La oss snakke litt om reising, dere. Jeg har alltid vært glad i å reise, og spesielt i år har jeg jo vært veldig bitt av reisebasillen. Jeg er veldig glad i å komme meg vekk fra denne byen av og til, oppleve nye steder og se nye ting. Men jeg vil gjerne snakke litt om baksiden ved reising, for jeg har innsett at selv om jeg er veldig glad i å reise steder, så er ikke kroppen min så glad i det. Kroppen min er liksom ikke noe glad i selve reisingen.

Mange av dere kan kanskje kjenne dere igjen i det å sove dårlig natten før dere skal reise et sted om dere skal reise ganske tidlig? Man vet man har et fly man skal nå, og det er jo faktisk ganske krise om man ikke rekker det, og tenk om alarmen plutselig ikke skulle gå, selv om den alltid går ellers. Det er iallefall tanker jeg ofte har om jeg skal reise tidlig. Jeg har også innsett at kroppen min ofte blir utrolig stresset når jeg har en reise foran meg, selv om jeg er vant til å reise og egentlig ikke føler det er noe stressende selv, men kroppen min gjør tydeligvis det. 

For eksempel natten før vi skulle reise hjem fra Spania tok det veldig lang tid før jeg sovnet, selv om jeg var veldig trøtt, og hele den dagen var jeg rett og slett skikkelig uvel og dårlig. Slike ting er jo ofte psykisk, men det er det som føles så rart for meg, for jeg er så vant til å reise at det er ikke noe stress for meg, men tydeligvis føler kroppen min at det er det. Jeg er ganske sikker på at det er reisingen som gjør det også, for dagen etter føler jeg meg fin igjen. Og da vi hadde vært på Gardermoen i åtte timer på onsdag og fant ut at flyet var en time forsinket, ble jeg mer dårlig igjen. 

Noen som har noen tips, med tanke på at det ikke er psykisk? Jeg pleier jo ikke å skjønne hvorfor kroppen min oppfører seg slik siden jeg egentlig føler meg så rolig, så jeg vet liksom ikke helt hva jeg kan gjøre med det. Men om noen av dere opplever lignende, fortell gjerne i kommentarfeltet! Det er ikke hver gang jeg reiser at det skjer heller. 

// Guys, let’s talk about traveling. I’ve always loved traveling, and especially this year I’ve done it a lot. I love getting away from this town every once in a while, experience new places and see new things. But I want to talk a little bit about the downside of traveling, because I’ve realised that even though I love traveling, my body doesn’t like it that much. My body just don’t like the traveling part. Many of you might know how it is when you’re traveling somewhere early in the morning, so you sleep so bad the night before? You know you have a flight to catch, and that it’s quite the crisis if you don’t make it, or what if your alarm doesn’t go off, even though it always does. At least that’s thoughts I have when I have to travel early in the morning. I’ve also realised that my body get so incredibly stressed when I have a travel in front of me, even though I’m used to traveling and don’t really find it stressful my self, but apparently my body does. 

For example the night before we were going home from Spain earlier this week, it took so long before I fell asleep, even though I was tired, and that whole day of traveling I was just feeling so bad. Those stuff are often more mental than physical, but that is what’s so weird for me, because I’m so used to traveling that I don’t feel that it’s stressful, but apparently my body feels like it is. I’m quite sure that it is the traveling that does it, because the day after I feel fine again. And when we were at Oslo Airport for eight hours on Wednesday and found out that the flight was an hour delayed, I got more sick again. Do any of you have any tips for me, considering it’s more physical than mental? I usually don’t understand why my body is behaving like this since I actually feel so calm, so I just don’t know what I can do about it. But if any of you have similar experiences, please tell me in the comments! It’s not every time I travel that it happens either. 

Jeg har jo nevnt litt for dere at 2016 var et ganske dårlig år for meg. Jeg hadde det veldig bra på hjemmefronten, med familien min, kjæresten min kom hjem fra Forsvaret, og noen av mine nærmeste venninner flyttet tilbake til byen også. Men så hadde jeg en fulltidsjobb, som var langt mer enn 100% med tanke på arbeidsmengden. En jobb som ødela kroppen min.

Jeg var veldig klar for å tjene bra med penger og jeg følte meg veldig heldig som hadde fått en slik mulighet, å kunne få så mye erfaring og få spart opp penger. Men var det egentlig verdt det? På sommeren sa det stopp for meg. Hver dag etter jobb gikk jeg hjem og la meg og så på TV resten av kvelden, det var alt jeg hadde energi til. Matlysten min var dårlig, jeg var mye kvalm, og jeg måtte ofte takke nei til å finne på ting med vennene mine, jeg hadde rett og slett ikke energi lenger. Det kom til et punkt der jeg lå og gråt hver kveld til kjæresten min for jeg var så sliten, og jeg tenkte at dette var rett og slett sånn livet mitt kom til å være resten av året. Helt til kjæresten min sa “Men hvorfor ringer du ikke legen?” Legen? Hvorfor skal jeg ringe han, jeg er jo ikke fysisk syk? Jeg har ikke influensa, jeg har ikke brukket noe. Men jeg var sliten, helt sykt sliten, men jeg kunne jo ikke gå til legen for det. Jeg følte meg feig. Jeg var en 21 år gammel jente, jeg måtte da takle en 100% stilling. Men det var flere faktorer på jobb som gjorde at jeg ble sliten, ikke det å jobbe 100% i seg selv. Så etter Matias hadde fått meg til å skjønne at man kan gå til legen for psykiske ting også, var det det jeg gjorde.

Jeg husker da legen ropte navnet mitt og jeg så det var en eldre mann (fastlegen min hadde ferie), og jeg tenkte bare at dette kommer aldri til å gå bra, han ser sikkert på meg som den late ungdommen som ikke orker noe som helst. Men så feil kan man ta, for en snillere og mer forståelsesfull lege har jeg ikke møtt før. Jeg ble altså sykmeldt 50% i 2-3 uker, så var jeg 80% sykmeldt i ett par uker for da hadde jeg innsett hvor sliten jeg var, og etter det var jeg 50% sykmeldt resten av året. Det var rett og slett eneste måten jeg klarte å komme meg gjennom den jobben på. Plutselig hadde jeg faktisk fridager, og det gjorde så godt. Jeg skal ikke legge skjul på at det også var tøft da, å skulle utføre en 100% stilling på 50%, men det gikk. Og det hjalp på kroppen min også. Etter hvert fant jeg tid til trening igjen, og vennene mine. Jeg er klar over at trening gir energi og overskudd, men det hadde ikke gått før siden jeg var så sliten og stressa at jeg hadde dårlig matlyst og slet med å spise. 

Jeg følte en lettelse i kroppen min da klokken slo midnatt på nyttårsaften, og jeg ikke lenger var sjef. 2017 skulle handle om meg, og å bli bedre i kropp og sinn igjen. Og det har det gjort, og det skal det fortsette å gjøre. Jeg har det mye bedre nå, men kroppen min er fortsatt påvirka etter det året jeg hadde. Husk å lytte til kroppen deres folkens, det er så viktig!

I går så jeg faktisk en dokumentar, noe jeg svært sjeldent gjør, for det er liksom ikke noe som har interessert meg. Det spørs hva dokumentaren handler om. Jeg så en dokumentar som heter What the Health på Netflix, da jeg hadde hørt så mye bra om denne og det er et tema som interesserer meg. Kort fortalt handler den om sammenhengen mellom kosthold og sykdom, og om alle pengene som står bak de store helseorganisasjonene i USA. 

Den var virkelig utrolig informativ og interessant, og jeg lærte utrolig mye nytt! I dokumentaren snakker de mye om hvor bra et plantebasert kosthold er, og det er virkelig ikke tvil om at det er det beste for kroppen. Selv har jeg jo kuttet ned en del på kjøtt det siste 1,5 året, og kylling har jeg kuttet helt ut, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre. Grunnen til at jeg har gjort det tidligere er jo med tanke på dyrene og miljøet, men nå vet jeg hvor mye bedre det er for kroppen også. Jeg kommer nok ikke til å kutte helt ut kjøtt med det første, men jeg vil kutte ned enda mer enn jeg har gjort før. 

I fjor tok jeg ikke så godt vare på kroppen min, da jeg hadde en jobb som tæret på kroppen min, og jeg var så mye dårlig og hadde dårlig matlyst at jeg rett og slett bare måtte spise akkurat det jeg hadde lyst på, bare for å få i meg mat i det hele tatt. Det var ikke alltid noe spesielt bra mat, men det viktigste var at jeg fikk i meg noe. Naturligvis gikk det veldig utover kroppen min, og jeg er fortsatt påvirka av det. I år har det vært bedre, men jeg må fortsatt prøve å bli bedre, og jeg skal derfor gjøre mye research nå for å gi det beste for kroppen min. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg vil iallefall anbefale alle å se dokumentaren, uansett hvilket synspunkt du har på kosthold! Selv om du ikke er interessert i noe plantebasert kosthold, er det en utrolig informativ dokumentar med mye interessant og viktig informasjon om helse og sykdommer. Og noe som jeg ikke hadde trodd da jeg begynte å se dokumentaren er hvor engasjert kjæresten min ble, han så den med meg og er nå selv interessert i å kutte ned på kjøtt for å bli bedre i kroppen. Det hadde jeg aldri trodd om min kjøttetende biffelsker av en kjæreste, haha ♥ 

// I saw the documentary, What the Health, on Netflix last night. It was such an informative and interesting documentary about the connection between diet and disease, and all the money that is behind the health organisations in the US. They talk a lot about how a plant based diet is the best for the body, and it made me want to cut down even more on meat. Earlier I’ve mostly done it because of the animals and the environment, but now I know how much better it is for the body too. I won’t cut out meat entirely, but I want to cut down even more than I’ve done. Last year was a pretty tough year on my body with the job that I had, and my body wasn’t feeling good and I struggled with eating because I was feeling so sick, so I was only eating the food I really wanted, which wasn’t always that healthy. This year is all about taking care of me, so now I will do even more research on what I should eat. I will recommend you all to se the documentary, no matter what your views on diets are! Even though you’re not interested in a plant based diet, it’s still such a good documentary. Even my meatloving steak-eater of a boyfriend wants to cut down on meat now to feel better in his body, so that says a lot! 

For ganske nøyaktig to år siden (i går var det to år siden) vendte jeg snuten hjem fra New York, og skrev innlegget om at jeg hadde tatt det vanskelige valget om å avslutte skolegangen der, og flytte tilbake til Norge. I år har jeg også tatt et valg som på en måte var litt vanskelig. Jeg har i over ett år gledet meg til å gå tilbake til studiene, og etter jeg var ferdig i min stilling som butikksjef var jeg kjempegira på å starte studentlivet til høsten. Jeg ville helst bare starte med en gang, og jeg gikk og talte ned dagene til jeg endelig kunne søke på studier. Så gira var jeg faktisk. Økonomi og Administrasjon sto på førstevalg og det skulle jeg gå fordi jeg ville jobbe med innkjøp senere. Så jeg har hatt en plan klar ganske lenge nå. 

Men ting forandrer seg, og det kan forandre seg på ganske kort tid. Jeg starta endelig opp med blogginga igjen, og det er virkelig noe jeg har følt har mangla fra livet mitt det 1,5 året jeg hadde pause fordi jeg var i full jobb. Livet ble på en måte helt igjen, og jeg storkoser meg. Jeg tror endel folk har vært bekymra når jeg skulle gå fra full jobb til å plutselig ikke jobbe så mye. Men jeg fant tilbake til noe som engang betød utrolig mye for meg, og som gjør det den dag i dag også, bloggingen. Det å dele bilder, formidle, skrive om ting jeg har på hjertet, og skrive om litt mer overfladiske ting. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg har vært sliten. Sliten etter det 1,5 året jeg hadde som butikksjef. Det var et enormt ansvar, og jeg hadde aldri fri. Det er kanskje to år siden sist jeg gikk skole, men jeg har ikke hatt fri. Jeg har ikke hatt friår, det kan det ikke kalles rett og slett. Og det begynte jeg å merke dette siste halvåret her, når jeg endelig fikk det lille friåret. Men jeg har også merket at det har ikke vært nok. Studier er ikke det riktige for meg nå rett og slett, jeg trenger mer tid. Tid til å finne enda litt mer tilbake til meg selv etter et år som ødela meg, og tid til å gjøre akkurat det jeg vil gjøre akkurat nå. Og akkurat nå er det bloggingen som er min lidenskap, det er det jeg vil gjøre. Jeg vil bruke dette året til å se hvor mye jeg kan få ut av denne bloggen. Det er et lite sjansespill, men hva er livet uten å ta sjanser? Og for min del ser jeg ingen poeng i å starte på studiene når det ikke er noe jeg er motivert til nå. Jeg har tenkt på det såpass lenge at jeg vet det ikke er det riktige for meg nå. 

Heldigvis har jeg støtten fra familie, kjæreste og venner også. Så heldig er jeg ♥ Nå er jeg spent på hva det neste året har i vente, og hvilke opplevelser som venter meg. Jeg har allerede opplevd veldig mye hittil i år, og jeg har mange gode minner, og nå er jeg klar for enda flere, selv om høsten ikke blir sånn som jeg originalt hadde tenkt. For det er lov å ombestemme seg, det er lov å gjøre det du føler er best for deg, og det er helt greit å ikke være ferdig med utdanningen din i starten av 20-årene. Du må gjøre det som er bra for deg, og du må jobbe hardt for å komme deg dit du vil i livet. Og hvor du vil i livet trenger du ikke nødvendigvis å vite nå, det finner du ut etter hvert. 

English translation:

I’ve decided not to go to school this fall, as this is not the right thing for me now. I really enjoy my life as it is now, and I want to continue working with my blog and Instagram, and see where it takes me the next year. It is two years since I studied the last time, but after that I had a full time job as a store manager that really took over my life, so I have only had a “gap year” these last six months. I feel like I need more than that, so that’s why I’m not starting school yet. I have experienced so much these last few months, so now I’m excited to see what’s in the store for the next months. All I know is that this is what’s right for me now, and I feel really good about the decision I’ve made. Luckily my family, boyfriend and friends support me, I’m just that lucky ♥ And just know that there’s no problem in changing your mind, and doing what you feel is best for you, and it’s completely fine not finishing your education in the start of your twenties. Do what is good for you, and work hard to get where you want to be in life. And you don’t have to know now where you want to be in life, you’ll figure that out later. 

Jeg er litt tom for ord i dag. Det er like fælt hver gang vi får vite om nye terrorangrep, som dessverre har vært ofte hittil i år. Men da jeg våknet i dag og fikk vite at det ble bombet på Ariana Grande konserten i Manchester i går kveld, da satt det litt ekstra. For det første fordi det kun er 13 dager siden jeg var på den konserten selv, for det andre fordi jeg er stor fan av Ariana Grande og hun har fantastiske konserter og det skulle være en like bra opplevelse for alle andre som det var for meg, og for det tredje fordi det mest sannsynlig var ufattelig mange barn på den konserten. Det var det iallefall i Oslo. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være at noen du kjenner skal på konsert, kanskje se idolet sitt, og ikke komme hjem igjen. Det gjør så vondt, og jeg klarer ikke å legge fra meg den vonde følelsen i dag. Jeg lurer på om disse angrepene noen gang skal stoppe, ingenting føles jo trygt lenger. Men vi kan liksom ikke stoppe å leve av den grunn, for det er jo det de vil. Livet må gå videre, selv om det er tungt og selv om det er skummelt. Jeg stopper dette innlegget her, og lar det være stilt her resten av dagen. Det føles liksom litt feil å skrive om noe annet akkurat i dag, men i morgen er jeg tilbake som vanlig. Ha en fin dag, og ta vare på hverandre ♥

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I’m at a loss for words today. It’s equally terrible every time we hear about new terror attacks, which unfortunately has been too often so far this year. But when I woke up today and heard about the bombing after the Ariana Grande concert in Manchester last night, it stuck a little bit extra. First of all because it’s only 13 days since I was at the concert myself, second because I’m a big fan of Ariana Grande and she has amazing concerts and it was supposed to be just as good of an experience for others as it was for me, and thirdly because there most likely were a lot of children at that concert. At least there were in Oslo. I can’t imagine what it must be like to have someone you know going to a concert, maybe seeing their idol, and not coming home again. It hurts so bad, and I just can’t leave out the bad feeling today. I wonder if these attacks are ever going to stop, nothing feels safe anymore. But still we can’t stop living for that reason, because that’s what they want. Life must go on, even though it’s hard and scary. I’ll stop this post here, and it will be quiet here for the rest of the day. It just feels wrong to write about something else today, but tomorrow I’ll be back as usual. Have a good day, and take care of each other ♥

Jeg ser virkelig frem til en ny uke nå, det føles liksom alltid som en ny start, og det syns jeg er så fint. Det gir meg ny motivasjon. Jeg kom hjem fra Marbella for 1,5 uke siden med et tonn av motivasjon og var så klar for hverdagen hjemme, men så kom hverdagen og bare slo meg skikkelig i ansiktet. Jeg har SÅ lyst å gjøre det bra med bloggingen, treningen, kostholdet, ja, alt. Men så kom morgenene og jeg kom meg rett og slett ikke opp av senga. Hver dag. Etter å ha reist i to uker og tatt massevis av kule bilder, og så kommer jeg hjem til den grå, regnete (det er nok ikke et ord engang men dere skjønner) hverdagen i lille Ålesund. Det ble rett og slett en liten nedtur (men ikke å komme hjem til de fine folkene i livet mitt!). Men nå har jeg skjønt at jeg kan ikke la noe så idiotisk som vær stoppe meg, for da kunne jeg ikke blogget i det hele tatt. Så i morgen skal jeg opp tidlig, og sette i gang den kommende uken som skal bli så bra! Jeg er så klar! 
 

I’m really looking forward to a new week now, it sort of always feels like a new start, and I think it’s so nice. It gives me new motivation. I came home from Marbella about 1,5 week ago with a ton of motivation and I was so ready for my life at home, but then it just hit me in the face real hard. I REALLY want to do well with the blog, working out, eating healthy, everything. But then the mornings came and I just couldn’t get out of bed. Every day. After travelling for two weeks and taken a bunch of cool photos, I came home to the gray, rainy life in this little city called Ålesund. It was just a bummer really (but not coming home to all the great people in my life!). But now I’ve understood that I can’t let something as stupid as the weather stop me, because then I couldn’t have been blogging at all. So tomorrow I’m getting up early, and start the upcoming week that’s going to be so good! I’m so ready! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det siste året har matvanene mine endret seg veldig i forhold til hvordan de var før, og det hele er egentlig en litt komplisert historie. For å ta det kort og ikke så personlig så klarer jeg ikke lenger å spise matvarer jeg spiste før fordi jeg har vært mye dårlig det siste året, og jeg har måttet kutte ut blant annet kylling og det meste av fisk. Kylling var jo egentlig proteinet jeg spiste mest av før, naturligvis som mange andre fordi det er noe av det billigste, og enkleste å tilberede. 

Bilde herfra. 

Med tanke på at jeg ikke lenger klarer å spise mye av det jeg spiste før, har jeg derfor prøvd ut mye nytt, og det meste har vært kjøttfritt. Jeg har vært nysgjerrig på det lenge, og jeg vet hvor mange fordeler det har å kutte ned på kjøttforbruket. Jeg har prøvd ut flere typer vegetarburgere, farse, salatterninger, falafel osv. Noe av det har smakt veldig godt, noe har smakt mindre godt. Favorittene mine må nok være vegetarburgere og falafel! Jeg elsker falafel, og har laget det selv også ett par ganger. Kjempegodt! Hver gang jeg lager nachos eller taco kun til meg selv bruker jeg farse, fordi det er så lettvint og mye enklere når man bare er én person. Man merker jo ikke forskjell når man bruker tacokrydder uansett. Bønner klarer jeg ikke å like, det er bare noe med konsistensen… 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Så ja, jeg syns dette temaet er så interessant, så derfor tenkte jeg å skrive litt om mitt syn på det. Jeg kommer nok ikke til å bli vegetarianer med det første, men bare å kutte ned på kjøtt hjelper jo veldig. Det har også fått meg til å eksperimentere mye mer på kjøkkenet, og det har vært veldig interessant!

♦ Hvordan er deres forhold til kjøtt og kjøttfritt?

Jeg blir stadig forbauset over hva folk får seg til å skrive på nettet. Jeg kan ikke lese kommentarer på nettaviser lenger fordi det er så mye dritt og hat som blir skrevet der. Det verste med det? De aller fleste er voksne folk!! Som barn lærte jo vi mye om mobbing blant barn, men etter hvert som jeg har vokst opp har jeg sett at det er faktisk minst like ille hos enkelte voksne. 

Ikke bare er det kommentarer på nettaviser, men der er massevis av forum med tråder laget for å rakke ned på enkeltfolk. Hallo kvinneguiden? Det er jo ikke akkurat ukjent at medlemmer på det forumet er veldig glad i å bruke tiden sin på å rakke ned på toppbloggere. Jeg skjønner ikke hva som er så gøy? Hva får dere til å ville bruke så mye tid på å hate på andre? Det er SÅ mye annet man kan gjøre istedenfor. Jeg bare klarer ikke å forstå hvorfor folk GIDDER å kommentere så mye negativt på ting som skjer i verden. Jeg kan se artikler om de fineste tingene som har skjedd, og likevel er det folk som klarer å dra noe negativt ut av det og bare MÅ kommentere det. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg husker da jeg var yngre så ble jeg så forundret over barn som mobbet, fordi jeg skjønte ikke hvordan de kunne gjøre sånne fæle ting mot andre mennesker. (Jeg blir forsåvidt fortsatt forundret over dette) Men nå når jeg ser hvordan voksne folk også oppfører seg, så er det kanskje ikke så rart barna gjør det. Misforstå meg rett, jeg sier ikke at alle barn som mobber har foreldre som gjør det, men jeg ser SÅ mange foreldre på nettet som stadig gjør det. Og hvorfor skal ikke barna da gjøre det samme? Jeg ser jo mye av det bare i byen jeg bor i, hvor lite forskjell det kan være på barn og voksne når det gjelder dette. 

Jeg bare skjønner det ikke. Det er IKKE greit! Vær så snill, bruk tiden på noe annet. Vær positiv, kommenter gjerne fine ting om du vil bruke så mye tid foran skjermen, eller ikke si noe i det hele tatt om du ikke har noe fint å si. 

Så enkelt er det. 

Jeg har jo bursdag om to dager, og etter hvert som det har nærmet seg har jeg begynt å tenke mer på hva jeg egentlig synes om det. Jeg er en person som alltid har ELSKET å ha bursdag. Oppmerksomheten du får, og at det rett og slett er DIN dag. Hvert år så lenge jeg kan huske har jeg gått og hatt nedtelling og høye forventninger til denne dagen, og det har jo alltid vært en fin dag fordi jeg har så fin familie og venner.

De siste to årene har innstillingen min til det å ha bursdag endret seg litt. I fjor var jeg i en periode (som varte hele året…) der jeg var veldig sliten. Tanken på å skulle feire bursdag og ha folk på besøk for å feire meg, det syns jeg bare var stress. Jeg var vel ikke helt klar for den oppmerksomheten. Det endte jo opp med å bli en fin dag selvfølgelig, men i forkant syns jeg egentlig alt bare var stress, og det er litt sånn jeg har tenkt nå også. 

Fra 18-årsdagen min for fire år siden.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg er ikke sliten lenger, og har det generelt mye bedre enn jeg hadde det i fjor på denne tiden, men likevel får jeg meg ikke helt til å virkelig glede meg til denne dagen. Det er litt trist, med tanke på hvor stort det tidligere har vært for meg å ha bursdag. Jeg syns rett og slett det er litt stress, at dagen kommer ubeleilig, og jeg vet ikke helt hva jeg tenker rundt det at folk må sette av en dag til å feire meg. Det er stress å skulle arrangere bursdagsfeiring, så det har jeg rett og slett droppet i år. Er det bare at jeg blir voksen, er det derfor jeg tenker sånn? Jeg vet jo, så snille venner og familie som jeg har, at de med glede kommer for å feire meg, men jeg vet ikke helt. Jeg føler meg litt som en byrde kanskje? Og det er ikke noe jeg har sagt til noen før heller, så det er jo litt skummelt å skrive det her, men kanskje det letter litt på ting også. 

Kanskje det bare er litt “birthday blues”, og at jeg føler meg bedre etterpå, eller på lørdag når dagen er her. 

♦ Hva tenker dere når dere har bursdag?

I anledning kvinnedagen følte jeg nesten at jeg måtte skrive litt angående mitt ståsted, og hvordan jeg ser på feminisme. Det er et ord jeg føler har blitt veldig negativt ladet hos mange de siste årene, fordi noen kanskje har dratt bruken av ordet litt vel langt. 

For ja, jeg er feminist. Det betyr ikke at jeg ikke barberer meg under armene, at jeg hater menn, eller at jeg ikke bruker tamponger fordi det er naturlig å blø. Jeg er feminist fordi jeg mener at menn og kvinner skal være likestilte. Jeg mener at kvinner og menn som har samme stilling i et yrke skal få lik lønn, og at kvinner og menn skal ha like rettigheter. For hvorfor skal det være ting menn har lov til å gjøre, som kvinner ikke har lov til å gjøre? Og omvendt! Det finnes mange idiotiske menn der ute, det er jeg enig i. På samme måte som at det finnes mange idiotiske kvinner der ute. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det er sikkert tusenvis av sånne innlegg der ute i dag, men det er en viktig sak. Det var egentlig ikke et sånt innlegg jeg skulle legge ut nå, men jeg satt og tenkte på dette hele turen hjem fra jobb i kveld, så jeg kunne ikke la være. 

Gratulerer med dagen, alle flotte kvinner der ute!