TANKER RUNDT DET Å HA BURSDAG

Jeg har jo bursdag om to dager, og etter hvert som det har nærmet seg har jeg begynt å tenke mer på hva jeg egentlig synes om det. Jeg er en person som alltid har ELSKET å ha bursdag. Oppmerksomheten du får, og at det rett og slett er DIN dag. Hvert år så lenge jeg kan huske har jeg gått og hatt nedtelling og høye forventninger til denne dagen, og det har jo alltid vært en fin dag fordi jeg har så fin familie og venner.

De siste to årene har innstillingen min til det å ha bursdag endret seg litt. I fjor var jeg i en periode (som varte hele året…) der jeg var veldig sliten. Tanken på å skulle feire bursdag og ha folk på besøk for å feire meg, det syns jeg bare var stress. Jeg var vel ikke helt klar for den oppmerksomheten. Det endte jo opp med å bli en fin dag selvfølgelig, men i forkant syns jeg egentlig alt bare var stress, og det er litt sånn jeg har tenkt nå også. 


Fra 18-årsdagen min for fire år siden.

Jeg er ikke sliten lenger, og har det generelt mye bedre enn jeg hadde det i fjor på denne tiden, men likevel får jeg meg ikke helt til å virkelig glede meg til denne dagen. Det er litt trist, med tanke på hvor stort det tidligere har vært for meg å ha bursdag. Jeg syns rett og slett det er litt stress, at dagen kommer ubeleilig, og jeg vet ikke helt hva jeg tenker rundt det at folk må sette av en dag til å feire meg. Det er stress å skulle arrangere bursdagsfeiring, så det har jeg rett og slett droppet i år. Er det bare at jeg blir voksen, er det derfor jeg tenker sånn? Jeg vet jo, så snille venner og familie som jeg har, at de med glede kommer for å feire meg, men jeg vet ikke helt. Jeg føler meg litt som en byrde kanskje? Og det er ikke noe jeg har sagt til noen før heller, så det er jo litt skummelt å skrive det her, men kanskje det letter litt på ting også. 

Kanskje det bare er litt “birthday blues”, og at jeg føler meg bedre etterpå, eller på lørdag når dagen er her. 

♦ Hva tenker dere når dere har bursdag?

8 kommentarer

Siste innlegg