jeg en helt annen innstilling enn det jeg hadde for kun en uke siden, og i går og i dag har jeg kommet meg opp av sengen før klokken 08, og det er så deilig! Jeg er jo egentlig A-menneske, så jeg blir stressa om jeg sover til lenger enn halv ni på ukedagene, haha. Jeg ble ekstra motivert da jeg så at det hadde kommet nye økter i treningsprogrammet mitt også. Tidligere har jeg begynt på nytt etter 12 uker fordi det ikke har vært flere økter, men nå har det kommet 12 nye uker og det er så gøy! Jeg hadde egentlig begynt på uke 5 nå, men spolte frem til uke 13 siden jeg allerede har fullført de 12 ukene to ganger før. Storkoser meg på trening altså! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

​- Hvordan går det med dere i denne mørketiden?

Jeg har egentlig en viss tidsramme jeg vil holde meg innenfor når det kommer til blogging, og dette er egentlig altfor sent for min smak, men så har det vært så utrolig dårlig blogging fra meg de siste ukene, og oppimot ingen mer personlige innlegg. Så da tenkte jeg at dette kunne være et bra tidspunkt å skrive et innlegg fra hjertet, selv om det sikkert blir veldig få som leser det på denne tiden av døgnet.

Jeg sitter for øyeblikket i sofaen i stua vår, i vår nye leilighet. Det er fortsatt en merkelig følelse, og jeg lurer litt på når det kommer til å føles vanlig ut, og når jeg kommer til å slutte å tenke på hvor takknemlig jeg er for leiligheten. Jeg håper det aldri skjer, for takknemlighet er en viktig følelse, men jeg vet at ting etterhvert blir så “normalt” at man slutter å tenke over det. Det skjedde jo da jeg flyttet til New York, og den siste tiden der borte tok jeg dessverre ting veldig for gitt. For bare noen måneder siden hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å eie en leilighet på slutten av dette året, og her sitter jeg da. Med et stort boliglån, men med en fantastisk leilighet sammen med han jeg elsker. Og jeg føler meg så heldig. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi har bodd i kjelleren til foreldrene hans i ca. 1,5 år, og det har gitt oss muligheten til å spare til leilighet, og leve et veldig godt liv. Vi er så heldig som har fått gjøre det, og selv om det til tider har vært frustrerende å for eksempel dele bad med flere, har det jo vært veldig fint også. Jeg har nok kommet mye nærmere min svigerfamilie enn det man vanligvis gjør når man er på besøk titt og ofte. Og ikke minst dager det har vært et skikkelig ork å lage middag, og de har kommet ned og spurt om jeg vil spise middag med de. 

Det er jo ekstra stas med sin første leilighet, og jeg finner meg selv i å smile av små ting som at vi i går tok fredagstacoen foran tv-en, eller når vi lager handleliste for den kommende uken, eller når jeg står opp og det lukter kaffe i hele leiligheten fra da Matias sto opp og det faktisk lukter godt, til tross for at jeg hater smaken av kaffe. Og at det er så fint å ha familien min på besøk her, selv om det fortsatt føles rart at de er på besøk i mitt hjem, og ikke omvendt. 

Jeg vet ikke om det er mange av dere som leser dette som sparer til bolig selv, isåfall vet jeg veldig godt hva dere går gjennom, men det er verdt det til slutt, selv om det kan føles ut som en evig lang prosess. Vær flink å spare, men ikke glem å leve litt også, det er viktig det og ♥

Det er jo ingen tvil om at denne tiden på året er vanskelig for “oss bloggere”, da det er så lite dagslys. Spesielt akkurat den tiden vi er inne nå, når det nettopp har begynt å bli tidlig mørkt og det er litt å venne seg til. Kameraet mitt er ikke rørt på noen dager, og det er nok en blanding av det at jeg har flytting på hjerna og at det blir så innmari tidlig mørkt. Derfor blir motivasjonen deretter også, men jeg skal virkelig prøve å skjerpe meg altså, jeg liker ikke når det blir slik! 

Nå når vi har kjøpt oss leilighet (som jeg tydeligvis ikke kan få nevnt nok, haha), tenker jeg mye på hvor mye ting kan forandre seg på måneder og år. Det å ha kjøpt leilighet ser jeg virkelig på som en stor bragd, og det er noe jeg er så utrolig takknemlig for. Det er fortsatt ganske uvirkelig for meg, og denne uka går så utrolig sakte frem mot overtagelse på mandag! Vi har fått pakket ned en god del allerede, og det er så godt å få ryddet opp i tingene mine, det samler jo seg opp mye skrot gjennom årene. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da jeg så gjennom “På denne dagen” på Facebook i dag, som jeg gjør hver dag, kom det opp et blogginnlegg fra 2013 der jeg hadde skrevet en liten tekst som jeg er veldig fornøyd med. Jeg brukte den også i et innlegg for nøyaktig to år siden, der jeg vurderte hva jeg skulle gjøre med bloggingen. Nå når ting er i ferd med å forandre seg mye igjen, av den grunn at vi har kjøpt oss leilighet, tenkte jeg det var på sin plass å dele den nok en gang: 

“Jeg liker å tro at alt skjer for en grunn. Det er mening med alt som skjer, og jeg liker å tro at alt som skjer er for å føre oss til en vei som er mye bedre. Jeg hadde aldri sagt dette for ett år siden, men nå tror jeg dette, nettopp på grunn av alt som har skjedd. Hvis negative ting på veien fører til at vi blir lykkeligere med tiden, så er det vel verdt det? Det er jo sånn man burde tenke isåfall, om livet ser litt negativt ut. Ja, alt skjer for en grunn.”

Denne skrev jeg noen måneder etter en ganske sucky periode, og når jeg ser tilbake på det nå er jeg jo så takknemlig for at alt det skjedde. For hvis ikke hadde jeg ikke vært der jeg er den dag i dag. Og jeg håper det lille avsnittet kanskje kan hjelpe noen av dere også ♥

Vi snakkes i morgen, da skal jeg være tilbake med noen nye bilder for en gangs skyld! 

Jeg føler meg veldig heldig som aldri har blitt mobbet, jeg kan jo bare prøve å forestille meg hvor dritt det faktisk er. Jeg syns liksom det har vært ille nok å bli rakket ned på. Jeg får virkelig vondt inni meg når jeg leser om folk som blir/har blitt mobbet, jeg kan bare ikke forstå hvordan noen er i stand til å holde på slik, og det er så ufattelig urettferdig at noen blir mobbet. Da jeg så dagens episode av Bloggerne i dag tidlig stakk det veldig inni meg, for da fortalte Espen Hilton enda mer om hvordan han hadde det da han ble mobbet, og hva han tenkte da han ville ta livet sitt. 

Jeg syns det er ille nok med mobbing på ungdomsskolen og videregående, men det som jeg virkelig ikke forstår er at det er mye mobbing på barneskolen. Hvordan i alle dager er det mulig, hvordan er barn i stand til å gjøre sånt? Hvor er foreldrene? Når jeg tenker tilbake på barneskolen tenker jeg bare lek, iallefall de aller første årene, kanskje ikke så mye de to siste da man begynte å nærme seg ungdomstid. Jeg husker vennskap, og at vi hadde jo lært at man ikke skulle mobbe, man skulle ikke rakke ned på noen, uansett. For min del var det derfor en selvfølge å ikke gjøre det. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det gjør bare så utrolig vondt inni meg, når jeg tenker på at barn kan gjøre sånt. Det blir så vanskelig å forstå. Hvorfor har ikke de barna som mobber, forstått at det skal man ikke gjøre? Hvorfor vil ikke de akseptere at folk kan være annerledes, at alle må kunne være seg selv? 

Nei, jeg kommer aldri til å forstå det altså. Alt jeg kan gjøre er å håpe. Håpe at de som mobber kan slutte, at de som ser mobbing sier ifra, og at lærere og foreldre gjør noe med det, uansett hvilken alder mobberne er i, for det skjer på barneskolen, ungdomsskolen, videregående, og til og med i voksen alder. Og så vil jeg anbefale dere å se kveldens episode av Bloggerne på TV2 Livsstil 21.30 i kveld, der Espen Hilton forteller om sin sterke historie. 

Jeg er egentlig i fullstendig skrivesperre for tiden, og det må jeg si dere er ufattelig frustrerende når jeg har så mange idéer til ting jeg vil skrive om. Det er bare en periode der jeg rett og slett ikke vet helt hvordan jeg skal sette ord på ting. Når man er glad i å skrive er det noe av det mest frustrerende man kommer ut for altså. Jeg ville egentlig skrive litt om forhold i dette innlegget, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle starte innlegget, så nå tenker jeg at jeg bare må hoppe i det. Ettersom jeg overnattet hos mamma i helgen kom jeg litt inn på tanker om ulike typer forhold. Jeg føler jo jeg har sett ganske mange ulike typer forhold i løpet av livet mitt, og at jeg har sett en del ikke fullt så sunne forhold. Alle forhold er jo ulike, og det syns jeg er veldig fint egentlig, alle må jo finne ut hva som passer for de. 

Som sagt sov jeg i leiligheten til mamma og de i helgen, og jeg vet ikke om noen syns det er rart siden det kun er fem minutter unna der jeg bor og at det dermed er veldig lett og kjapt å komme seg dit. For min del var det fordi jeg ville tilbringe mer tid med mamma og Stella siden de flytter ut av landet om noen få måneder, pluss at jeg skulle være litt barnevakt, og senere kjøre de på flyplassen. Og så er det jo godt å savne kjæresten litt også, selv om vi ikke var så lenge borte fra hverandre. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det jeg egentlig vil frem til med dette innlegget er at jeg har sett flere forhold opp gjennom årene der partene omtrent ikke kan være borte fra hverandre, og det å reise vekk uten den andre ikke er mulig, eller spise middag alene. Både for meg og Matias var det veldig viktig for oss da vi ble sammen at vi ikke skulle droppe vennene våre, og at vi skulle være selvstendig selv om vi er et team. Det er så viktig å være sin egen person selv om man er i et forhold! Vi startet jo vårt forhold med et avstandsforhold på ett år, og det fikk oss virkelig til å sette pris på tiden vår sammen.

Det er trist når folk i forhold dropper vennene sine, men jeg har sett det så mye opp gjennom årene at jeg ikke orker å bry meg om det lenger. Jeg kan vel egentlig ikke omtales som en kjempesosial person, for meg går det veldig i perioder av og til, men vennene mine er uansett veldig viktig for meg, selv om jeg ikke alltid ser de så ofte. Jeg har jo reist endel i år og vært borte fra kjæresten min, og jeg har hatt noen fantastiske opplevelser, og så er det alltid veldig fint å da komme hjem til kjæresten min igjen. Det er bare sunt å savne hverandre, og ikke minst sunt å ikke være med hverandre 24/7! 

Dette innlegget ble veldig rotete og kunne sikkert vært formulert mye bedre, men dette er bare noen av mine tanker om forhold og venner osv! 

Husker du da du begynte i 1. klasse på barneskolen og du så opp på de store 5. klassingene og 7.klassingene? Eller da du begynte på ungdomsskolen og du så opp på de store, skumle 10. klassingene? Men plutselig er du der selv, og da skjønner du at du er jammen ikke så veldig stor altså. Jeg er nå 22 år gammel, og jeg føler fortsatt ikke den følelsen der tar slutt. Som barn tenkte jeg at etter man fylte 20 da er man virkelig VOKSEN og da har man hus og barn. Så er jeg her plutselig selv, og jeg er så langt unna det der, haha. 

Men voksen er jo jeg faktisk, og det er ofte litt vanskelig å innse. Jeg syns det er så rart å tenke på at folk på min alder begynner å bli ferdigutdanna, eller får barn og hus. Det føles liksom så langt unna for meg? Jeg hadde jo hatt en bachelor nå om jeg hadde fullført studiene i New York, eller studier i Norge. Men det er jeg faktisk veldig glad for at jeg ikke har enda, for jeg hadde ikke vært klar til å være ferdig med utdanning nå og skulle begynt i en fast jobb, jeg er liksom ikke der enda. Så det at jeg ikke har begynt på studiene mine stresser jeg ikke med. Det betyr ikke at jeg skal vente i flere år med å studere altså, jeg vil jo begynne neste år om jeg finner ut hva jeg vil. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er bare så rart, når man tenker over det, hele den greia med å bli eldre. At du stadig ser opp til folk som er en god del eldre enn deg, og så plutselig er du der selv og det er ikke så stort. Som de månedene før du fyller 18, og du går bare og tripper for å bli myndig. Så er du der, og det føles stort den første tiden, men så er det ikke så spesielt lenger. Jeg vet ikke om det er mange som tenker på samme måten, men jeg tror det handler litt om å bli litt flinkere til å leve i nuet. Akkurat nå for eksempel går jeg og lengter etter å kjøpe leilighet, og jeg klarer nesten ikke vente til den dagen vi blir eiere av en. Det jeg egentlig burde er å nyte denne prosessen, og nyte den siste tiden før vi plutselig får et stort boliglån vi skal begynne å betale på. 

Det er nok mye lettere sagt enn gjort, det å leve i nuet, men jeg tror det er viktig å prøve å fokusere på det. Ikke bruk så mye energi på å hige etter det neste steget, men nyt heller veien dit. Da føles det så mye bedre når du først har kommet deg dit. 

Akkurat nå, på denne alderen, føler jeg at jeg er i en litt rar fase av livet. En fase der jeg konstant går og tenker på hva det neste jeg skal gjøre er, og å finne ut av det er virkelig ikke lett. Hvor vil jeg? Hva skal jeg gjøre? Jeg trives veldig godt med hvordan dagene mine er nå, men jeg kan jo ikke la være å tenke på neste høst heller. Det er lenge til nå, men plutselig er den her. 

Jeg tror noe av det som også gjør det så forvirrende er at jeg har mange jevnaldrende venner som er i så utrolig ulike faser av livet. Misforstå meg rett, jeg elsker vennene mine og er så glad for at jeg har de og ville ikke byttet de ut for noe i verden, men man kan jo ikke bli annet enn litt forvirret når alle på en måte er i ulike faser. Jeg har venner som studerer, venner som gjerne drar ut nesten hver helg, venner med barn, venner med vennepar og dobbeldates, og så har vi meg da. Hvor i alle dager er jeg egentlig? Jeg prøver å finne ut hva jeg vil drive på med, som for øyeblikket er tekst-, bilde-, og videoprodusering, jeg vil være sosial av og til, men ikke for mye for da blir jeg sliten, og jeg sjekker konstant Finn.no for å se om det har dukket opp nye potensielle leiligheter for meg og kjæresten. 

Jeg er ikke interessert i å dra ut hver helg, jeg vil ikke ha barn før om mange år, jeg har ingen behov for dobbeldates, og jeg er heller ikke klar for å studere. Likevel er jeg jo glad for at jeg har venner i de ulike fasene, for det har liksom ingenting å si når vi møtes. Det er gøy å høre om venninner sine turer på byen, jeg syns det er koselig å møtes på kafé og catche opp, og å se hvor god mor venninna mi er. Jeg syns det er fint å bo med kjæresten min, men ikke ha det behovet for å se hverandre hele tiden. Da setter vi pris på å sees når vi er ferdig på jobb, eller å legge oss sammen når vi har hengt med hver våre venner på kvelden. Og så trives jeg veldig godt i mitt eget selskap, spesielt når jeg blir sittende lenge for å lage et blogginnlegg, eller redigerer bilder jeg har blitt veldig fornøyd med. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, for dette er egentlig bare tanker som kom meg til en kveld jeg prøvde å sove. Det er jo som oftest da de kommer. Det jeg prøver å si er vel egentlig bare at det er en forvirrende tid i livet, og jeg prøver egentlig bare å finne ut og forstå en hel drøss med ting, og av og til blir det litt mye for det lille hodet mitt. Men jeg tror og håper at det er ganske vanlig på denne alderen, det hadde jo vært litt kjedelig om vi visste alt vi skulle resten av livet. 

Penger, dere. Et tema man kan snakke i det uendelige om, og som faktisk påvirker livet helt utrolig mye. Spesielt i den alderen jeg er i nå, eller egentlig fra man blir 18 år typ til… for alltid? Slutter man egentlig noen gang å spare penger? Jeg aner ikke, men akkurat nå er iallefall sparing sykt viktig. Vi er jo på leilighetsjakt og prøver å komme oss inn på boligmarkedet, og det er søren ikke lett altså. 

I fjor var fokuset mitt egentlig bare på jobb, og jeg sparte en god del penger på det året, mye fordi jeg brukte så mye tid på jobb at jeg ikke hadde tid til å bruke det på noe annet. Litt shopping ble det naturligvis, men ja, mye sparing ble det. I år har fokusert mitt vært ganske annerledes, mye fordi fokuset har vært på meg selv. Jeg bestemte meg for at dette var året mitt, og jeg har reist mye. Jeg har brukt mye penger på å reise og oppleve rett og slett. Ja, jeg skulle gjerne hatt enda litt mer penger på sparekontoen akkurat nå, men herregud så mye bra jeg har opplevd i år! Jeg har faktisk ikke ord altså, jeg har så mange opplevelser jeg aldri skulle vært foruten. 

Men så kommer liksom det punktet når man tenker på hvor mye man kunne spart om man ikke hadde gjort alle de tingene, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg har tenkt det mange ganger. Ja, det hadde vært greit å ha enda litt mer penger nå, men for et kjedelig år jeg hadde hatt i år da. Jeg har likevel fått spart opp endel, men dette året kjente jeg at jeg heller ville være rik på opplevelser, gjøre ting for min egen del. Og det har vært helt fantastisk! Fremover kommer fokuset til å være på å spare, så skal vi se det går seg til.

Men det er virkelig vanskelig å skulle finne en balanse mellom å spare og å leve, for det å gjøre begge deler, DET er ikke lett. 

God kveld, dere ♥ På tide med et nytt tankeinnlegg her, nå føler jeg at den skrivemodusen sakte men sikkert kommer tilbake, og det er jeg så glad for siden det er noe jeg liker veldig godt å gjøre. Jeg kom nemlig over en video her om dagen som åpnet øynene mine og satte ord på følelser jeg ikke helt har klart å sette ord på selv.

Dere vet jo at man kan ha gode og dårlige dager, og noen perioder som kan være litt kjipe. Selv har jeg heldigvis flest av de gode dagene, og selv om jeg generelt har det veldig bra i livet, er det perioder der jeg føler ting kan stå litt… stille, på en måte? Det er en liten stund siden sist jeg hadde en slik periode, men da jeg kom over videoen til Claudia Sulewski på YouTube, kjente jeg meg sånn igjen i det hun skrev, og hun satte liksom ord på det jeg ikke helt har klart å sette ord på, så da følte jeg for å skrive litt om det! 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I videoen hennes snakket hun rett og slett om å komme ut av en funk, og at hun i en periode nå har følt at hun har gått og ventet på at noe skal skje. Og det er akkurat slik jeg har hatt det i de periodene! Som sagt er det heldigvis ikke ofte, men det er rett og slett bare en periode der jeg føler at alt er litt meningsløst, og jeg går og venter på at noe skal skje. Jeg regner med at de aller fleste av dere har gått gjennom det samme, om dere forstår hva jeg mener? Det er rett og slett en liten funk, der du ikke nødvendigvis er i kjempedårlig humør, men alt er bare nøytralt og litt kjedelig, selv om du har mye å gjøre. 

Og hvordan skal man komme seg ut av en slik funk? Det er faktisk ikke noe jeg føler jeg har svaret på, men jeg tror det er viktig å innse at det er bare en liten periode, fortsette å jobbe som vanlig, kanskje til og med hardere, og akseptere at det er en funk. Alt kan ikke alltid være like bra. Skru på litt Bruno Mars og nyt funken din til litt moderne funk-aktig musikk ♥ Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, men jeg er bare så glad for at jeg endelig fikk satt ord på det, haha. 

I disse dager er det litt ekstra gøy å følge med på “På denne dagen” funksjonen på Facebook, for der får jeg jo opp hvilke blogginnlegg jeg har skrevet tidligere år på denne dagen, og for tre år siden inneholdt innleggene mine forventninger til at jeg skulle flytte til New York. Jeg er så glad for at jeg skrev så mye om det på bloggen, for når jeg leser det nå tar det meg rett tilbake til den følelsen jeg hadde i kroppen. Jeg skulle flytte ut for første gang, og det til en av verdens kuleste byer! Jeg husker fortsatt så godt den dagen jeg reiste dit, sammen med mine kommende roomies Ronja og Ina, og vi satt i bilen fra flyplassen til dit vi skulle bo og “Rather Be” av Clean Bandit og Jess Glynne kom på radioen, mens vi så på skylinen til New York foran oss. Det er nok et av de mest forventningsfulle og lykkeligste øyeblikkene i mitt liv. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har reflektert en del på det året i ettertid, naturligvis, det var jo så utrolig mye som skjedde det året. Både rundt meg og med meg selv, jeg vokste jo utrolig mye. Jeg trivdes veldig godt der de første månedene, men fant jo ut etterhvert at selv om det var en by jeg elsket, så likte jeg ikke å bo der. Det var et valg som var vanskelig å ta, men det måtte bare gjøres. Noe jeg syns er trist nå i ettertid er at jeg begynte å ta ting for gitt etterhvert. Jeg ble jo vant til byen etter en stund, og spesielt da hjemlengselen tok over de siste tre månedene var det som om byen ikke betydde så mye for meg lenger, og det syns jeg selvfølgelig er veldig trist. 

Jeg opplevde jo utrolig mye det året, men jeg vet at jeg kunne opplevd enda mer hadde jeg ikke latt hjemlengselen ta så mye over den siste tiden. Det er selvfølgelig lett å tenke nå i ettertid, og jeg orker ikke angre på noe, men jeg kan jo ikke la være å tenke på det heller. Det jeg angrer mest på er egentlig at jeg blogget så lite derfra de siste månedene, og at jeg lot skolearbeidet ta så mye av tiden min, for det var jo egentlig ikke nødvendig å bruke så mye tid på det som jeg gjorde. Jeg syns det er så gøy å se tilbake på de innleggene jeg har derfra, og ikke minst bildene, og det er en utrolig opplevelse jeg har i minnene. Og forhåpentligvis blir det en tur tilbake til den fantastiske byen neste år ♥

Det er så fint å se tilbake på alle disse bildene, og mange flere, jeg må bare smile. Om dere er interessert i å lese mer om hvordan jeg hadde det der kan dere finne det i kategoriene “New York Life” og “Fashion Marketing & Management”. Jeg håper alle som har muligheten og vurderer å studere i utlandet eller ta utveksling gjør det! Det er så utrolig mye man opplever og lærer om seg selv, så det vil jeg absolutt anbefale på det sterkeste ♥