Jeg bladde gjennom arkivet mitt nå for et nytt throwback innlegg, og jeg har jo kommet meg til Mai, og tenkte da å skrive om Oslo-turen vi hadde da vi dro for å se Ariana Grande. Og så bladde jeg meg nedover Mai-arkivet, og så da innlegget jeg skrev etter terrorangrepet på Ariana Grande konserten i Manchester. Jeg føler at jeg ikke helt klarer å se tilbake på dette året uten å tenke på de fæle tingene som har skjedd også. Det har vært ufattelig mange angrep i år, både i Europa og andre steder i verden, men det er liksom noen av angrepene som treffer meg ekstra hardt. 

Under to uker etter jeg var i London skjedde terrorangrepet der, så skjedde det i Paris under to uker etter jeg var der, og deretter på Ariana Grande konsert under to uker etter vi så henne selv. Hvor rart er ikke det? Alle angrep er fæle, men det har stukket litt ekstra når det har skjedd steder jeg nettopp har vært, og har et godt forhold til. Spesielt konserten, der folk (for det meste barn) dro for å se idolet sitt live. Det er så trist, og jeg kan ikke la være å tenke på hvor ufattelig mange som har mistet nære i terrorangrep dette året. Vi får bare holde håpet oppe, ikke slutte å leve livet av den grunn, og håpe at neste år inneholder færre angrep. 

♥