DET ER JO BARE SUNT

Jeg er egentlig i fullstendig skrivesperre for tiden, og det må jeg si dere er ufattelig frustrerende når jeg har så mange idéer til ting jeg vil skrive om. Det er bare en periode der jeg rett og slett ikke vet helt hvordan jeg skal sette ord på ting. Når man er glad i å skrive er det noe av det mest frustrerende man kommer ut for altså. Jeg ville egentlig skrive litt om forhold i dette innlegget, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle starte innlegget, så nå tenker jeg at jeg bare må hoppe i det. Ettersom jeg overnattet hos mamma i helgen kom jeg litt inn på tanker om ulike typer forhold. Jeg føler jo jeg har sett ganske mange ulike typer forhold i løpet av livet mitt, og at jeg har sett en del ikke fullt så sunne forhold. Alle forhold er jo ulike, og det syns jeg er veldig fint egentlig, alle må jo finne ut hva som passer for de. 

Som sagt sov jeg i leiligheten til mamma og de i helgen, og jeg vet ikke om noen syns det er rart siden det kun er fem minutter unna der jeg bor og at det dermed er veldig lett og kjapt å komme seg dit. For min del var det fordi jeg ville tilbringe mer tid med mamma og Stella siden de flytter ut av landet om noen få måneder, pluss at jeg skulle være litt barnevakt, og senere kjøre de på flyplassen. Og så er det jo godt å savne kjæresten litt også, selv om vi ikke var så lenge borte fra hverandre. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det jeg egentlig vil frem til med dette innlegget er at jeg har sett flere forhold opp gjennom årene der partene omtrent ikke kan være borte fra hverandre, og det å reise vekk uten den andre ikke er mulig, eller spise middag alene. Både for meg og Matias var det veldig viktig for oss da vi ble sammen at vi ikke skulle droppe vennene våre, og at vi skulle være selvstendig selv om vi er et team. Det er så viktig å være sin egen person selv om man er i et forhold! Vi startet jo vårt forhold med et avstandsforhold på ett år, og det fikk oss virkelig til å sette pris på tiden vår sammen.

Det er trist når folk i forhold dropper vennene sine, men jeg har sett det så mye opp gjennom årene at jeg ikke orker å bry meg om det lenger. Jeg kan vel egentlig ikke omtales som en kjempesosial person, for meg går det veldig i perioder av og til, men vennene mine er uansett veldig viktig for meg, selv om jeg ikke alltid ser de så ofte. Jeg har jo reist endel i år og vært borte fra kjæresten min, og jeg har hatt noen fantastiske opplevelser, og så er det alltid veldig fint å da komme hjem til kjæresten min igjen. Det er bare sunt å savne hverandre, og ikke minst sunt å ikke være med hverandre 24/7! 

Dette innlegget ble veldig rotete og kunne sikkert vært formulert mye bedre, men dette er bare noen av mine tanker om forhold og venner osv! 

Siste innlegg