NOTES

Fredag, 28. desember

Det er helt surrealistisk å tenke på at han er borte, at jeg aldri får snakke med han igjen. Se han igjen. Jeg har aldri i mine villeste tanker trodd at jeg ville havne i en situasjon som dette. Du hører jo at det skjer med andre, men det skjer ikke med deg. Når jeg skriver dette er det bare noen timer siden jeg tok farvel med ham, og litt over ett døgn siden vi fikk den grusomme beskjeden. Klokken er 19:55, fredag 28.desember, og jeg sitter endelig på flyet hjem til Ålesund. Alt jeg vil nå er å dra hjem, selv om jeg gruer meg også. Leiligheten VÅR er jo hjem. Hjemme er hvor han her. Det er ikke mange dagene siden jeg snakket med han om at jeg hadde innsett at det ikke hadde noe å si hvor jeg feiret jul, så lenge jeg var med han. Vi fikk aldri feiret jul sammen. 

Det er så urettferdig. Han hadde en så sunn og aktiv livsstil, han hadde jo egentlig de beste forutsetningene for et langt og friskt liv. Vi skulle ha et langt liv sammen. Vi skulle kjøpe større hus, gifte oss og få barn og hund. Det skulle være oss to for alltid. Jeg kan ikke tro at vi bare fikk fire år sammen. Så altfor kort, men uten tvil de fineste årene i mitt liv. Fire fine år med mitt livs kjærlighet, mannen i mitt liv, min aller beste venn. 

Jeg er så spent på hvordan tiden fremover blir. Jeg vet det kommer en hverdag. Jeg vet det blir mange tunge dager. Men jeg klarer bare ikke å se for meg en hverdag uten han. Jeg tenker på hva som vil møte meg i leiligheten når jeg kommer hjem. Prøver å visualisere det for å være best mulig forberedt, selv om jeg vet det blir helt jævlig uansett. Jeg vet jeg kommer til å se skoene hans i gangen. Jeg kommer til å se klærne hans som ligger på gulvet i garderoben. Badet, hvor den ene sokken hans ligger på gulvet. Og stua, hvor det står to poser under juletreet med gavene han fikk til jul. I tillegg til ett par uåpnede gaver. Jeg må slutte å skrive nå, jeg orker ikke å sitte å gråte mer på flyet. 

<3

Det er snart to måneder siden sist jeg postet noe her, og livet mitt har endret seg veldig siden sist. For to uker siden mistet jeg samboeren min, mitt livs kjærlighet. Uten å gå for mye inn på det akkurat nå vil jeg bare skrive,  litt for å unngå eventuelle spekulasjoner, at han rett før jul fikk diagnostisert en sjelden sykdom, og den viste seg å være mer aggressiv enn noen hadde trodd. Så, jeg er for øyeblikket inne i den tøffeste tiden jeg noen gang har opplevd, og derfor vil jeg prøve å skrive. Jeg kjenner at jeg trenger det, for skriving har alltid hjulpet meg før, så jeg håper det kan hjelpe litt nå også. Det kommer til å være endel veldig personlige innlegg, men jeg vil dele uansett. Jeg vil prøve å ta med meg denne bloggen på prosessen, veien for å hjelpe meg selv og finne en ny hverdag. Jeg bryr meg ikke om lesertall eller noe sånt, alt det er helt meningsløst. Jeg gjør dette for meg selv. Og så vil jeg bare avslutte dette lille innlegget med å nevne hvor utrolig takknemlig jeg er for all støtten vi har fått de siste to ukene, det er så fint.

// It’s been almost two months since the last time I posted anything here, and my life has changed a lot since the last post. Two weeks ago I lost the love of my life, he passed away. I don’t want to write that much about it right now, but to avoid any speculations I just want to mention that right before Christmas he was diagnosed with a rare illness, and it turned out to be way more aggressive than anyone had imagined. So I’m currently going through the toughest time of my life, and that’s why I want to try and write. I feel like I need it, because writing has always helped me before, so I’m hoping it can help just a little bit now as well. There will be a lot of very personal posts, but I want to share anyway. I want to try and use this blog in the process, on the road to help myself. I don’t care about the amount of readers or anything like that, all that is pointless to me. I’m doing this for myself. And I just want to finish off this post by mentioning how incredibly grateful I am for all the support we’ve received the last few weeks, it’s incredible.