Jeg er litt tom for ord i dag. Det er like fælt hver gang vi får vite om nye terrorangrep, som dessverre har vært ofte hittil i år. Men da jeg våknet i dag og fikk vite at det ble bombet på Ariana Grande konserten i Manchester i går kveld, da satt det litt ekstra. For det første fordi det kun er 13 dager siden jeg var på den konserten selv, for det andre fordi jeg er stor fan av Ariana Grande og hun har fantastiske konserter og det skulle være en like bra opplevelse for alle andre som det var for meg, og for det tredje fordi det mest sannsynlig var ufattelig mange barn på den konserten. Det var det iallefall i Oslo. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være at noen du kjenner skal på konsert, kanskje se idolet sitt, og ikke komme hjem igjen. Det gjør så vondt, og jeg klarer ikke å legge fra meg den vonde følelsen i dag. Jeg lurer på om disse angrepene noen gang skal stoppe, ingenting føles jo trygt lenger. Men vi kan liksom ikke stoppe å leve av den grunn, for det er jo det de vil. Livet må gå videre, selv om det er tungt og selv om det er skummelt. Jeg stopper dette innlegget her, og lar det være stilt her resten av dagen. Det føles liksom litt feil å skrive om noe annet akkurat i dag, men i morgen er jeg tilbake som vanlig. Ha en fin dag, og ta vare på hverandre ♥

I’m at a loss for words today. It’s equally terrible every time we hear about new terror attacks, which unfortunately has been too often so far this year. But when I woke up today and heard about the bombing after the Ariana Grande concert in Manchester last night, it stuck a little bit extra. First of all because it’s only 13 days since I was at the concert myself, second because I’m a big fan of Ariana Grande and she has amazing concerts and it was supposed to be just as good of an experience for others as it was for me, and thirdly because there most likely were a lot of children at that concert. At least there were in Oslo. I can’t imagine what it must be like to have someone you know going to a concert, maybe seeing their idol, and not coming home again. It hurts so bad, and I just can’t leave out the bad feeling today. I wonder if these attacks are ever going to stop, nothing feels safe anymore. But still we can’t stop living for that reason, because that’s what they want. Life must go on, even though it’s hard and scary. I’ll stop this post here, and it will be quiet here for the rest of the day. It just feels wrong to write about something else today, but tomorrow I’ll be back as usual. Have a good day, and take care of each other ♥