Jeg føler meg veldig heldig som aldri har blitt mobbet, jeg kan jo bare prøve å forestille meg hvor dritt det faktisk er. Jeg syns liksom det har vært ille nok å bli rakket ned på. Jeg får virkelig vondt inni meg når jeg leser om folk som blir/har blitt mobbet, jeg kan bare ikke forstå hvordan noen er i stand til å holde på slik, og det er så ufattelig urettferdig at noen blir mobbet. Da jeg så dagens episode av Bloggerne i dag tidlig stakk det veldig inni meg, for da fortalte Espen Hilton enda mer om hvordan han hadde det da han ble mobbet, og hva han tenkte da han ville ta livet sitt.
Jeg syns det er ille nok med mobbing på ungdomsskolen og videregående, men det som jeg virkelig ikke forstår er at det er mye mobbing på barneskolen. Hvordan i alle dager er det mulig, hvordan er barn i stand til å gjøre sånt? Hvor er foreldrene? Når jeg tenker tilbake på barneskolen tenker jeg bare lek, iallefall de aller første årene, kanskje ikke så mye de to siste da man begynte å nærme seg ungdomstid. Jeg husker vennskap, og at vi hadde jo lært at man ikke skulle mobbe, man skulle ikke rakke ned på noen, uansett. For min del var det derfor en selvfølge å ikke gjøre det.
Det gjør bare så utrolig vondt inni meg, når jeg tenker på at barn kan gjøre sånt. Det blir så vanskelig å forstå. Hvorfor har ikke de barna som mobber, forstått at det skal man ikke gjøre? Hvorfor vil ikke de akseptere at folk kan være annerledes, at alle må kunne være seg selv?
Nei, jeg kommer aldri til å forstå det altså. Alt jeg kan gjøre er å håpe. Håpe at de som mobber kan slutte, at de som ser mobbing sier ifra, og at lærere og foreldre gjør noe med det, uansett hvilken alder mobberne er i, for det skjer på barneskolen, ungdomsskolen, videregående, og til og med i voksen alder. Og så vil jeg anbefale dere å se kveldens episode av Bloggerne på TV2 Livsstil 21.30 i kveld, der Espen Hilton forteller om sin sterke historie.
Dette er et så utrolig viktig tema. Desverre så starter dette nå allerede i første klass. Jeg gikk i mellom barneskolen og ungdomsskolen med og bli mobbet. Når jeg skule starte mitt andre år på videregående måte jeg begyne i nabobyen. Det var da jeg slapp unna det heldig vis.
Men dette har gjort at jeg sliter en del med og godta meg selv, stole på meg selv og en del andre ting. Da jeg opplevde mobbing og hakking fra lærere. Dessverre er det ikke bare elever som mobber. Men lærere også.
Josefine Fevang: Så trist å høre at du har opplevd dette. Og som du sier er det dessverre både voksne og barn som mobber. Håper du har det bedre nå <3
jeg fikk faktisk tårer av den episoden.. så utrolig trist verden vi lever i, så jævelig urettferdig!
Selv klarte jeg å vri alt det negative gjennom ungdomsskolen over til noe positivt. Etterhvert iallfall, og i dag er jeg utrolig glad for å ha klart det for jeg påstår at det sier så utrolig mye mer om meg enn de som absolutt måtte kommentere meg for å føle seg bedre <3
Denne episoden var rett og slett hjerteskjærende, også fordi jeg kan kjenne meg veldig igjen i mobbing. Det er helt forferdelig og INGEN fortjener å gå i gjennom noe slikt <3
Veldig fint innlegg Malin. Du kan virkelig være utrolig heldig som aldri har blitt mobbet, for det ødelegger et liv. Selv har jeg blitt mobbet for skjev holdning i rygg på grunn av skoliose… så det er virkelig vondt å bli mobbet. Barn kan gjøre så utrolig mye selv om de er bare små og går på barneskolen, men de har det nok veldig vanskelig i sine hjem vil jeg tro de som mobber på barneskolen, uansett er ikke mobbing noe greit! Virker som dette med mobbing aldri vil ta slutt og er noe som aldri bli roet det eller å får en slutt på det, det er utrolig synd. Jeg har ikke sett på bloggerne, så jeg har ikke hørt historien , men nå må jeg starte og se det! Hører mye bra om det i år.
viktig tema 🙂
Jannicke Elnæs: Så bra! <3
Victoria Larsen: Helt sant… <3
lisebrevik: Uff ja… Håper du har det bedre nå iallefall <3
livetmitt93: Ja 🙂