New York tid: 23:28.
Malin er vel ikke akkurat det mest internasjonale navnet der ute, og her borte merker jeg at folk sliter litt med å få med seg hva jeg heter om ikke de leser det. Det har faktisk gått greit på skolen, med unntak av den ene læreren min i den første timen som kalte meg “Meylin Hædlstæd”. Jeg forstår jo selvfølgelig at det ikke kan være så enkelt. På enkelte spisesteder, feks Starbucks og Panera, er jo det også en utfordring siden de vil ha navnet på kundene. Første dagen vi kom hit og dro på Starbucks skrev de bare “M” på koppen min, haha. En annen gang skrev de Molly, så jeg tenkte at det kan jo faktisk være et greit navn å bruke her borte siden det er ganske nært navnet mitt? Nå tenker jeg bare på sånne steder da, ikke å faktisk introdusere meg som Molly til nye folk jeg møter. Da jeg spiste på Panera på fredag prøvde jeg først å si Malin, men så fikk ikke kassadamen det med seg, så da sa jeg bare Molly. Funker greit det!
Nå har jeg endelig fått planlagt den nye uken som kommer og kan senke skuldrene mine litt, selvom jeg egentlig blir litt stresset over alt som skjer denne uken. Men det å ha alt planlagt og se at det mest sannsynlig går opp, det roer meg litt igjen. Jeg har jo hele morgendagen fri, så da får jeg gjort unna mye skolearbeid, og også ukeshandelen som vanlig.
– Har dere et navn som funker bra internasjonalt?
Du er sååå heldig som er i New York!
Jeg har ikke så veldig mye problemer med navnet mitt heldigvis!
Heldig du som er i New York!! Jeg har akkurat samme problem og jeg har en amerikansk vennine,som enten kaller meg Malina eller Malinna 😉 alle har vel sin egen måte 😀 Ha en fin dag!
Malin: Haha ja, det skal ikke være lett… Vi har vel forsåvidt ikke det vanskeligste navnet heller, så det er jo greit, haha!