PUNKTUM

På tide med et aldri så lite “få-ut-all-aggresjon”-innlegg! Denne gangen litt om dobbelmoral og hvor lett noen folk har for å droppe vennene med én gang en kjæreste eller noe sånt kommer inn i bildet. Om noen er litt i stuss på hva jeg mener med dobbelmoral, så er det i denne sammenhengen når noen sier noe de er imot, for så å gjøre akkurat det samme selv. Det er sånn jeg og vennene mine bruker begrepet.

Sånne ting er nok dessverre noe man kommer til å oppleve en del av i løpet av ungdomsårene, og sikkert litt videre i livet også. For meg er det ganske naturlig å bry meg om de som står meg nær og hvis jeg av en eller annen grunn må “droppe” vennene mine en kveld, får jeg utrolig dårlig samvittighet. Det jeg har opplevd i løpet av det siste året er folk som rett og slett ikke bryr seg om å droppe vennene sine og lett gjør det om og om igjen. Og jeg er så sinnsykt lei av å bruke energi på de som ikke gir noe tilbake. Men likevel er det så lett å fortsette å bruke energi på de fordi jeg vil jo ikke synke på deres nivå?

Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte når jeg ser folk som får seg kjæreste og med en gang ikke gidder å bry seg om vennene lenger eller ta hensyn til andre, spesielt når det er noen som hele tiden tidligere har snakket om hvor irriterende det er når andre folk er sånn. Jeg klarer bare ikke å skjønne hvordan man ikke klarer å se det heller, greit nok at kjærlighet gjør deg blind, men man skal ikke bli så blind at man ikke lenger ser de vennene som har vært der for deg tidligere.

Bildene er funnet på Weheartit.

Jeg er rett og slett lei. Lei av å prøve, av å prøve å være venner med noen som tydelig ikke er interessert i å ha den minste kontakt. Og spesielt etter de siste månedene har jeg kommet til et punkt der jeg rett og slett bare må gi faen (beklager språket). Jeg har innsett at det er ikke vits. Jeg fortjener bedre enn folk som bare oppfører seg drittsekk og tydeligvis ikke eier mye respekt for andre og som ikke tenker på annet enn hva som gjør seg selv lykkelig. For sånn fungerer det faktisk ikke. Ja, man må tenke på seg selv også, men likevel går det an å tenke litt på hvordan man oppfører seg mot andre også. Det er viktigere enn du tror.

Men vet du hva? Nå er jeg ferdig. Ferdig med å bruke energi på folk som ikke fortjener det. For de vennene jeg har som faktisk er ekte, de er så mye mer verdt det.

For de som eventuelt misforstår dette innlegget: Jeg sier ikke at det er noe galt i å ha kjæreste, for det er mange som faktisk klarer å balansere venner og kjæreste og skjønner hvordan man må prioritere venner også. Jeg sier bare at det er galt å droppe vennene for det, for det er faktisk vennene som mest sannsynlig blir der lengst. Ha det i bakhodet.

Og så et lite tips til dere som opplever det samme: Én sjanse er greit å gi, men etter ti sjanser er det kanskje på tide å se tegningen. Sett pris på de du har som faktisk bryr seg og ikke glem å si det til dem også. Ikke bry deg om de som skuffer igjen og igjen og bare bringer frem dårlige ting fordi de kun bryr seg om seg selv. Det er ikke verdt det å prøve å forandre dem, det er det bare å skjønne etter å ha gitt dem gjentatte sjanser.

2 kommentarer
    1. e helt enig i alt du sier! har så å si opplevd det samme.. finner vertfall fort ut hvem som er dine ekte venner, og hvem som er verdt å bruke tid på å ikke:)
      men det er jo værst for de som faktisk prioriterer kjæresten hele tiden og ikke tenker noe på vennene sine. mister de vennene sine helt då, så er det jo veldig dumt for dem viss det plutselig blir slutt med kjæresten!:p

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg