VÅR LILLE HISTORIE

Jeg snakker ikke så mye om kjærlighetslivet mitt her på bloggen, annet enn at jeg nevner kjæresten min her og der, og i et innlegg fra Spania fikk dere tilogmed se ansiktet hans! Grunnen til at jeg ikke snakker så mye om det er jo rett og slett at det er noe som er veldig privat, og jeg orker ikke skrive så mye kliss her. Men i anledning bursdagen hans i dag tenkte jeg at nå skal jeg faktisk være LITT klissete for en gangs skyld. Så siden jeg ikke har fortalt dere mye om han før, vil jeg gjerne snakke litt om vår historie! Den er ikke kjempespennende eller kjempelang, men det er jo noe: 

Vi møttes en sommerdag i juli 2013, da hadde jeg nettopp begynt å bli veldig god venninne med mine nåværende bestevenninner Caroline, Sara og Celine og de var venner med en stor guttegjeng siden både Caroline og Celine hadde kjærester i den gjengen. Jeg hadde bare fått vite at vi skulle på vors hos en som het Matias, så jeg ble jo bare med jentene dit. I døren var det Matias som møtte oss og jeg husker jeg tenkte at “shit, han er kjekk” og at jeg garantert ikke hadde sjans på han (selvtilliten min på den tiden var på topp altså). 

Vi fant egentlig tonen ganske fort, men det skjedde aldri noe mer med oss annet enn at vi møttes ofte på vors siden vi var i samme gjeng, og vi visste nok egentlig at vi likte hverandre litt, men ingen av oss gjorde noe med det (noe jeg ofte var ganske irritert over, haha). For å spole frem litt da, i 2014 var vi ganske frem og tilbake med litt kontakt med hverandre, men så tenkte jeg bare at jeg ikke orket noe siden jeg skulle flytte til New York, så da hadde vi ikke kontakt på noen måneder. Jeg flyttet til New York, og etter å ha bodd der en måned eller to tok vi opp igjen kontakt på Snapchat og snappet mye frem og tilbake frem til jeg kom hjem til jul. 


Bildet til venstre er faktisk fra første gangen vi møttes, selv om det er et dårlig mobilbilde er det likevel fint å se tilbake på nå, takket være snikfotografen av ei venninne ♥

Jeg gledet meg egentlig veldig til å komme hjem og se han, men turte ikke helt å innrømme det, og jeg hadde heller ingen forventninger til noe som helst siden jeg bodde i New York og alt vi gjorde var å snappe med hverandre. Men så dro jeg på hyttetur med Caroline, kjæresten hennes, Matias og ett par stykker til, og det var vel der vi virkelig fant tonen, mer enn vi hadde før. Jeg hadde nevnt til han tidligere at jeg ville se Suits med han, så vi avtalte at vi skulle se det sammen når vi kom hjem igjen fra hytteturen. Problemet var bare at jeg ville helst se familien min og vennene mine endel også før jeg dro tilbake til New York, og jeg ville ikke si noe til de om Matias i tilfelle det ikke gikk noen vei, så det endte opp med at Matias og jeg møttes på nettene for å se Suits (vi bodde bare rundt fire minutter unna hverandre), etter jeg hadde vært med familie og venner. Jeg holdt meg egentlig ganske bra til New York tid siden det ble ganske sene netter. 

Jeg skulle fly ganske tidlig til Oslo når jeg skulle fly tilbake til New York, så Matias kom på et lite besøk etter jeg hadde tatt farvel med venninnene mine, og det endte opp med at vi ble sittende å snakke til typ 1 time før jeg måtte dra til flyplassen den morgenen. Det var mye vanskeligere å ta farvel med han enn jeg hadde forventet, men jeg hadde likevel ikke noen forhåpninger siden vi bodde så langt unna hverandre, så jeg fortsatte å holde det ganske skjult for alle. Vi fortsatte å holde kontakten og snakket sammen typ hele tiden, og Skypet, helt til vi 4. februar (2015) bestemte oss for at nå var det på tide å gjøre det offisielt at vi var kjærester. Ganske uvanlig vil jeg si, å starte et forhold med avstandsforhold, der jeg satt i New York, og han satt i Kirkenes i Forsvaret. Nesten hele det første året av forholdet vårt var vi i avstandsforhold, helt til han endelig var ferdig i Forsvaret i januar 2016. Det er lite som slår den dagen han endelig kom hjem og vi var ferdig med avstanden ♥

Kort oppsummert tror jeg ingen av oss var klar for noe når vi først møttes, men klisjé nok førte avstanden oss sammen 1,5 år senere. Men herregud så glad jeg er for at det skjedde, og at vi nå bor sammen, og at jeg fikk med en så fin familie også på “kjøpet”. Takk for kjærligheten du gir meg og at du holder ut med meg, selv om det sikkert ikke alltid er lett, hehe. Gratulerer med dagen ♥

// Only in Norwegian today, other wise the post would be too long, sorry. Google translate if your curious ♥

Siste innlegg