hits

FORANDRINGER

  • 03.05.2018 kl. 19:27

Som jeg skrev i forrige innlegg er ikke motivasjonen p topp akkurat n, og jeg vet at snt gr i perioder, men det er skikkelig kjipt nr jeg frst er i en snn periode. Denne lille perioden med drlig motivasjon har vrt litt verre, og sndagskveld falt jeg litt sammen. Som man gjr av og til. Da var det godt ha Matias snakke med, og han hjalp meg sortere tankene og finne litt mer ut av ting. Det jeg kom frem til til slutt er rett og slett at bloggingen min de siste mnedene ikke har vrt s mye for min egen del, og da var det bare et sprsml om tid fr jeg ville komme til det punktet jeg er p n. 

Kvalitet over kvantitet er alltid noe jeg har ment har vrt viktig, men samtidig har jeg flt at det har vrt viktig med regelmessige innlegg her inne, for hvis ikke orker jo ikke folk lese? Men sannheten er jo at jeg har ikke mange lesere her inne, uansett hvor mye eller lite jeg blogger, og jeg har egentlig aldri brydd meg s mye om det heller. Hovedgrunnen til at jeg blogger er jo fordi jeg liker det, men jeg har mistet litt fokuset de siste mnedene. Jeg tror rett og slett at jeg mistet litt gnisten til blogge, fordi jeg hang meg s mye opp i det at jeg mtte blogge regelmessig. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg m rett og slett gjre noen forandringer, for hvis ikke tror jeg det hadde endt i at jeg hadde sluttet blogge helt, og det vil jeg hvertfall ikke. Jeg m gjre dette fullt og helt for min egen del, og det vil bety mer trykk p kvalitet over kvantitet, men samtidig en litt mer "avslappet" holdning til innleggene mine. Det betyr at det kan g flere dager uten innlegg her inne, og i noen perioder hvor jeg plutselig finner p litt mer eller har mer p hjertet, kan det komme flere innlegg igjen. Jeg vil ikke slutte komme med tips, og jeg vil finne tilbake til de litt mer personlige innleggene mine, men har jeg ikke noe komme med, s vil det ikke komme noe. 

Jeg vil nok vre mer aktiv p Instagram, for der liker jeg meg veldig godt, s i perioder vil der nok vre mer aktivitet der enn her (flg meg @malindh #selfpromo, hehe). Men jeg hper dere fortsatt vil lese her inne, dere f som er her ♥ Og jeg setter veldig stor pris p dere som alltid er her og kommenterer, det er s koselig. Og s m dere gjerne komme med tips om det er innlegg dere vil lese, det kommer alltid godt med uansett! Jeg har vrt her i snart 9 r, og jeg vil ikke forsvinne med det frste. 

DEN STRESSA GENERASJONEN

  • 23.03.2018 kl. 21:49

Jeg kom over denne videoen p Twitter her en dag, og flte nesten jeg mtte skrive et innlegg om det, rett og slett fordi jeg kjente meg s mye igjen i det hun sa om vr generasjon, Millennials. Jeg er sikker p at uansett hvilken generasjon man er fra, s har man gtt gjennom noen r med litt stress, for eksempel i starten av 20-rene, med tanke p konomi, studier, jobb osv. Men jeg tror absolutt at der kan ligge litt mer stress med vr generasjon, mye pga presset som kommer fra den store rollen sosiale medier har i livet vrt. 
 


Som hun sier i videoen s viser studier at vr generasjon, millennials, fler seg stresset i over seks timer hver dag. SEKS timer!! Det er s mye det! Og nr jeg tenker over det selv hres det ganske riktig ut. Vi er jo s unge og har hele livet vrt foran oss, men vi vet jo aldri helt hvordan livet kommer til bli. For meg er det nok mye av den uvissheten som stresser meg. "Tenk om" eller "hva hvis". Min strste drm er jo at jeg ender opp med en jobb som jeg stortrives med, som jeg kan leve godt av, og at jeg har stiftet familie som jeg fint kan ta vare p. Penger er absolutt ikke alt, men det er jo ikke tvil om at det hjelper mye ha god konomi, og jeg kan jo ikke la vre hpe at konomi ikke vil vre noe problem nr jeg er eldre. 

Selv om jeg klarer meg fint konomisk, kan jeg ikke la vre bekymre meg heller n som vi har boligln og andre konomiske forpliktelser. Vi hadde aldri kjpt leilighet om vi ikke visste at vi klarte betale, og det er en grunn til at vi satte en grense p hvor mye vi var villig til betale. Likevel kan jeg jo ikke la vre bekymre meg litt heller. "Tenk om" det plutselig skjer noe som gjr at vi m bruke masse penger. P bursdagen min var vi i byen for shoppe litt av det jeg hadde ftt i bursdagspenger, men jeg klarte nesten ikke kjpe noe for jeg var redd for at jeg kanskje kom til trenge de pengene til noe viktigere senere. Jeg vet jo at den tankegangen bare er en del av det bli voksen og det konomiske ansvaret vi n har, men det er slitsomt ogs tenke p den mten, og det dela egentlig en del av bursdagen min, min egen tankegang. 

Er det n ting jeg gjerne skulle visst om fremtiden, s er det om det kommer til g bra. Jeg regner med det gjr det, men jeg kan jo ikke la vre bekymre meg og stresse litt likevel. Som sagt, jeg hater den uvissheten og ikke helt ha kontroll. Man kan jo aldri ha kontroll p fremtiden, og det er jo det som er spennende, og skremmende. Det vi kan gjre er fortsette jobbe hardt, nyte livet som det er n, og ta en dag om gangen. 

BLIR MAN ALDRI FORNYD MED SEG SELV?

  • 05.03.2018 kl. 20:51

Noe jeg gjr hver dag er faktisk lese tidligere innlegg jeg har skrevet, siden det kommer opp p Facebook hva jeg la ut samme dagen tidligere r. I det siste har det vrt mange innlegg fra ett r tilbake, for da blogget jeg jo ganske mye siden jeg nettopp hadde startet blogge igjen og hadde mye p hjertet. Nr jeg ser tilbake p de innleggene er jeg faktisk veldig fornyd med de fleste av de, og syns jeg skrev ganske bra. Og jeg kan ikke la vre med sammenligne med bloggingen min n. Skriver jeg drligere n, eller er det bare vanskeligere se det selv? 

Jeg husker jeg tenkte det samme for ett r siden ogs, da leste jeg en del innlegg fra noen r tilbake, og syns jeg hadde s mange gode innlegg. Jeg tenkte ikke p den tiden at jeg skrev s bra, siden jeg nettopp hadde startet igjen og kanskje var litt ute av trening. Det har ftt meg til tenke at jeg kanskje bare ikke blir fornyd? Dette har egentlig ingenting gjre med selvtilliten min, for den er god den, men kanskje det er bare det at jeg blir litt blind p eget arbeid? Jeg vet jo at bloggingen ikke er like god som den var for ett r siden, for jeg bruker langt ifra like lang tid p den, men det vet jeg at jeg m forbedre. 

Jeg skriver ikke dette innlegget fordi jeg mener jeg skriver kjempebra, eller for f fine kommentarer fra dere, men det er rett og slett bare noe jeg har tenkt litt p i det siste. For jeg fr mange fine kommentarer fra dere, og det setter jeg strre pris p enn dere vet, men det er liksom noe med ta det til seg. Og dette tror jeg gjelder alle. Det er mye snakk om at man skal vre fornyd med kroppen sin, og det er veldig viktig, men jeg syns ogs det er viktig vre fornyd med arbeidet man gjr. Ikke p den mten at du ikke trenger gjre noe mer, for det er viktig fortsette arbeide hardt, men en klapp p sin egen skulder m man huske p en gang i blant. 

Jeg vet ikke om dette innlegget ga mye mening for dere i det hele tatt, men poenget er at man m jobbe hardt, men ogs huske gi seg selv et klapp p skuldra og ikke ha skyhye forventninger til seg selv! 

FLELSER OSV

  • 24.02.2018 kl. 21:55

God kveld, dere ♥ Ett par dager siden sist n, men i gr glemte jeg helt av tiden etter jobb, og det har jeg forsvidt gjort i dag ogs, for jeg hadde ikke tenkt skrive s sent. Det er jo ikke akkurat mange som sitter og leser blogg p en lrdagskveld, hehe. Jeg koser meg i eget selskap n, og syns det er s deilig med slike kvelder. 

En ting jeg har tenkt endel p i det siste er hvor sykt flsom jeg er. Jeg har alltid vrt veldig flsom, men jeg har bare tenkt mye p det i det siste, og jeg vet ikke helt hvorfor. Spesielt denne uken har det vrt S mye flelser, snn er det jo nr det er den tiden p mneden, men denne uken fler jeg bare at det har tatt helt overhnd. Eller s er det bare at jeg har tenkt mer over det. Det er jo en god ting ogs det, men noen ganger irriterer flsomheten meg skikkelig. Som at jeg ikke klarer krangle med noen uten begynne grte, eller at hvis jeg er veldig sliten og trtt kan jeg begynne grte for ingen grunn. Veldig travelt til tider alts, hehe. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har jo blitt ganske vant til det n etter snart 23 r p denne jorden, men det er likevel noe jeg prver jobbe med. Flsomheten frer til mye bekymringer og drlig samvittighet, som igjen tar mye energi fra meg. Men alt kan jobbes med, og jeg prver alltid ta meg sammen nr det er skikkelig ille. Noen andre som er like eller? Hjelper alltid litt vite at man ikke er den eneste, haha.

N skal jeg ta meg en lang, varm dusj, og s satser jeg p tidlig kveld. Jeg er S trtt! Hper lrdagen deres er fin ♥

HVORDAN VAR FJORRET EGENTLIG?

  • 02.02.2018 kl. 21:46

Jeg fler det kanskje er litt sent snakke om fjorret n nr vi er i februar, men her om dagen fant jeg meg i tenke p hvordan ret som gikk egentlig var. Rett og slett reflektere over ret, for jeg fler 2017 var et spass viktig r for meg at jeg m reflektere litt.

I januar i fjor var jeg sliten. Jeg har jo nevnt det (sikkert litt for mange ganger) fr at 2016 var et tft r for meg, ett av de tffeste noen gang. S da det nye ret kom og jeg var ferdig som butikksjef var jeg rett og slett veldig sliten. Jeg hadde ikke noen nyttrsforsetter for 2017, men jeg visste at etter det ret jeg hadde hatt, skulle dette vre ret jeg satt meg selv frst. Rett og slett leve, og gjre ting for meg selv. Oppleve, tilbringe tid med venner og familie, og ta vare p kroppen min. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg fr litt drlig samvittighet nr jeg sier at 2017 var et bra r for meg, for jeg vet godt hvor flt det ret var for andre. Snn vil jo det alltid vre, det vil alltid vre noen som ikke opplever ret s bra, men det er kjip nr folk som str deg nrt ikke har det bra. S der har jo selvflgelig vrt tider p ret der ting ikke har vrt s bra, men likevel m jeg tenke p det jeg hadde som ml for ret: gjre ting for meg selv. Og s er det jo det at jeg kan naturligvis ikke la vre sammenligne fjorret med ret fr, og da var det uten tvil et mye bedre r. Og jeg fler virkelig at jeg ndde mlet mitt. Ja, jeg har brukt mye penger p reise og shopping, men herregud s gy jeg har hatt det og s mye jeg har opplevd! Det trengte jeg virkelig. Jeg har vrt p turer bde med venner, kjreste og familie, blitt kjent med nye folk, jeg har hatt en god treningsrutine gjennom hele ret, og vi kjpte leilighet?? Det skjedde s mye i fjor som jeg aldri hadde sett for meg p starten av ret. Familien min flyttet ut av landet, hvor stort er ikke det liksom?! Det skjedde forsvidt ikke helt fr n p nyret, men vi visste jo om det i store deler av fjorret.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Om noen av dere som leser dette hadde et crappy r i fjor, s vil jeg bare be dere om vrssnill gjre mer for dere selv dette ret. Ta vare p deg selv, gi litt faen, gjr ting som gjr deg glad, og omgi deg bare med folk som vil deg godt og har en positiv pvirkning. S lover jeg deg at mye er gjort bare der. 

JEG KLARER IKKE PRESTERE

  • 20.01.2018 kl. 21:25

Det mlet mitt med daglig blogging var ingen problem holde, helt frem til jeg fikk influensa. Slike ting skjer alltid p veldig drlige tidspunkt, for min del p starten av ret nr jeg er full av motivasjon og vil gjre alt mulig. Det gikk fint blogge de frste dagene jeg var syk fordi jeg hadde bloggmateriale, men p et tidspunkt mtte jo det g tomt, og jeg orket rett og slett ikke noen halvskrevne innlegg om noen klr p nettet jeg syns er fine. S da ble det heller stille her i noen dager.

Jeg hater nr jeg ikke fr prestert, og snn har det alts blitt denne uken med den influensaen som ikke vil gi helt opp. Lite blogging, ingen ny video, og selvflgelig ingen trening, som jeg n omtrent har abstinenser etter siden jeg har savnet treningssenteret mens jeg har vrt bortreist, og siden planen var begynne p nytt treningsprogram denne uken. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har alts ikke friskmeldt meg helt enda, for jeg kjenner at formen ikke er der. Jeg var p jobb i gr og da merket jeg det veldig, og det gjr jeg i dag ogs selvom jeg for det meste har styrt p i leiligheten, og bittelitt farting ute. S jeg holder meg p sofaen i kveld og skal ta det med ro i morgen ogs, og da hper jeg virkelig det holder. Denne influensaen er virkelig en skikkelig b***h. 

Hper dere har en fin lrdagskveld ♥

MITT ENESTE NYTTRSFORSETT

  • 08.01.2018 kl. 19:57

Jeg slutta egentlig med hele den nyttrsforsett-greia for noen r tilbake, da det rett og slett ikke virket p meg. Ofte ender det opp med at man setter seg helt urimelige ml, som du holder i en uke eller en mned, og s er det tilbake til gamle vaner. Etter hvert som jeg har vokst opp har jeg liksom skjnt at 1. du trenger ikke et nytt r for sette deg ml, og 2. du m sette deg mindre ml som er mer realistisk for deg og din livsstil. Ta ett steg om gangen, og sett deg delml om du har strre ml du vil oppn. Jeg skal love deg at det gjr det en hel del enklere. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har tenkt litt selv p hvilke ml jeg vil sette for dette ret, og jeg tenker fortsatt egentlig, og syns det er fint holde mlene for meg selv. Likevel har jeg faktisk satt meg ett nyttrsforsett i r, som jeg vil dele med dere. Jeg m slutte se s mye fremover. Det er rett og slett noe jeg gjr altfor mye, jeg ser s mye fremover at jeg glemmer vre der jeg er akkurat n. Jeg tror at det vre i yeblikket er noe vi generelt er drlig p for tiden, og det har jo litt gjre med at vi gjerne sitter litt for mye med telefoner og lignende, men det er egentlig ikke det som er problemet mitt, selv om det definitivt ogs er et forbedringspunkt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For forklare litt mer hva jeg mener med mitt problem da: Jeg gr hele tiden og gleder meg til ting som skjer fremover, at jeg fler jeg ikke helt nyter hvor jeg er der og da. Det er jo veldig fint glede seg til ting, men ikke s mye at man glemmer av det som skjer fr, der du er n. For eksempel i adventstiden gikk jeg og gledet meg til jul, i julen gikk jeg og gledet meg til nyttr, og rundt nyttr gikk jeg og gledet meg til vi skulle reise til Haag, og n gleder jeg meg til komme hjem igjen. Jeg koser meg her og det er s fint vre i en storby hvor det skjer litt mer, men jeg har tenkt litt for mye p hvor "lenge" jeg er borte fra leilighet og kjreste. Men som sagt, det er et nyttrsforsett som jeg jobber med, og jeg vet jo at nr jeg kommer hjem igjen kommer jeg til savne ting herfra. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

S det var mitt nyttrsforsett, og litt om mine tanker rundt det! Har dere satt noen nyttrsforsett? 

NEW YEARS REFLECTIONS

  • 29.12.2017 kl. 22:01

Tenk at det kun er to dager igjen av 2017, det forbauser meg virkelig. Jeg gr alltid inn i et lite "refleksjonsmodus" p slutten av ret, og tenker over ret som har gtt. Det er jo ufattelig mye som har skjedd dette ret, bde p godt og vondt. Slik er det vel hvert r egentlig, man har jo alltid oppturer og nedturer. Jeg har heldigvis hatt et bedre r enn i fjor, og jeg har gjort mer av det jeg selv har hatt lyst til. Jeg har reist, trent mye, og bestemte meg for ikke starte studiene helt enda, rett og slett fordi jeg ikke var klar for det. Jeg har stolt p meg selv og valgene mine, og det er jeg veldig glad for. Nr jeg tenker p folkene jeg har i livet mitt, s tenker jeg at det n er riktig. Jeg har bare gode folk i livet mitt, og det er s viktig. Jeg har blitt kjent med nye mennesker, fra flere steder i verden. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg blir alltid VELDIG motivert i starten av et nytt r, og jeg syns det er kjempekjekt. Jeg elsker ta farvel med ret som har vrt, og jeg fler det bare pner seg en hel verden av muligheter i det klokken slr midnatt p nyttrsaften. Det som er viktig er jo holde motivasjonen gende, ogs etter januar. Og det fler jeg at jeg har blitt flinkere til for hvert r som gr. Denne gangen fler jeg meg mer klar enn noen gang, og det er jo kanskje litt fordi jeg skal ut og reise allerede p tirsdag. 2017 var jo ret for reising for min del, og jeg elsker det virkelig. Hadde bare lommeboka tillatt det enda oftere, hehe. 

- Er dere klare for det nye ret? 

SLUTT STRESSE S MYE!

  • 20.12.2017 kl. 21:47

Juletiden er for veldig mange fylt av stress, og det forstr jeg veldig godt. Det er mye som skal gjres, gaver skal ordnes, familie og venner skal beskes, og jobb/skolearbeid m gjres fr ferien. Stresset er jo ikke til unng rett og slett. Likevel blir jeg mer og mer sjokkert hvert r over hvor mange som lar stresset g altfor langt, og ikke minst lar det g utover alle andre. Spesielt den siste uken har jeg, som jobber i butikk, virkelig ftt gjennomg av stresset til folk. 

Folk m virkelig roe seg ned, og selv om det er lettere sagt enn gjort, m folk i det minste slutte la det g s mye utover andre. Selv syns jeg vanligvis det er veldig koselig jobbe i julen, for det er s mange glade kunder som kommer og handler, og det er s hyggelig hjelpe de finne gaver og nske de en god jul p slutten av handelen. Men den siste uken har jeg mtt s mange sure kunder at jeg p enkelte tidspunkt har mistet helt motet! Hvor er julestemningen?! Kort fortalt har jeg ftt kjeft for at jeg ikke har tid til pakke inn gavene (nr det er lang k og mange kunder i butikken, og de selvflgelig kan f med gaveesker eller papir), og ene gangen fikk jeg kjeft for at jeg var alene i butikken (to var syke den dagen og det var bare en halvtime til det kom flere p jobb). Have some patience PLEASE. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En kollega av meg hadde ogs en kunde som ble sur fordi vi ikke hadde samme tilbud som Kitch'n (alts???), og jeg fikk ogs kjeft fordi jeg ikke kunne gi ei dame halv pris p en bukse som var en del av et sett til pakkepris, og hun allerede hadde kjpt overdelen for noen uker tilbake. Nei, hun forsto virkelig ikke hvordan vi kunne selge noe som helst i butikken. Alt dette er bare noen f eksempler p hvor sure og urimelige kunder har vrt mot oss, og jeg bare forstr ikke hvordan folk kan oppfre seg snn. Spesielt n i julen!! Bare vr takknemlig for at det str noen i disse butikkene snn at du fr kjpt de julegavene i det hele tatt. 

GOD JUL! 

 

NEDETID

  • 12.12.2017 kl. 20:45

Jeg har jo ikke lagt skjul p de siste ukene at jeg har vrt skikkelig pvirket av mrketiden den siste tiden, jeg har rett og slett bare vrt lite motivert og slitt med komme meg p trening eller ut for ta bilder, rett og slett fordi det har vrt altfor deilig sitte under teppet p sofaen. Det er jo ganske klassisk p denne tiden, og jeg vet det er mange som sliter med det samme, men likevel slr det meg like hardt hvert r. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men s for noen dager siden var det plutselig noe som snudde, og jeg vet ikke helt hva som gjorde det, men jeg fikk plutselig en helt ny motivasjon. Plutselig tenkte jeg bare at n m jeg faktisk skjerpe meg og at jeg ikke kan holde p snn lenger. S n har jeg en helt annen innstilling enn det jeg hadde for kun en uke siden, og i gr og i dag har jeg kommet meg opp av sengen fr klokken 08, og det er s deilig! Jeg er jo egentlig A-menneske, s jeg blir stressa om jeg sover til lenger enn halv ni p ukedagene, haha. Jeg ble ekstra motivert da jeg s at det hadde kommet nye kter i treningsprogrammet mitt ogs. Tidligere har jeg begynt p nytt etter 12 uker fordi det ikke har vrt flere kter, men n har det kommet 12 nye uker og det er s gy! Jeg hadde egentlig begynt p uke 5 n, men spolte frem til uke 13 siden jeg allerede har fullfrt de 12 ukene to ganger fr. Storkoser meg p trening alts! 

​- Hvordan gr det med dere i denne mrketiden?

TANKER P EN SEN LRDAGSKVELD

  • 25.11.2017 kl. 23:44

Jeg har egentlig en viss tidsramme jeg vil holde meg innenfor nr det kommer til blogging, og dette er egentlig altfor sent for min smak, men s har det vrt s utrolig drlig blogging fra meg de siste ukene, og oppimot ingen mer personlige innlegg. S da tenkte jeg at dette kunne vre et bra tidspunkt skrive et innlegg fra hjertet, selv om det sikkert blir veldig f som leser det p denne tiden av dgnet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg sitter for yeblikket i sofaen i stua vr, i vr nye leilighet. Det er fortsatt en merkelig flelse, og jeg lurer litt p nr det kommer til fles vanlig ut, og nr jeg kommer til slutte tenke p hvor takknemlig jeg er for leiligheten. Jeg hper det aldri skjer, for takknemlighet er en viktig flelse, men jeg vet at ting etterhvert blir s "normalt" at man slutter tenke over det. Det skjedde jo da jeg flyttet til New York, og den siste tiden der borte tok jeg dessverre ting veldig for gitt. For bare noen mneder siden hadde jeg aldri trodd at jeg kom til eie en leilighet p slutten av dette ret, og her sitter jeg da. Med et stort boligln, men med en fantastisk leilighet sammen med han jeg elsker. Og jeg fler meg s heldig. 

Vi har bodd i kjelleren til foreldrene hans i ca. 1,5 r, og det har gitt oss muligheten til spare til leilighet, og leve et veldig godt liv. Vi er s heldig som har ftt gjre det, og selv om det til tider har vrt frustrerende  for eksempel dele bad med flere, har det jo vrt veldig fint ogs. Jeg har nok kommet mye nrmere min svigerfamilie enn det man vanligvis gjr nr man er p besk titt og ofte. Og ikke minst dager det har vrt et skikkelig ork lage middag, og de har kommet ned og spurt om jeg vil spise middag med de. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er jo ekstra stas med sin frste leilighet, og jeg finner meg selv i smile av sm ting som at vi i gr tok fredagstacoen foran tv-en, eller nr vi lager handleliste for den kommende uken, eller nr jeg str opp og det lukter kaffe i hele leiligheten fra da Matias sto opp og det faktisk lukter godt, til tross for at jeg hater smaken av kaffe. Og at det er s fint ha familien min p besk her, selv om det fortsatt fles rart at de er p besk i mitt hjem, og ikke omvendt. 

Jeg vet ikke om det er mange av dere som leser dette som sparer til bolig selv, isfall vet jeg veldig godt hva dere gr gjennom, men det er verdt det til slutt, selv om det kan fles ut som en evig lang prosess. Vr flink spare, men ikke glem leve litt ogs, det er viktig det og ♥

RART TENKE P

  • 07.11.2017 kl. 20:05

Det er jo ingen tvil om at denne tiden p ret er vanskelig for "oss bloggere", da det er s lite dagslys. Spesielt akkurat den tiden vi er inne n, nr det nettopp har begynt bli tidlig mrkt og det er litt venne seg til. Kameraet mitt er ikke rrt p noen dager, og det er nok en blanding av det at jeg har flytting p hjerna og at det blir s innmari tidlig mrkt. Derfor blir motivasjonen deretter ogs, men jeg skal virkelig prve skjerpe meg alts, jeg liker ikke nr det blir slik! 

N nr vi har kjpt oss leilighet (som jeg tydeligvis ikke kan f nevnt nok, haha), tenker jeg mye p hvor mye ting kan forandre seg p mneder og r. Det ha kjpt leilighet ser jeg virkelig p som en stor bragd, og det er noe jeg er s utrolig takknemlig for. Det er fortsatt ganske uvirkelig for meg, og denne uka gr s utrolig sakte frem mot overtagelse p mandag! Vi har ftt pakket ned en god del allerede, og det er s godt f ryddet opp i tingene mine, det samler jo seg opp mye skrot gjennom rene. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da jeg s gjennom "P denne dagen" p Facebook i dag, som jeg gjr hver dag, kom det opp et blogginnlegg fra 2013 der jeg hadde skrevet en liten tekst som jeg er veldig fornyd med. Jeg brukte den ogs i et innlegg for nyaktig to r siden, der jeg vurderte hva jeg skulle gjre med bloggingen. N nr ting er i ferd med forandre seg mye igjen, av den grunn at vi har kjpt oss leilighet, tenkte jeg det var p sin plass dele den nok en gang: 

"Jeg liker tro at alt skjer for en grunn. Det er mening med alt som skjer, og jeg liker tro at alt som skjer er for fre oss til en vei som er mye bedre. Jeg hadde aldri sagt dette for ett r siden, men n tror jeg dette, nettopp p grunn av alt som har skjedd. Hvis negative ting p veien frer til at vi blir lykkeligere med tiden, s er det vel verdt det? Det er jo snn man burde tenke isfall, om livet ser litt negativt ut. Ja, alt skjer for en grunn."

Denne skrev jeg noen mneder etter en ganske sucky periode, og nr jeg ser tilbake p det n er jeg jo s takknemlig for at alt det skjedde. For hvis ikke hadde jeg ikke vrt der jeg er den dag i dag. Og jeg hper det lille avsnittet kanskje kan hjelpe noen av dere ogs ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi snakkes i morgen, da skal jeg vre tilbake med noen nye bilder for en gangs skyld! 

DET ER S UFATTELIG URETTFERDIG

  • 17.10.2017 kl. 20:49

Jeg fler meg veldig heldig som aldri har blitt mobbet, jeg kan jo bare prve forestille meg hvor dritt det faktisk er. Jeg syns liksom det har vrt ille nok bli rakket ned p. Jeg fr virkelig vondt inni meg nr jeg leser om folk som blir/har blitt mobbet, jeg kan bare ikke forst hvordan noen er i stand til holde p slik, og det er s ufattelig urettferdig at noen blir mobbet. Da jeg s dagens episode av Bloggerne i dag tidlig stakk det veldig inni meg, for da fortalte Espen Hilton enda mer om hvordan han hadde det da han ble mobbet, og hva han tenkte da han ville ta livet sitt. 

Jeg syns det er ille nok med mobbing p ungdomsskolen og videregende, men det som jeg virkelig ikke forstr er at det er mye mobbing p barneskolen. Hvordan i alle dager er det mulig, hvordan er barn i stand til gjre snt? Hvor er foreldrene? Nr jeg tenker tilbake p barneskolen tenker jeg bare lek, iallefall de aller frste rene, kanskje ikke s mye de to siste da man begynte nrme seg ungdomstid. Jeg husker vennskap, og at vi hadde jo lrt at man ikke skulle mobbe, man skulle ikke rakke ned p noen, uansett. For min del var det derfor en selvflge ikke gjre det. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det gjr bare s utrolig vondt inni meg, nr jeg tenker p at barn kan gjre snt. Det blir s vanskelig forst. Hvorfor har ikke de barna som mobber, forsttt at det skal man ikke gjre? Hvorfor vil ikke de akseptere at folk kan vre annerledes, at alle m kunne vre seg selv? 

Nei, jeg kommer aldri til forst det alts. Alt jeg kan gjre er hpe. Hpe at de som mobber kan slutte, at de som ser mobbing sier ifra, og at lrere og foreldre gjr noe med det, uansett hvilken alder mobberne er i, for det skjer p barneskolen, ungdomsskolen, videregende, og til og med i voksen alder. Og s vil jeg anbefale dere se kveldens episode av Bloggerne p TV2 Livsstil 21.30 i kveld, der Espen Hilton forteller om sin sterke historie. 

DET ER JO BARE SUNT

  • 10.10.2017 kl. 21:07

Jeg er egentlig i fullstendig skrivesperre for tiden, og det m jeg si dere er ufattelig frustrerende nr jeg har s mange ider til ting jeg vil skrive om. Det er bare en periode der jeg rett og slett ikke vet helt hvordan jeg skal sette ord p ting. Nr man er glad i skrive er det noe av det mest frustrerende man kommer ut for alts. Jeg ville egentlig skrive litt om forhold i dette innlegget, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle starte innlegget, s n tenker jeg at jeg bare m hoppe i det. Ettersom jeg overnattet hos mamma i helgen kom jeg litt inn p tanker om ulike typer forhold. Jeg fler jo jeg har sett ganske mange ulike typer forhold i lpet av livet mitt, og at jeg har sett en del ikke fullt s sunne forhold. Alle forhold er jo ulike, og det syns jeg er veldig fint egentlig, alle m jo finne ut hva som passer for de. 

Som sagt sov jeg i leiligheten til mamma og de i helgen, og jeg vet ikke om noen syns det er rart siden det kun er fem minutter unna der jeg bor og at det dermed er veldig lett og kjapt komme seg dit. For min del var det fordi jeg ville tilbringe mer tid med mamma og Stella siden de flytter ut av landet om noen f mneder, pluss at jeg skulle vre litt barnevakt, og senere kjre de p flyplassen. Og s er det jo godt savne kjresten litt ogs, selv om vi ikke var s lenge borte fra hverandre. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det jeg egentlig vil frem til med dette innlegget er at jeg har sett flere forhold opp gjennom rene der partene omtrent ikke kan vre borte fra hverandre, og det reise vekk uten den andre ikke er mulig, eller spise middag alene. Bde for meg og Matias var det veldig viktig for oss da vi ble sammen at vi ikke skulle droppe vennene vre, og at vi skulle vre selvstendig selv om vi er et team. Det er s viktig vre sin egen person selv om man er i et forhold! Vi startet jo vrt forhold med et avstandsforhold p ett r, og det fikk oss virkelig til sette pris p tiden vr sammen.

Det er trist nr folk i forhold dropper vennene sine, men jeg har sett det s mye opp gjennom rene at jeg ikke orker bry meg om det lenger. Jeg kan vel egentlig ikke omtales som en kjempesosial person, for meg gr det veldig i perioder av og til, men vennene mine er uansett veldig viktig for meg, selv om jeg ikke alltid ser de s ofte. Jeg har jo reist endel i r og vrt borte fra kjresten min, og jeg har hatt noen fantastiske opplevelser, og s er det alltid veldig fint da komme hjem til kjresten min igjen. Det er bare sunt savne hverandre, og ikke minst sunt ikke vre med hverandre 24/7! 

Dette innlegget ble veldig rotete og kunne sikkert vrt formulert mye bedre, men dette er bare noen av mine tanker om forhold og venner osv! 

BLI ELDRE

  • 05.10.2017 kl. 22:41

Husker du da du begynte i 1. klasse p barneskolen og du s opp p de store 5. klassingene og 7.klassingene? Eller da du begynte p ungdomsskolen og du s opp p de store, skumle 10. klassingene? Men plutselig er du der selv, og da skjnner du at du er jammen ikke s veldig stor alts. Jeg er n 22 r gammel, og jeg fler fortsatt ikke den flelsen der tar slutt. Som barn tenkte jeg at etter man fylte 20 da er man virkelig VOKSEN og da har man hus og barn. S er jeg her plutselig selv, og jeg er s langt unna det der, haha. 

Men voksen er jo jeg faktisk, og det er ofte litt vanskelig innse. Jeg syns det er s rart tenke p at folk p min alder begynner bli ferdigutdanna, eller fr barn og hus. Det fles liksom s langt unna for meg? Jeg hadde jo hatt en bachelor n om jeg hadde fullfrt studiene i New York, eller studier i Norge. Men det er jeg faktisk veldig glad for at jeg ikke har enda, for jeg hadde ikke vrt klar til vre ferdig med utdanning n og skulle begynt i en fast jobb, jeg er liksom ikke der enda. S det at jeg ikke har begynt p studiene mine stresser jeg ikke med. Det betyr ikke at jeg skal vente i flere r med studere alts, jeg vil jo begynne neste r om jeg finner ut hva jeg vil. 

Det er bare s rart, nr man tenker over det, hele den greia med bli eldre. At du stadig ser opp til folk som er en god del eldre enn deg, og s plutselig er du der selv og det er ikke s stort. Som de mnedene fr du fyller 18, og du gr bare og tripper for bli myndig. S er du der, og det fles stort den frste tiden, men s er det ikke s spesielt lenger. Jeg vet ikke om det er mange som tenker p samme mten, men jeg tror det handler litt om bli litt flinkere til leve i nuet. Akkurat n for eksempel gr jeg og lengter etter kjpe leilighet, og jeg klarer nesten ikke vente til den dagen vi blir eiere av en. Det jeg egentlig burde er nyte denne prosessen, og nyte den siste tiden fr vi plutselig fr et stort boligln vi skal begynne betale p. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er nok mye lettere sagt enn gjort, det leve i nuet, men jeg tror det er viktig prve fokusere p det. Ikke bruk s mye energi p hige etter det neste steget, men nyt heller veien dit. Da fles det s mye bedre nr du frst har kommet deg dit. 

HVOR ER JEG I LIVET?

  • 25.09.2017 kl. 20:21

Akkurat n, p denne alderen, fler jeg at jeg er i en litt rar fase av livet. En fase der jeg konstant gr og tenker p hva det neste jeg skal gjre er, og finne ut av det er virkelig ikke lett. Hvor vil jeg? Hva skal jeg gjre? Jeg trives veldig godt med hvordan dagene mine er n, men jeg kan jo ikke la vre tenke p neste hst heller. Det er lenge til n, men plutselig er den her. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg tror noe av det som ogs gjr det s forvirrende er at jeg har mange jevnaldrende venner som er i s utrolig ulike faser av livet. Misforst meg rett, jeg elsker vennene mine og er s glad for at jeg har de og ville ikke byttet de ut for noe i verden, men man kan jo ikke bli annet enn litt forvirret nr alle p en mte er i ulike faser. Jeg har venner som studerer, venner som gjerne drar ut nesten hver helg, venner med barn, venner med vennepar og dobbeldates, og s har vi meg da. Hvor i alle dager er jeg egentlig? Jeg prver finne ut hva jeg vil drive p med, som for yeblikket er tekst-, bilde-, og videoprodusering, jeg vil vre sosial av og til, men ikke for mye for da blir jeg sliten, og jeg sjekker konstant Finn.no for se om det har dukket opp nye potensielle leiligheter for meg og kjresten. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er ikke interessert i dra ut hver helg, jeg vil ikke ha barn fr om mange r, jeg har ingen behov for dobbeldates, og jeg er heller ikke klar for studere. Likevel er jeg jo glad for at jeg har venner i de ulike fasene, for det har liksom ingenting si nr vi mtes. Det er gy hre om venninner sine turer p byen, jeg syns det er koselig mtes p kaf og catche opp, og se hvor god mor venninna mi er. Jeg syns det er fint bo med kjresten min, men ikke ha det behovet for se hverandre hele tiden. Da setter vi pris p sees nr vi er ferdig p jobb, eller legge oss sammen nr vi har hengt med hver vre venner p kvelden. Og s trives jeg veldig godt i mitt eget selskap, spesielt nr jeg blir sittende lenge for lage et blogginnlegg, eller redigerer bilder jeg har blitt veldig fornyd med. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, for dette er egentlig bare tanker som kom meg til en kveld jeg prvde sove. Det er jo som oftest da de kommer. Det jeg prver si er vel egentlig bare at det er en forvirrende tid i livet, og jeg prver egentlig bare finne ut og forst en hel drss med ting, og av og til blir det litt mye for det lille hodet mitt. Men jeg tror og hper at det er ganske vanlig p denne alderen, det hadde jo vrt litt kjedelig om vi visste alt vi skulle resten av livet. 

SPARE ELLER OPPLEVE?

  • 18.09.2017 kl. 22:42

Penger, dere. Et tema man kan snakke i det uendelige om, og som faktisk pvirker livet helt utrolig mye. Spesielt i den alderen jeg er i n, eller egentlig fra man blir 18 r typ til... for alltid? Slutter man egentlig noen gang spare penger? Jeg aner ikke, men akkurat n er iallefall sparing sykt viktig. Vi er jo p leilighetsjakt og prver komme oss inn p boligmarkedet, og det er sren ikke lett alts. 

I fjor var fokuset mitt egentlig bare p jobb, og jeg sparte en god del penger p det ret, mye fordi jeg brukte s mye tid p jobb at jeg ikke hadde tid til bruke det p noe annet. Litt shopping ble det naturligvis, men ja, mye sparing ble det. I r har fokusert mitt vrt ganske annerledes, mye fordi fokuset har vrt p meg selv. Jeg bestemte meg for at dette var ret mitt, og jeg har reist mye. Jeg har brukt mye penger p reise og oppleve rett og slett. Ja, jeg skulle gjerne hatt enda litt mer penger p sparekontoen akkurat n, men herregud s mye bra jeg har opplevd i r! Jeg har faktisk ikke ord alts, jeg har s mange opplevelser jeg aldri skulle vrt foruten. 

Men s kommer liksom det punktet nr man tenker p hvor mye man kunne spart om man ikke hadde gjort alle de tingene, og jeg skal ikke legge skjul p at jeg har tenkt det mange ganger. Ja, det hadde vrt greit ha enda litt mer penger n, men for et kjedelig r jeg hadde hatt i r da. Jeg har likevel ftt spart opp endel, men dette ret kjente jeg at jeg heller ville vre rik p opplevelser, gjre ting for min egen del. Og det har vrt helt fantastisk! Fremover kommer fokuset til vre p spare, s skal vi se det gr seg til.

Men det er virkelig vanskelig skulle finne en balanse mellom spare og leve, for det gjre begge deler, DET er ikke lett. 

GETTING OUT OF A FUNK

  • 14.09.2017 kl. 21:53

God kveld, dere ♥ P tide med et nytt tankeinnlegg her, n fler jeg at den skrivemodusen sakte men sikkert kommer tilbake, og det er jeg s glad for siden det er noe jeg liker veldig godt gjre. Jeg kom nemlig over en video her om dagen som pnet ynene mine og satte ord p flelser jeg ikke helt har klart sette ord p selv.

Dere vet jo at man kan ha gode og drlige dager, og noen perioder som kan vre litt kjipe. Selv har jeg heldigvis flest av de gode dagene, og selv om jeg generelt har det veldig bra i livet, er det perioder der jeg fler ting kan st litt... stille, p en mte? Det er en liten stund siden sist jeg hadde en slik periode, men da jeg kom over videoen til Claudia Sulewski p YouTube, kjente jeg meg snn igjen i det hun skrev, og hun satte liksom ord p det jeg ikke helt har klart sette ord p, s da flte jeg for skrive litt om det! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I videoen hennes snakket hun rett og slett om komme ut av en funk, og at hun i en periode n har flt at hun har gtt og ventet p at noe skal skje. Og det er akkurat slik jeg har hatt det i de periodene! Som sagt er det heldigvis ikke ofte, men det er rett og slett bare en periode der jeg fler at alt er litt meningslst, og jeg gr og venter p at noe skal skje. Jeg regner med at de aller fleste av dere har gtt gjennom det samme, om dere forstr hva jeg mener? Det er rett og slett en liten funk, der du ikke ndvendigvis er i kjempedrlig humr, men alt er bare nytralt og litt kjedelig, selv om du har mye gjre. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og hvordan skal man komme seg ut av en slik funk? Det er faktisk ikke noe jeg fler jeg har svaret p, men jeg tror det er viktig innse at det er bare en liten periode, fortsette jobbe som vanlig, kanskje til og med hardere, og akseptere at det er en funk. Alt kan ikke alltid vre like bra. Skru p litt Bruno Mars og nyt funken din til litt moderne funk-aktig musikk ♥ Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, men jeg er bare s glad for at jeg endelig fikk satt ord p det, haha. 

NR DU TAR TING FOR GITT

  • 08.09.2017 kl. 22:06

I disse dager er det litt ekstra gy flge med p "P denne dagen" funksjonen p Facebook, for der fr jeg jo opp hvilke blogginnlegg jeg har skrevet tidligere r p denne dagen, og for tre r siden inneholdt innleggene mine forventninger til at jeg skulle flytte til New York. Jeg er s glad for at jeg skrev s mye om det p bloggen, for nr jeg leser det n tar det meg rett tilbake til den flelsen jeg hadde i kroppen. Jeg skulle flytte ut for frste gang, og det til en av verdens kuleste byer! Jeg husker fortsatt s godt den dagen jeg reiste dit, sammen med mine kommende roomies Ronja og Ina, og vi satt i bilen fra flyplassen til dit vi skulle bo og "Rather Be" av Clean Bandit og Jess Glynne kom p radioen, mens vi s p skylinen til New York foran oss. Det er nok et av de mest forventningsfulle og lykkeligste yeblikkene i mitt liv. 

Jeg har reflektert en del p det ret i ettertid, naturligvis, det var jo s utrolig mye som skjedde det ret. Bde rundt meg og med meg selv, jeg vokste jo utrolig mye. Jeg trivdes veldig godt der de frste mnedene, men fant jo ut etterhvert at selv om det var en by jeg elsket, s likte jeg ikke bo der. Det var et valg som var vanskelig ta, men det mtte bare gjres. Noe jeg syns er trist n i ettertid er at jeg begynte ta ting for gitt etterhvert. Jeg ble jo vant til byen etter en stund, og spesielt da hjemlengselen tok over de siste tre mnedene var det som om byen ikke betydde s mye for meg lenger, og det syns jeg selvflgelig er veldig trist. 





Jeg opplevde jo utrolig mye det ret, men jeg vet at jeg kunne opplevd enda mer hadde jeg ikke latt hjemlengselen ta s mye over den siste tiden. Det er selvflgelig lett tenke n i ettertid, og jeg orker ikke angre p noe, men jeg kan jo ikke la vre tenke p det heller. Det jeg angrer mest p er egentlig at jeg blogget s lite derfra de siste mnedene, og at jeg lot skolearbeidet ta s mye av tiden min, for det var jo egentlig ikke ndvendig bruke s mye tid p det som jeg gjorde. Jeg syns det er s gy se tilbake p de innleggene jeg har derfra, og ikke minst bildene, og det er en utrolig opplevelse jeg har i minnene. Og forhpentligvis blir det en tur tilbake til den fantastiske byen neste r ♥

Det er s fint se tilbake p alle disse bildene, og mange flere, jeg m bare smile. Om dere er interessert i lese mer om hvordan jeg hadde det der kan dere finne det i kategoriene "New York Life" og "Fashion Marketing & Management". Jeg hper alle som har muligheten og vurderer studere i utlandet eller ta utveksling gjr det! Det er s utrolig mye man opplever og lrer om seg selv, s det vil jeg absolutt anbefale p det sterkeste ♥

KOMFORTABEL UTEN SMINKE

  • 07.09.2017 kl. 20:59

I dag fjernet jeg mine vippeextensions, som jeg n har brukt siden starten av april. Det var veldig uvant siden jeg er vant til g med lange, fine, svarte vipper hele tiden, men det gr faktisk overraskende greit alts. De siste rene har jeg blitt mer og mer komfortabel med g uten sminke. Jeg kan liksom fint dra innom kjpesenteret etter en svett treningskt uten sminke, og jeg er s glad for at jeg ikke er avhengig av g med sminke nr jeg skal ut dra. 

Jeg er veldig heldig som aldri har vrt mye plaget med huden min, jeg har liksom bare ftt litt kviser her og der, og jeg forstr godt at de som er plaget med mye kviser og akne kan fle seg ukomfortabel uten sminke. Men helt rlig? Jeg tenker ikke noe over det om jeg ser noen med veldig uren hud, det er jo ikke noe de kan noe for, og det har ingenting med hvor "pen" du er for min del. Eneste mten jeg kan tenke p noen som "stygg" er om jeg ser noen som rett og slett er frekk og ufin med andre. Utstrling og personlighet har s mye mer si, og man merker fort p en person om de er usikker p seg selv. Og om du faktisk er usikker p deg selv? Fake it 'til you make it! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg syns det er s deilig g uten sminke, og m ha minst n dag i uken der jeg gr uten. Jeg fler meg freshere om jeg har sminket meg, det er det ingen tvil om. Spesielt om jeg har sovet lite og fler jeg ser veldig trtt ut er det s deilig sminke seg og fle seg litt bedre! Men jeg syns ikke det skal vre slik at man syns man er stygg uten sminke, og ikke kan g ut av huset uten. Du er pen uansett ♥

EN ENSOM TID I LIVET MITT

  • 02.09.2017 kl. 20:05

Det er en liten periode i livet mitt som jeg ikke har snakket om her fr, og som jeg egentlig ikke har snakket noe srlig om med noen fr, men som jeg fler er litt viktig snakke om, for jeg tror kanskje endel kan kjenne seg igjen. Jeg har alltid vrt heldig og hatt endel venner, og noen f veldig nre, gjennom hele livet mitt egentlig. Men jeg hadde en periode p skolen som rett og slett var skikkelig kjip. Det var da jeg startet mitt tredje r p videregende, p en ny skole. Den skolen jeg gikk Media p hadde ikke pbygg, s da startet jeg p en ny skole nr jeg skulle g det. 

Dette var en periode der jeg nettopp hadde blitt veldig close med noen nye venner, som er mine beste venner n, men de gikk p en annen skole enn meg. Jeg hadde skt p en annen skole fordi det var der noen andre venner av meg gikk, men som hadde sklidd endel fra meg da, og fordi jeg ville g p den skolen da. Jeg kom i en veldig fin klasse hvor jeg fikk venner, men alle hadde andre venner som de gikk og mtte i friminuttene. Det var en periode der jeg rett og slett plutselig flte meg veldig usikker, og jeg hatet da friminuttene kom for da satt jeg som regel alene p klasserommet og spiste lunsjen min. Jeg ville jo ikke trenge meg p noen andre og bli med til deres venner i friminuttene. En dag da jeg virkelig ikke flte for sitte alene dro jeg bort til der mamma jobbet og spiste lunsj med henne, siden hun jobbet rett over gata for skolen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er liksom ikke noe jeg har villet snakke noe om fr fordi jeg vet at det er s mange som sliter mye mer enn det jeg gjorde da, og jeg hadde jo venner utenom skolen og i klasserommet, men det var bare en periode da jeg flte meg s ufattelig ensom, og det var ikke noe gy. Jeg s hvor fint alle andre hadde det med vennene sine p skolen, og jeg flte meg rett og slett bare skikkelig dritt. Slik jeg husker det ble det mye bedre etter jul og da hadde klassen vr blitt ganske sammenspleiset, men den perioden fr det har satt seg igjen i meg. Jeg fler meg veldig heldig som har de vennene jeg har n, og jeg vet at det er de som kommer til vre her for resten av livet, og det er fint vite. 

Jeg hper alle som fler seg ensom p skolen vet at det blir bedre, for det kommer det til bli. Selv om det ikke fles slik ut n, og skoledagene fles s lenge, s blir det bedre alts. Ett r senere satt jeg i New York og da fltes det andre s smtt. Det er en mening med alt, og ting ordner seg ♥

"AVSTANDSFORHOLD FUNGERER ALDRI"

  • 28.08.2017 kl. 21:00

Jeg skrev et innlegg for en mneds tid siden om historien om meg og min kjreste, og der skrev jeg at vi startet vrt forhold med et avstandsforhold. Han var i Forsvaret og jeg studerte i New York. I hele min ungdomstid hadde jeg hrt om at avstandsforhold ikke var noe lurt og at det bare dela forhold, og at man rett og slett like gjerne kan sl opp istedenfor ha et avstandsforhold. Min kjreste og jeg var jo i en ganske spesiell situasjon, vi forelsket oss i hverandre, men vi skulle vre i bo vr del av verden. S jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan vi fikk det til funke! 

Da vi skjnte at vi hadde flelser for hverandre og at vi ville g inn i et forhold tenkte vi ikke over noe av det negative vi hadde hrt om avstandsforhold fr, og det var enkelt og greit fordi vi ikke s noen andre alternativer enn g inn i et forhold. Vi var forelsket, og da ville vi ikke la vre gjre noe med det kun fordi vi bodde i ulike verdensdeler. Har man nok flelser for hverandre, gjr du det som m til for at det skal fungere.

Processed with VSCO with t1 preset

Noen punkt for at avstandsforhold skal fungere: 

  1. Tillit. Det viktigste punktet av alle - har dere ikke tillit til hverandre er det ikke vits i prve engang. Bor dere i ulike byer, eller ulike land, og ikke ser hverandre ofte er det selvflgelig viktig at dere stoler p hverandre. Det kan g noen timer uten snakke med hverandre, og da blir du gal om du skal sitte lure p hva den andre personen gjr, s tillit er kjempeviktig.
  2. Kommunikasjon. Snakk med hverandre! Da vi var i avstandsforhold snakket vi med hverandre hver gang vi hadde mulighet, han var jo i Forsvaret s han hadde ikke akkurat mulighet til snakke 24/7. Vi hadde jo to helt ulike liv p den tiden, s det var alltid noe snakke om. I tillegg er det viktig snakke sammen om det er noe som plager dere, eller noe dere har p hjertet. Vi prvde  Skype ofte ogs, er jo fint kunne snakke "face to face" s mye det lar seg gjre. 
  3. Se hverandre med en gang muligheten byr seg! Vi bodde jo spass langt unna hverandre at det var ikke bare ta en helgetur for se hverandre, det var dyrt og det var en lang reise. Men med n gang jeg hadde en lengre ferie dro jeg hjem, og det var heldigvis da han hadde perm ogs. Etter jeg flyttet hjem fra New York var det litt lettere, selv om han var i Nord-Norge og det var bde dyrt og vanskelig komme seg hjem ofte. Men man overlever! 

Det er ikke bare enkelt vre i et avstandsforhold alts, det var flere ganger jeg holdt p bli gal fordi jeg savnet han s mye. Men ingenting slr det se hverandre igjen etter kanskje tre mneder, man setter s utrolig stor pris p hverandre og den tiden man har sammen ♥ Vi var i et avstandsforhold i ett r, og klarte oss fint gjennom det. S lenge begge to gr inn for det klarer dere det! Jeg tenker av og til p den tiden den dag i dag, og det fr meg til sette enda strre pris p at vi n bor sammen. Hper dette innlegget var til hjelp for noen iallefall, og det er bare ta kontakt om dere er i samme situasjon og lurer p noe eller bare har noe p hjertet ♥

DET BESTE VALGET JEG HAR TATT

  • 26.08.2017 kl. 20:50

Akkurat n fles det helt absurd ut at jeg i fjor ikke blogget, og p den tiden kunne jeg ikke se for meg begynne p igjen heller, selv om det innerst inne var noe jeg virkelig kunne tenke meg. Jeg startet jo opp denne bloggen i 2009, s den var jo en stor del av livet mitt over flere r, og som jeg har nevnt fr fltes det virkelig ut som et tomrom det 1,5 ret jeg ikke blogget. Det er virkelig noe jeg elsker holde p med, og hadde det vrt et studie som omhandlet sosiale medier og blogging hadde det ikke vrt tvil om hva jeg skulle studert. 


Frste gangen jeg sto foran kameraet igjen p nesten to r, DET var uvant det!

I starten av januar ble hverdagen min plutselig helt annerledes da jeg gikk fra fulltidsjobb til nesten ingenting, og det var ufattelig deilig siden jeg var s sliten etter det ret jeg hadde hatt. Men n hadde jeg endelig tid til forst at det var noe som manglet i livet mitt, bloggen! Jeg var s usikker p om jeg skulle gjre det, men jeg tuller ikke nr jeg sier at det var en av de beste valgene jeg har tatt i mitt liv. Det er sikkert vanskelig forst for de som ikke blogger, siden alt vi gjr egentlig er skrive om livet vrt og ta bilder av oss selv. Men det er noe med det alts. Noen dager kan det fles helt meningslst ut for meg, men s gjr jeg det likevel, og s er jo det at jeg kan skrive tekster som betyr litt mer ogs. Og tilbakemeldingen jeg fr, kommunikasjonen med dere. Det er det som gir meg noe, og jeg har ikke planer om stoppe med det frste. 

JEG TRENGER SKRIVE

  • 24.08.2017 kl. 20:32

Dere har kanskje merket at det er endel innlegg her for tiden om ting jeg tenker og mener, og det er rett og slett fordi jeg har s mye p hjertet! Jeg fler rett og slett at jeg virkelig har funnet gleden i skrive igjen, og jeg er derfor veldig motivert. Jeg fr jo s god tilbakemelding p det jeg skriver ogs, s da gir det meg virkelig mersmak! Dette er jo tross alt bloggen min, og jeg kan skrive om det jeg fler for her. Jeg tror at med det ret jeg hadde i fjor var det s mye som bygde seg opp inni meg som ikke kom ut, og det er n jeg faktisk fr det ut. Jeg fler en lettelse inni meg nr jeg poster innlegg her, og jeg tror kroppen min virkelig har hatt godt av det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I noen mneder n har fokuset mitt for det meste vrt p Instagram, og jeg merker at det har stjelt mye av tiden min fra bloggen. Jeg har ikke prioritert den nok, men n fler jeg at jeg har funnet tiden og gleden til den igjen. Det jeg trenger er finne en balanse mellom alle sosiale medier. For jeg vil gjerne kunne fokusere bde p bloggen og p Instagram, s jeg m bare fordele tiden litt rett og slett. S lenge jeg fr skrive. Det er det jeg trenger for tiden, s det er det jeg gjr. Og jeg hper dere liker det? Det virker iallefall slik, og det er jeg glad for. S lenge jeg har noe p hjertet kommer jeg til fortsette slik. Jeg vil at dette skal vre en blogg der dere kan lese om overfladiske ting, og om litt viktigere ting. Jeg har noen temaer jeg aldri kommer til skrive om, politikk for eksempel, men ellers kan det variere. Alt etter hva jeg har p hjertet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg vil gjerne at dere skal komme med forslag ogs om dere har ting dere vil jeg skal skrive om, men jeg tenkte ta et litt mer spesifikt innlegg om det en annen dag, der jeg har noen sprsml til dere. Selv om det er min blogg vil jeg jo gjerne skrive om ting dere vil lese om ogs. Jeg skal iallefall benytte sjansen n mens jeg har s mye p hjertet, jeg sitter faktisk og skriver ned temaer akkurat n, for det bare popper opp i hodet. Skriving dere - noe s fint ♥

DET ER IKKE EN BRAGD G 1 UKE UTEN ALKOHOL

  • 22.08.2017 kl. 20:00

Som jeg har nevnt fr drikker jeg ikke alkohol lenger. For fire r siden hadde jeg ikke sett for meg at jeg kom til slutte med alkohol s tidlig, men snn har det bare blitt. Jeg syns ikke det er verdt det ligge drlig dagen etter, og jeg foretrekker kunne kjre. Det kan godt hende jeg en eller annen gang kommer til drikke igjen, det aner jeg ikke n. Jeg har ingenting imot at andre drikker alkohol, og jeg er ofte med vennene mine p vors nr de skal ut p byen, jeg vil jo fortsatt vre med dem. Skjer det noe spesielt p byen blir jeg gjerne med dit ogs, selv om jeg er edru. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noe jeg m le litt av er hvor big deal noen bloggere gjr ut av det drikke alkohol. Vi er unge, og det er mange som drar ut p byen hver helg, det er helt greit! Jeg kunne ikke tenkt meg det selv, men har selvflgelig forstelse for at noen gjr det. MEN nr noen bloggere begynner skrive at de har vrt uten alkohol i en uke, som om det er en stor bragd, da begynner jeg lure litt p hva som foregr. Vil du ha applaus? For at du har gtt n hel uke uten alkohol? Jeg kan forst at det er en bragd for en recovering alkoholiker, men ellers er det faktisk VELDIG vanlig g en uke uten alkohol. Sorry ass. Er helt for snakke bra om seg selv og sine prestasjoner (fuck janteloven liksom hallo), men g en uke uten alkohol er ikke noe spesielt skryte av. Du har helt sikkert noe bedre enn det komme med ♥ 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg vet det er mange som ikke forstr at man kan ha det gy ute uten alkohol, men jo, det er veldig mulig. Har jeg ikke hatt det gy nr jeg har vrt ute har det rett og slett vrt at jeg ikke har vrt i humr p forhnd. S det er ingen problem, og jeg vet godt at folk er s utrolig forskjellige nr det kommer til alkohol. Noen liker dra ut av og til, noen vil gjerne dra ut hver helg, og noen vil ikke i det hele tatt. Det er supert, jeg syns bare det ble for dumt nr man skulle gjre en s big deal ut av det g n uke uten alkohol. Skjnner dere? Det blir bare feil. 

RESPEKTLSHET P FESTIVALER

  • 20.08.2017 kl. 22:00

Jeg har jo vrt p noen festivaler n, og spesielt p den rlige festivalen i byen, Jugendfest, er det noe som forbauser meg like mye hvert r, nemlig hvor respektlse folk kan vre. Som noen av dere kanskje vet drikker jeg ikke alkohol, s det kan hende at jeg er litt mer oppmerksom enn de som kanskje har drukket, men dette er iallefall hvordan jeg opplever mye av det. Jeg har hatt en veldig fin helg p festival, men dette er noen irritasjoner jeg har etter festivalen. 

For det frste, dette er en festival som man betaler over 1000kr for. Hvert r er det en drss av bra artister som opptrer og alt ligger til rette for en veldig bra opplevelse. Det jeg da ikke skjnner er hvorfor mange velger drikke seg helt hensynslse? Om du kun er der for vre s dritings at du sliter med g, foreslr jeg at du heller bare drar p byen. Av den enkle grunn at det delegger faktisk for veldig mange. Det er helt greit drikke alkohol alts, men nr det er s ille at du ikke kan ta vare p deg selv da er det bedre la vre. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et tilfeldig bilde fra denne helga av meg og min fine venninne ♥

En annen ting er at det er s innmari mange som blir respektlse uansett hvor mye eller lite alkohol de har drukket. Du fler deg sikkert veldig tff der du gr med guttegjengen din, men om du tror det er tft g rundt og ta p random jenter s tar du innmari feil. Vet ikke om du prver sjekke de opp eller du bare gjr det for gy, men det funker uansett ikke. Det er MYE klapsing p rumpa, og jeg har en venninne som opplevde at det kom en random gutt bakfra og tok rundt henne og bare GRABBET puppene hennes. Alts, hva i alle dager? Er det s vanskelig bare ha litt respekt for folk?

Alt jeg ber om er at folk kan klare oppfre seg litt bedre, slik at det blir en bedre opplevelse for alle. Jeg er s glad i konserter og drar p festival for hre god musikk og ha det bra med vennene mine. Det hper jeg andre ogs er? 

EMOTIONS

  • 15.08.2017 kl. 21:25

Jeg fant ut at det var best bare la det vre ganske stille her i dag, det har vrt en dag med mye flelser. Dette har ingenting med det at jeg hadde en drlig dag i gr alts, for det var jo bare en av de dagene som kan dukke opp en gang i blant. I dag var jeg i begravelse, og det har pvirket ganske mye av dagen min, naturligvis. Jeg har aldri vrt i begravelse for noen under 60 r fr, s det var en ganske rar flelse nr noen p min egen alder skulle gravlegges. Dette var for en jeg gikk p ungdomsskole med og som var i samme "miljet" som meg, eller hvordan jeg skal forklare det. Ufattelig trist. S tankene mine har for det meste vrt der i dag, i tillegg til at jeg var p en visning senere, s n fler jeg meg bare veldig tung i hodet og sliten i kroppen. S jeg regner med dere forstr at det blir slik i dag, og s skal jeg blogge som normalt igjen i morgen. Hper dere har det fint, og tar vare p hverandre ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

// I found out that it was best to leave the blog quiet today, it has been a day with many emotions. This has nothing to do with the fact that I had a bad day yesterday, because that was just one of those days that shows up every once in a while. Today I was at a funeral, and it has affected a lot of my day, obviously. I have never been to a funeral for someone under the age of 60 before, so it was quite a strange feeling when it was for someone my own age. This was for someone I went to Junior High with, who hung out with the same people as I did. So unbelievably sad. So my thoughts have mostly been there today, and I was also looking at an apartment later in the day, so now my head feels very heavy and my body is tired. Hope you'll understand my blogging these couple of days, and I will blog as normal again tomorrow. Hope you're doing fine, and take care of each other 

BLUE MONDAY THOUGHTS

  • 14.08.2017 kl. 21:09

Hei dere ♥ Sent innlegg i dag, men jeg tok en vakt p jobb s da ble det litt endring i planene. Dagen endte opp med bli litt blmandag for min del (ikke pga jobb alts, haha), men dere vet jo at enkelte dager kan man bare bli litt... lei? Jeg har rett og slett flt meg ganske umotivert i dag og alt har liksom fltes s meningslst ut? Skjnner dere hva jeg mener? Det er vel bare en av de dagene... Men s s jeg den nyeste videoen til Alfie Deyes p Youtube og da ble jeg litt motivert igjen da han snakka om at man m jobbe hardt og flge drmmene sine, s det hjalp litt. S jeg skal bare ta det med ro i kveld, prve legge meg tidlig, og s er det nok fint igjen nr jeg vkner i morgen. Har dere hatt en fin dag? ♥

// Hey guys ♥ Late post today, but I took a shift at work, so I had some change in plans. This day ended up a little bit blue for me (not because of work, haha), but som days you just get a little bit... tired? I've just simply felt unmotivated today and everything has felt so pointless? Do you understand what I mean? I guess it's just one of those days... But then I saw the newest video from Alfie Deyes on Youtube and then I was a little bit motivated again when he talked about working hard and follow your dreams, so that helped a bit. So I will just be taking it easy tonight, try to go to bed early, and then it's probably all good again when I wake up tomorrow. Have you had a nice day? ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

A LIFE WITH NO REGRETS?

  • 08.08.2017 kl. 21:44

Har du noen gang gjort noe du virkelig har angret p i ettertid? Det har jeg, mange ganger. Jeg husker spesielt at da jeg var yngre kunne jeg bruke s mye tid og energi p angre p noe jeg hadde sagt eller gjort, uten at det var noe stort. Men etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg skjnt hvor bortkasta det er bruke tid p angre! Det er allerede gjort og det er ikke noe du kan gjre med det, s hvorfor bruke tid p angre p det, nr du heller kan glemme det og komme deg videre?

 

Jeg er en stor "believer" av ordtaket "alt skjer for en grunn", og selv om jeg har opplevd ting som jeg helst skulle vrt foruten der og da, s har jo det vrt med p forme den jeg er i dag og hvor jeg er i livet. For noen r siden var jeg veldig langt nede (ikke snn veldig alvorlig alts, men jeg hadde det ikke bra). Jeg hadde vrt veldig usikker p meg selv og naiv, men etter den perioden ble jeg s mye sterkere og sikker p meg selv, og den dag i dag er jeg glad for at det skjedde. Hadde ikke enkelte hendelser skjedd hadde jeg nok ikke flyttet til New York, og jeg hadde nok ikke mtt Matias. 

S selv om jeg angret p noen ting p den tiden, hadde jeg ikke vrt der jeg er i dag om det ikke hadde skjedd. S det er nok en mening i alt, og det vil jeg dere skal prve huske ogs neste gang det skjer noe dumt eller dere gjr noe dere angrer p. S lenge det ikke er noe kriminelt eller i den duren, hehe. 

// Have you ever done something you really regretted afterwards? I have, many times. I remember especially when I was younger I could spend so much time regretting something I did or said, without it being anything big. But as I've grown older, I've realised that it's such a waste of time and energy on regretting stuff! It's already done and you can't do anything about it, so why spend time regretting it when you can forget it and move on? I'm a big believer in the saying "everything happens for a reason", and even though I've experienced stuff that were not fun there and then, it's a part of what shaped me into the person I am today and where I am in life. I think there's a meaning with everything, and I want you guys to try and remember that the next time something stupid happens or you do something you regret. As long as it's not criminal or anything like that, haha. 

WHEN YOU LOVE TRAVELING BUT YOUR BODY DOESN'T

  • 03.08.2017 kl. 21:57

La oss snakke litt om reising, dere. Jeg har alltid vrt glad i reise, og spesielt i r har jeg jo vrt veldig bitt av reisebasillen. Jeg er veldig glad i komme meg vekk fra denne byen av og til, oppleve nye steder og se nye ting. Men jeg vil gjerne snakke litt om baksiden ved reising, for jeg har innsett at selv om jeg er veldig glad i reise steder, s er ikke kroppen min s glad i det. Kroppen min er liksom ikke noe glad i selve reisingen.

Mange av dere kan kanskje kjenne dere igjen i det sove drlig natten fr dere skal reise et sted om dere skal reise ganske tidlig? Man vet man har et fly man skal n, og det er jo faktisk ganske krise om man ikke rekker det, og tenk om alarmen plutselig ikke skulle g, selv om den alltid gr ellers. Det er iallefall tanker jeg ofte har om jeg skal reise tidlig. Jeg har ogs innsett at kroppen min ofte blir utrolig stresset nr jeg har en reise foran meg, selv om jeg er vant til reise og egentlig ikke fler det er noe stressende selv, men kroppen min gjr tydeligvis det. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For eksempel natten fr vi skulle reise hjem fra Spania tok det veldig lang tid fr jeg sovnet, selv om jeg var veldig trtt, og hele den dagen var jeg rett og slett skikkelig uvel og drlig. Slike ting er jo ofte psykisk, men det er det som fles s rart for meg, for jeg er s vant til reise at det er ikke noe stress for meg, men tydeligvis fler kroppen min at det er det. Jeg er ganske sikker p at det er reisingen som gjr det ogs, for dagen etter fler jeg meg fin igjen. Og da vi hadde vrt p Gardermoen i tte timer p onsdag og fant ut at flyet var en time forsinket, ble jeg mer drlig igjen. 

Noen som har noen tips, med tanke p at det ikke er psykisk? Jeg pleier jo ikke skjnne hvorfor kroppen min oppfrer seg slik siden jeg egentlig fler meg s rolig, s jeg vet liksom ikke helt hva jeg kan gjre med det. Men om noen av dere opplever lignende, fortell gjerne i kommentarfeltet! Det er ikke hver gang jeg reiser at det skjer heller. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

// Guys, let's talk about traveling. I've always loved traveling, and especially this year I've done it a lot. I love getting away from this town every once in a while, experience new places and see new things. But I want to talk a little bit about the downside of traveling, because I've realised that even though I love traveling, my body doesn't like it that much. My body just don't like the traveling part. Many of you might know how it is when you're traveling somewhere early in the morning, so you sleep so bad the night before? You know you have a flight to catch, and that it's quite the crisis if you don't make it, or what if your alarm doesn't go off, even though it always does. At least that's thoughts I have when I have to travel early in the morning. I've also realised that my body get so incredibly stressed when I have a travel in front of me, even though I'm used to traveling and don't really find it stressful my self, but apparently my body does. 

For example the night before we were going home from Spain earlier this week, it took so long before I fell asleep, even though I was tired, and that whole day of traveling I was just feeling so bad. Those stuff are often more mental than physical, but that is what's so weird for me, because I'm so used to traveling that I don't feel that it's stressful, but apparently my body feels like it is. I'm quite sure that it is the traveling that does it, because the day after I feel fine again. And when we were at Oslo Airport for eight hours on Wednesday and found out that the flight was an hour delayed, I got more sick again. Do any of you have any tips for me, considering it's more physical than mental? I usually don't understand why my body is behaving like this since I actually feel so calm, so I just don't know what I can do about it. But if any of you have similar experiences, please tell me in the comments! It's not every time I travel that it happens either. 

JEG FLTE MEG FEIG

  • 01.08.2017 kl. 22:17

Jeg har jo nevnt litt for dere at 2016 var et ganske drlig r for meg. Jeg hadde det veldig bra p hjemmefronten, med familien min, kjresten min kom hjem fra Forsvaret, og noen av mine nrmeste venninner flyttet tilbake til byen ogs. Men s hadde jeg en fulltidsjobb, som var langt mer enn 100% med tanke p arbeidsmengden. En jobb som dela kroppen min.

Jeg var veldig klar for tjene bra med penger og jeg flte meg veldig heldig som hadde ftt en slik mulighet, kunne f s mye erfaring og f spart opp penger. Men var det egentlig verdt det? P sommeren sa det stopp for meg. Hver dag etter jobb gikk jeg hjem og la meg og s p TV resten av kvelden, det var alt jeg hadde energi til. Matlysten min var drlig, jeg var mye kvalm, og jeg mtte ofte takke nei til finne p ting med vennene mine, jeg hadde rett og slett ikke energi lenger. Det kom til et punkt der jeg l og grt hver kveld til kjresten min for jeg var s sliten, og jeg tenkte at dette var rett og slett snn livet mitt kom til vre resten av ret. Helt til kjresten min sa "Men hvorfor ringer du ikke legen?" Legen? Hvorfor skal jeg ringe han, jeg er jo ikke fysisk syk? Jeg har ikke influensa, jeg har ikke brukket noe. Men jeg var sliten, helt sykt sliten, men jeg kunne jo ikke g til legen for det. Jeg flte meg feig. Jeg var en 21 r gammel jente, jeg mtte da takle en 100% stilling. Men det var flere faktorer p jobb som gjorde at jeg ble sliten, ikke det jobbe 100% i seg selv. S etter Matias hadde ftt meg til skjnne at man kan g til legen for psykiske ting ogs, var det det jeg gjorde.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg husker da legen ropte navnet mitt og jeg s det var en eldre mann (fastlegen min hadde ferie), og jeg tenkte bare at dette kommer aldri til g bra, han ser sikkert p meg som den late ungdommen som ikke orker noe som helst. Men s feil kan man ta, for en snillere og mer forstelsesfull lege har jeg ikke mtt fr. Jeg ble alts sykmeldt 50% i 2-3 uker, s var jeg 80% sykmeldt i ett par uker for da hadde jeg innsett hvor sliten jeg var, og etter det var jeg 50% sykmeldt resten av ret. Det var rett og slett eneste mten jeg klarte komme meg gjennom den jobben p. Plutselig hadde jeg faktisk fridager, og det gjorde s godt. Jeg skal ikke legge skjul p at det ogs var tft da, skulle utfre en 100% stilling p 50%, men det gikk. Og det hjalp p kroppen min ogs. Etter hvert fant jeg tid til trening igjen, og vennene mine. Jeg er klar over at trening gir energi og overskudd, men det hadde ikke gtt fr siden jeg var s sliten og stressa at jeg hadde drlig matlyst og slet med spise. 

Jeg flte en lettelse i kroppen min da klokken slo midnatt p nyttrsaften, og jeg ikke lenger var sjef. 2017 skulle handle om meg, og bli bedre i kropp og sinn igjen. Og det har det gjort, og det skal det fortsette gjre. Jeg har det mye bedre n, men kroppen min er fortsatt pvirka etter det ret jeg hadde. Husk lytte til kroppen deres folkens, det er s viktig!

HEALTH TALK

  • 28.07.2017 kl. 21:36

I gr s jeg faktisk en dokumentar, noe jeg svrt sjeldent gjr, for det er liksom ikke noe som har interessert meg. Det sprs hva dokumentaren handler om. Jeg s en dokumentar som heter What the Health p Netflix, da jeg hadde hrt s mye bra om denne og det er et tema som interesserer meg. Kort fortalt handler den om sammenhengen mellom kosthold og sykdom, og om alle pengene som str bak de store helseorganisasjonene i USA. 

Den var virkelig utrolig informativ og interessant, og jeg lrte utrolig mye nytt! I dokumentaren snakker de mye om hvor bra et plantebasert kosthold er, og det er virkelig ikke tvil om at det er det beste for kroppen. Selv har jeg jo kuttet ned en del p kjtt det siste 1,5 ret, og kylling har jeg kuttet helt ut, og det kommer jeg til fortsette gjre. Grunnen til at jeg har gjort det tidligere er jo med tanke p dyrene og miljet, men n vet jeg hvor mye bedre det er for kroppen ogs. Jeg kommer nok ikke til kutte helt ut kjtt med det frste, men jeg vil kutte ned enda mer enn jeg har gjort fr. 

I fjor tok jeg ikke s godt vare p kroppen min, da jeg hadde en jobb som tret p kroppen min, og jeg var s mye drlig og hadde drlig matlyst at jeg rett og slett bare mtte spise akkurat det jeg hadde lyst p, bare for f i meg mat i det hele tatt. Det var ikke alltid noe spesielt bra mat, men det viktigste var at jeg fikk i meg noe. Naturligvis gikk det veldig utover kroppen min, og jeg er fortsatt pvirka av det. I r har det vrt bedre, men jeg m fortsatt prve bli bedre, og jeg skal derfor gjre mye research n for gi det beste for kroppen min. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg vil iallefall anbefale alle se dokumentaren, uansett hvilket synspunkt du har p kosthold! Selv om du ikke er interessert i noe plantebasert kosthold, er det en utrolig informativ dokumentar med mye interessant og viktig informasjon om helse og sykdommer. Og noe som jeg ikke hadde trodd da jeg begynte se dokumentaren er hvor engasjert kjresten min ble, han s den med meg og er n selv interessert i kutte ned p kjtt for bli bedre i kroppen. Det hadde jeg aldri trodd om min kjttetende biffelsker av en kjreste, haha ♥ 

// I saw the documentary, What the Health, on Netflix last night. It was such an informative and interesting documentary about the connection between diet and disease, and all the money that is behind the health organisations in the US. They talk a lot about how a plant based diet is the best for the body, and it made me want to cut down even more on meat. Earlier I've mostly done it because of the animals and the environment, but now I know how much better it is for the body too. I won't cut out meat entirely, but I want to cut down even more than I've done. Last year was a pretty tough year on my body with the job that I had, and my body wasn't feeling good and I struggled with eating because I was feeling so sick, so I was only eating the food I really wanted, which wasn't always that healthy. This year is all about taking care of me, so now I will do even more research on what I should eat. I will recommend you all to se the documentary, no matter what your views on diets are! Even though you're not interested in a plant based diet, it's still such a good documentary. Even my meatloving steak-eater of a boyfriend wants to cut down on meat now to feel better in his body, so that says a lot! 

WHAT IS LIFE WITHOUT TAKING CHANCES

  • 25.06.2017 kl. 18:43

For ganske nyaktig to r siden (i gr var det to r siden) vendte jeg snuten hjem fra New York, og skrev innlegget om at jeg hadde tatt det vanskelige valget om avslutte skolegangen der, og flytte tilbake til Norge. I r har jeg ogs tatt et valg som p en mte var litt vanskelig. Jeg har i over ett r gledet meg til g tilbake til studiene, og etter jeg var ferdig i min stilling som butikksjef var jeg kjempegira p starte studentlivet til hsten. Jeg ville helst bare starte med en gang, og jeg gikk og talte ned dagene til jeg endelig kunne ske p studier. S gira var jeg faktisk. konomi og Administrasjon sto p frstevalg og det skulle jeg g fordi jeg ville jobbe med innkjp senere. S jeg har hatt en plan klar ganske lenge n. 

Men ting forandrer seg, og det kan forandre seg p ganske kort tid. Jeg starta endelig opp med blogginga igjen, og det er virkelig noe jeg har flt har mangla fra livet mitt det 1,5 ret jeg hadde pause fordi jeg var i full jobb. Livet ble p en mte helt igjen, og jeg storkoser meg. Jeg tror endel folk har vrt bekymra nr jeg skulle g fra full jobb til plutselig ikke jobbe s mye. Men jeg fant tilbake til noe som engang betd utrolig mye for meg, og som gjr det den dag i dag ogs, bloggingen. Det dele bilder, formidle, skrive om ting jeg har p hjertet, og skrive om litt mer overfladiske ting. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har vrt sliten. Sliten etter det 1,5 ret jeg hadde som butikksjef. Det var et enormt ansvar, og jeg hadde aldri fri. Det er kanskje to r siden sist jeg gikk skole, men jeg har ikke hatt fri. Jeg har ikke hatt frir, det kan det ikke kalles rett og slett. Og det begynte jeg merke dette siste halvret her, nr jeg endelig fikk det lille friret. Men jeg har ogs merket at det har ikke vrt nok. Studier er ikke det riktige for meg n rett og slett, jeg trenger mer tid. Tid til finne enda litt mer tilbake til meg selv etter et r som dela meg, og tid til gjre akkurat det jeg vil gjre akkurat n. Og akkurat n er det bloggingen som er min lidenskap, det er det jeg vil gjre. Jeg vil bruke dette ret til se hvor mye jeg kan f ut av denne bloggen. Det er et lite sjansespill, men hva er livet uten ta sjanser? Og for min del ser jeg ingen poeng i starte p studiene nr det ikke er noe jeg er motivert til n. Jeg har tenkt p det spass lenge at jeg vet det ikke er det riktige for meg n. 

Heldigvis har jeg sttten fra familie, kjreste og venner ogs. S heldig er jeg ♥ N er jeg spent p hva det neste ret har i vente, og hvilke opplevelser som venter meg. Jeg har allerede opplevd veldig mye hittil i r, og jeg har mange gode minner, og n er jeg klar for enda flere, selv om hsten ikke blir snn som jeg originalt hadde tenkt. For det er lov ombestemme seg, det er lov gjre det du fler er best for deg, og det er helt greit ikke vre ferdig med utdanningen din i starten av 20-rene. Du m gjre det som er bra for deg, og du m jobbe hardt for komme deg dit du vil i livet. Og hvor du vil i livet trenger du ikke ndvendigvis vite n, det finner du ut etter hvert. 


English translation:

I've decided not to go to school this fall, as this is not the right thing for me now. I really enjoy my life as it is now, and I want to continue working with my blog and Instagram, and see where it takes me the next year. It is two years since I studied the last time, but after that I had a full time job as a store manager that really took over my life, so I have only had a "gap year" these last six months. I feel like I need more than that, so that's why I'm not starting school yet. I have experienced so much these last few months, so now I'm excited to see what's in the store for the next months. All I know is that this is what's right for me now, and I feel really good about the decision I've made. Luckily my family, boyfriend and friends support me, I'm just that lucky ♥ And just know that there's no problem in changing your mind, and doing what you feel is best for you, and it's completely fine not finishing your education in the start of your twenties. Do what is good for you, and work hard to get where you want to be in life. And you don't have to know now where you want to be in life, you'll figure that out later. 

THIS WORLD

  • 23.05.2017 kl. 11:45

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



Jeg er litt tom for ord i dag. Det er like flt hver gang vi fr vite om nye terrorangrep, som dessverre har vrt ofte hittil i r. Men da jeg vknet i dag og fikk vite at det ble bombet p Ariana Grande konserten i Manchester i gr kveld, da satt det litt ekstra. For det frste fordi det kun er 13 dager siden jeg var p den konserten selv, for det andre fordi jeg er stor fan av Ariana Grande og hun har fantastiske konserter og det skulle vre en like bra opplevelse for alle andre som det var for meg, og for det tredje fordi det mest sannsynlig var ufattelig mange barn p den konserten. Det var det iallefall i Oslo. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det m vre at noen du kjenner skal p konsert, kanskje se idolet sitt, og ikke komme hjem igjen. Det gjr s vondt, og jeg klarer ikke legge fra meg den vonde flelsen i dag. Jeg lurer p om disse angrepene noen gang skal stoppe, ingenting fles jo trygt lenger. Men vi kan liksom ikke stoppe leve av den grunn, for det er jo det de vil. Livet m g videre, selv om det er tungt og selv om det er skummelt. Jeg stopper dette innlegget her, og lar det vre stilt her resten av dagen. Det fles liksom litt feil skrive om noe annet akkurat i dag, men i morgen er jeg tilbake som vanlig. Ha en fin dag, og ta vare p hverandre ♥


I'm at a loss for words today. It's equally terrible every time we hear about new terror attacks, which unfortunately has been too often so far this year. But when I woke up today and heard about the bombing after the Ariana Grande concert in Manchester last night, it stuck a little bit extra. First of all because it's only 13 days since I was at the concert myself, second because I'm a big fan of Ariana Grande and she has amazing concerts and it was supposed to be just as good of an experience for others as it was for me, and thirdly because there most likely were a lot of children at that concert. At least there were in Oslo. I can't imagine what it must be like to have someone you know going to a concert, maybe seeing their idol, and not coming home again. It hurts so bad, and I just can't leave out the bad feeling today. I wonder if these attacks are ever going to stop, nothing feels safe anymore. But still we can't stop living for that reason, because that's what they want. Life must go on, even though it's hard and scary. I'll stop this post here, and it will be quiet here for the rest of the day. It just feels wrong to write about something else today, but tomorrow I'll be back as usual. Have a good day, and take care of each other ♥

IN NEED OF A NEW WEEK

  • 23.04.2017 kl. 20:48



Jeg ser virkelig frem til en ny uke n, det fles liksom alltid som en ny start, og det syns jeg er s fint. Det gir meg ny motivasjon. Jeg kom hjem fra Marbella for 1,5 uke siden med et tonn av motivasjon og var s klar for hverdagen hjemme, men s kom hverdagen og bare slo meg skikkelig i ansiktet. Jeg har S lyst gjre det bra med bloggingen, treningen, kostholdet, ja, alt. Men s kom morgenene og jeg kom meg rett og slett ikke opp av senga. Hver dag. Etter ha reist i to uker og tatt massevis av kule bilder, og s kommer jeg hjem til den gr, regnete (det er nok ikke et ord engang men dere skjnner) hverdagen i lille lesund. Det ble rett og slett en liten nedtur (men ikke komme hjem til de fine folkene i livet mitt!). Men n har jeg skjnt at jeg kan ikke la noe s idiotisk som vr stoppe meg, for da kunne jeg ikke blogget i det hele tatt. S i morgen skal jeg opp tidlig, og sette i gang den kommende uken som skal bli s bra! Jeg er s klar! 
 

I'm really looking forward to a new week now, it sort of always feels like a new start, and I think it's so nice. It gives me new motivation. I came home from Marbella about 1,5 week ago with a ton of motivation and I was so ready for my life at home, but then it just hit me in the face real hard. I REALLY want to do well with the blog, working out, eating healthy, everything. But then the mornings came and I just couldn't get out of bed. Every day. After travelling for two weeks and taken a bunch of cool photos, I came home to the gray, rainy life in this little city called lesund. It was just a bummer really (but not coming home to all the great people in my life!). But now I've understood that I can't let something as stupid as the weather stop me, because then I couldn't have been blogging at all. So tomorrow I'm getting up early, and start the upcoming week that's going to be so good! I'm so ready! 

HVORFOR JEG SPISER MINDRE KJTT

  • 05.04.2017 kl. 20:30

Det siste ret har matvanene mine endret seg veldig i forhold til hvordan de var fr, og det hele er egentlig en litt komplisert historie. For ta det kort og ikke s personlig s klarer jeg ikke lenger spise matvarer jeg spiste fr fordi jeg har vrt mye drlig det siste ret, og jeg har mttet kutte ut blant annet kylling og det meste av fisk. Kylling var jo egentlig proteinet jeg spiste mest av fr, naturligvis som mange andre fordi det er noe av det billigste, og enkleste tilberede. 


Bilde herfra. 

Med tanke p at jeg ikke lenger klarer spise mye av det jeg spiste fr, har jeg derfor prvd ut mye nytt, og det meste har vrt kjttfritt. Jeg har vrt nysgjerrig p det lenge, og jeg vet hvor mange fordeler det har kutte ned p kjttforbruket. Jeg har prvd ut flere typer vegetarburgere, farse, salatterninger, falafel osv. Noe av det har smakt veldig godt, noe har smakt mindre godt. Favorittene mine m nok vre vegetarburgere og falafel! Jeg elsker falafel, og har laget det selv ogs ett par ganger. Kjempegodt! Hver gang jeg lager nachos eller taco kun til meg selv bruker jeg farse, fordi det er s lettvint og mye enklere nr man bare er n person. Man merker jo ikke forskjell nr man bruker tacokrydder uansett. Bnner klarer jeg ikke like, det er bare noe med konsistensen... 


S ja, jeg syns dette temaet er s interessant, s derfor tenkte jeg skrive litt om mitt syn p det. Jeg kommer nok ikke til bli vegetarianer med det frste, men bare kutte ned p kjtt hjelper jo veldig. Det har ogs ftt meg til eksperimentere mye mer p kjkkenet, og det har vrt veldig interessant!


♦ Hvordan er deres forhold til kjtt og kjttfritt?

VOKSNE KAN VRE DE VERSTE

  • 22.03.2017 kl. 21:12

Jeg blir stadig forbauset over hva folk fr seg til skrive p nettet. Jeg kan ikke lese kommentarer p nettaviser lenger fordi det er s mye dritt og hat som blir skrevet der. Det verste med det? De aller fleste er voksne folk!! Som barn lrte jo vi mye om mobbing blant barn, men etter hvert som jeg har vokst opp har jeg sett at det er faktisk minst like ille hos enkelte voksne. 

Ikke bare er det kommentarer p nettaviser, men der er massevis av forum med trder laget for rakke ned p enkeltfolk. Hallo kvinneguiden? Det er jo ikke akkurat ukjent at medlemmer p det forumet er veldig glad i bruke tiden sin p rakke ned p toppbloggere. Jeg skjnner ikke hva som er s gy? Hva fr dere til ville bruke s mye tid p hate p andre? Det er S mye annet man kan gjre istedenfor. Jeg bare klarer ikke forst hvorfor folk GIDDER kommentere s mye negativt p ting som skjer i verden. Jeg kan se artikler om de fineste tingene som har skjedd, og likevel er det folk som klarer dra noe negativt ut av det og bare M kommentere det. 



Jeg husker da jeg var yngre s ble jeg s forundret over barn som mobbet, fordi jeg skjnte ikke hvordan de kunne gjre snne fle ting mot andre mennesker. (Jeg blir forsvidt fortsatt forundret over dette) Men n nr jeg ser hvordan voksne folk ogs oppfrer seg, s er det kanskje ikke s rart barna gjr det. Misforst meg rett, jeg sier ikke at alle barn som mobber har foreldre som gjr det, men jeg ser S mange foreldre p nettet som stadig gjr det. Og hvorfor skal ikke barna da gjre det samme? Jeg ser jo mye av det bare i byen jeg bor i, hvor lite forskjell det kan vre p barn og voksne nr det gjelder dette. 

Jeg bare skjnner det ikke. Det er IKKE greit! Vr s snill, bruk tiden p noe annet. Vr positiv, kommenter gjerne fine ting om du vil bruke s mye tid foran skjermen, eller ikke si noe i det hele tatt om du ikke har noe fint si. 

S enkelt er det. 

TANKER RUNDT DET HA BURSDAG

  • 16.03.2017 kl. 20:55

Jeg har jo bursdag om to dager, og etter hvert som det har nrmet seg har jeg begynt tenke mer p hva jeg egentlig synes om det. Jeg er en person som alltid har ELSKET ha bursdag. Oppmerksomheten du fr, og at det rett og slett er DIN dag. Hvert r s lenge jeg kan huske har jeg gtt og hatt nedtelling og hye forventninger til denne dagen, og det har jo alltid vrt en fin dag fordi jeg har s fin familie og venner.

De siste to rene har innstillingen min til det ha bursdag endret seg litt. I fjor var jeg i en periode (som varte hele ret...) der jeg var veldig sliten. Tanken p skulle feire bursdag og ha folk p besk for feire meg, det syns jeg bare var stress. Jeg var vel ikke helt klar for den oppmerksomheten. Det endte jo opp med bli en fin dag selvflgelig, men i forkant syns jeg egentlig alt bare var stress, og det er litt snn jeg har tenkt n ogs. 


Fra 18-rsdagen min for fire r siden.

Jeg er ikke sliten lenger, og har det generelt mye bedre enn jeg hadde det i fjor p denne tiden, men likevel fr jeg meg ikke helt til virkelig glede meg til denne dagen. Det er litt trist, med tanke p hvor stort det tidligere har vrt for meg ha bursdag. Jeg syns rett og slett det er litt stress, at dagen kommer ubeleilig, og jeg vet ikke helt hva jeg tenker rundt det at folk m sette av en dag til feire meg. Det er stress skulle arrangere bursdagsfeiring, s det har jeg rett og slett droppet i r. Er det bare at jeg blir voksen, er det derfor jeg tenker snn? Jeg vet jo, s snille venner og familie som jeg har, at de med glede kommer for feire meg, men jeg vet ikke helt. Jeg fler meg litt som en byrde kanskje? Og det er ikke noe jeg har sagt til noen fr heller, s det er jo litt skummelt skrive det her, men kanskje det letter litt p ting ogs. 

Kanskje det bare er litt "birthday blues", og at jeg fler meg bedre etterp, eller p lrdag nr dagen er her. 


♦ Hva tenker dere nr dere har bursdag?

JEG ER FEMINIST

  • 08.03.2017 kl. 20:48

I anledning kvinnedagen flte jeg nesten at jeg mtte skrive litt angende mitt ststed, og hvordan jeg ser p feminisme. Det er et ord jeg fler har blitt veldig negativt ladet hos mange de siste rene, fordi noen kanskje har dratt bruken av ordet litt vel langt. 


For ja, jeg er feminist. Det betyr ikke at jeg ikke barberer meg under armene, at jeg hater menn, eller at jeg ikke bruker tamponger fordi det er naturlig bl. Jeg er feminist fordi jeg mener at menn og kvinner skal vre likestilte. Jeg mener at kvinner og menn som har samme stilling i et yrke skal f lik lnn, og at kvinner og menn skal ha like rettigheter. For hvorfor skal det vre ting menn har lov til gjre, som kvinner ikke har lov til gjre? Og omvendt! Det finnes mange idiotiske menn der ute, det er jeg enig i. P samme mte som at det finnes mange idiotiske kvinner der ute. 




Det er sikkert tusenvis av snne innlegg der ute i dag, men det er en viktig sak. Det var egentlig ikke et snt innlegg jeg skulle legge ut n, men jeg satt og tenkte p dette hele turen hjem fra jobb i kveld, s jeg kunne ikke la vre. 


Gratulerer med dagen, alle flotte kvinner der ute!

 

DET SKULLE VRT BARNESKOLEPENSUM

  • 05.03.2017 kl. 20:16

Det er alltid noe bak fasaden. Alt dere ser p sosiale medier, leser om, ser bilder eller videoer om, det er ikke alt. Det er ikke perfekt, selv om det gjerne ser snn ut. For du velger jo selv akkurat hva du vil legge ut, og hvordan du vil fremstille deg selv og livet ditt. Det blir jo naturlig at du legger ut de bildene du syns du ser bra ut p, der du hadde en god vinkel. For selvflgelig vil jo du bare legge ut bilder du er fornyd med? Stjernene tenker p samme mte, de er ikke s ulik oss. Selvflgelig vil de legge ut bilder de selv er fornyd med. I tillegg har jo de veldig god hjelp av fotografer og stylister p photo shoots, og ikke minst Photoshop. Kan jo ikke glemme gode, gamle Photoshop. Skulle likt se det bildet av Kylie Jenner uredigert, eller hva? 

Vi ser jo bildene stjernene legger ut fra fester, privatfly og fashion week, og det er jo s glamorst? Men det hele er en fasade. De legger ut det folk vil se, for nr vi ser bildene av deres glamorse liv, og tenker p hvor fantastisk liv de m ha, da glemmer vi vrt eget i et lite sekund. Det hadde jo ikke vrt s spennende bare se bilder av at de sitter og ser p TV? Men har dere tenkt over at de egentlig bare er vanlige mennesker, med litt (mye) mer penger og flgere? De har garantert dager der de er misfornyd med utseendet, dager der alt gr galt, og dager hvor de har hjemlengsel. Men det viser de ikke. Det er en fasade for prve skape en illusjon av det perfekte liv. 

Processed with VSCO with b1 preset

Blogging er ganske likt. Jeg vil gjerne holde det positivt her, og selv om det kommer noen serise innlegg i blant, blir jo det mest overfladiske innlegg ellers. For det hadde jo ikke vrt spennende hvis jeg, hver gang det skjedde, skulle skrive om dagene jeg fler meg dritt, og gangene jeg ikke orker lage middag og drar p McDonald's istedenfor, eller nr jeg blir frustrert p kjresten fordi jeg har PMS og begynner grte av ingenting. 

Det burde vre barneskolepensum. For sannheten er jo at brukerne av sosiale medier blir yngre og yngre, og utviklingen er skremmende. 10-ringer sitter i barneselskap med hodene ned i telefonene sine. Hvilken kunnskap har de om at det de ser p Instagram ikke er ekte? Ingen. Selvflgelig. De er jo bare barn! De er jo egentlig altfor unge til holde p med snt, men det er jo dessverre slik det har blitt. Tilgangen er strre enn den noen sinne har vrt, og senest i gr kom jeg over bloggen til en 10 r gammel jente som skrev veldig detaljert om livet sitt, om at hun mtte flytte og at hun hatet moren sin over alt i verden fordi hun mtte flytte. 

Denne utviklingen er jo helt krise, og det m gjres noe med det. Jeg merker at presset starter tidligere og tidligere, og jeg skal iallefall passe p lillessteren min p snart seks r, hun begynner jo snart p skolen. Og det er ikke mange rene etter man har begynt p skolen at det starter. 

DERFOR SLUTTET JEG BLOGGE

  • 23.02.2017 kl. 20:27

Jeg opprettet denne bloggen p en juli-dag i 2009. Det var vel andre eller tredje bloggen jeg laget, og denne gangen tenkte jeg at jeg skulle g skikkelig inn for det. Ser jeg tilbake p det n s var jo det ikke grei blogging fr ett par r senere kanskje. Men jeg blogget. Masse. Det ble en stor del av livet mitt, og mens vennene mine opprettet blogger for s slette de igjen opptil flere ganger, sto min. Jeg fortsatte. Bloggen har vrt med meg gjennom s mye av livet mitt, gjennom store forandringer, fra starten av tenra. Bloggen har vrt med p konfirmasjonen min, slutten av ungdomsskolen, starten av videregende, min frste jobb, tffe perioder, min andre jobb, russetid, slutten av videregende, og flytting til New York, blant annet. 



Jeg var s forberedt og motivert p at bloggen min skulle n nye hyder da jeg flyttet til New York. Jeg kom til ha masse bloggmateriale, fra en av verdens kuleste byer! Og s kom jeg dit, og jeg blogga jo mye frste tiden. Det skjedde s mye, det var s mye nytt, s mye utforske. Tilbakemeldingene var jo at folk elsket lese om hva jeg holdt p med der borte, og at det var s spennende. Etter hvert fadet det ut med bloggen, jeg var opptatt med skole og andre ting, og fant ikke alltid tid til blogge. New York ble p mange punkter ganske normalt for meg, s jeg tenkte ikke over ta s mange bilder. Da ble det vanskeligere blogge ogs nr jeg frst skulle gjre det. 



Spesielt det frste halvret av 2015 var det veldig lite blogging, og lite motivasjon. Jeg ble mer og mer vant til ikke blogge. Og s flytta jeg hjem. Jeg fikk vel p en mte kultursjokk. P den mten at jeg ikke ante hva i alle dager jeg kunne blogge om nr jeg hadde flytta fra New York til lille, kjedelige lesund. Det ble bare helt feil. Motivasjonen var borte, og da var det ikke noe poeng lenger. S startet jeg som butikksjef i 100% stilling (og vel s det), og da gikk det hvertfall ikke. Jeg hadde verken motivasjon eller overskudd til noe blogging. Da var det slutt. 



Jeg er S glad n for at jeg har startet blogge igjen. Det var viktig for meg at hvis jeg skulle begynne p igjen skulle det gjres skikkelig, og det fler jeg at det er n. Jeg stortrives med blogge, og snn det ser ut n kan jeg ikke se for meg slutte med det frste. 


♦ Hvis du blogger - hvor lenge har du holdt p?

HVORFOR JEG IKKE DRIKKER ALKOHOL LENGER

  • 18.02.2017 kl. 17:58

Det er jo lrdag, en dag der mange tar p seg finstasen (eller ikke, helt greit med casual ogs), og i den anledning tenkte jeg skrive litt om mitt forhold til alkohol. Jeg har jo vrt myndig i snart fire r n (fles ut som en evighet!), og nr jeg tenker tilbake p det ret jeg fylte 18, s husker jeg mange artige historier. Vi var jo ute nesten hver helg, og hadde det s gy bde p byen og p hjemmefester. N er jo ting litt annerledes, og bde jeg og flere av vennene mine har liksom ikke det samme behovet lenger for dra ut s ofte. Jeg har til og med kommet til det punktet der jeg har bestemt meg for ikke drikke alkohol lenger. 



De siste to rene fler jeg kroppen min har reagert p alkohol p en helt annen mte enn den gjorde fr. For det frste syns jeg ikke det smaker noe srlig godt lenger, med unntak av noen f drinker kanskje, og for det andre s blir jeg fort drlig. Jeg syns rett og slett det ikke er verdt det, bli drlig og kaste bort hele dagen etterp p ligge sliten og drlig i senga. Jeg blir ogs litt stressa med tanken p at man skal komme seg hjem fra byen osv, s da liker jeg bedre kjre. I tillegg har jeg en god vennegjeng som jeg har det utrolig gy med, alkohol eller ikke. S bare fordi jeg ikke drikker betyr jo ikke det at jeg ikke er med p ting, jeg er med p vors, for vennene mine drikker, og av og til blir jeg med p byen ogs. Jeg skal jo ikke mtte g glipp av noe fordi jeg ikke drikker alkohol. Og jeg har det kjempegy edru ogs, av den enkle grunn at vi er en gjeng med gode venner, og det har s mye si!


Om jeg en gang kommer til begynne drikke mer alkohol igjen, det vet jeg ikke, men om jeg vil gjre det s syns jeg det er greit ogs. Jeg er bare ikke der n. Gr lett for mocktails istedenfor cocktails jeg da, hehe. 


♦ Til dere som er myndige, hvordan er deres forhold til alkohol?

G UT AV KOMFORTSONEN

  • 13.02.2017 kl. 19:35

Har du noen gang tenkt over hvor ofte du gr ut av komfortsonen? Er du en av de som har lett for gjre det, eller er du en av de som kan grue deg i lang tid og tenke mye p det p forhnd? Jeg har vel blitt en liten blanding tror jeg. Her om dagen tenkte jeg over hvor sinnsykt mye jeg har gtt ut av komfortsonen min de siste rene. Da jeg flyttet til New York, da jeg jobbet p Fashion Week, da jeg takket ja til bli butikksjef, og listen fortsetter. For vre helt rlig tror jeg nesten ikke det gikk n dag som butikksjef der jeg ikke gjorde noe utenfor komfortsonen min. Selvom det var ubehagelig, vokste jeg jo utrolig mye p grunn av det. Spesielt det siste ret har det vrt enda mer ukomfortabelt g utenfor komfortsonen, men jeg har gjort det uansett, selv om jeg har flt meg kvalm og ukomfortabel. Det kan jo ha litt med stresset jeg har hatt over meg ogs. 



Poenget mitt er egentlig at det er s sinnsykt viktig gjre det, selvom det er ukomfortabelt. For de aller fleste gangene jeg har gtt ut av komfortsonen min har det frt til noe bra. Oppnelse. Og det er s viktig, uansett hvor ekkelt det er, prve. Se hva det frer til. For hva er vel livet uten g utenfor komfortsonen? Jeg skal gjre det s mye dette ret her ogs, men det skal vre mest for min egen del. Jeg vil vokse enda mer, jeg vil oppleve. Det er jo n jeg har sjansen, s hvorfor ikke? 


S dere, lov meg at dere skal gjre det samme? G mer ut av komfortsonen enn du har gjort, se hvor det tar deg. Ikke tenk s mye, bare gjr det. 

HELDIGE MEG

  • 06.02.2017 kl. 17:18

♥ Heldige meg som bor i verdens beste land

♥ Heldige meg som har tak over hodet og mat p bordet

♥ Heldige meg som er omringet av familie som kun vil det beste for meg

♥ Heldige meg som har jobb og kan tjene egne penger

♥ Heldige meg som har egen bil

♥ Heldige meg som har s mange gode venner



♥ Heldige meg som har en s fin kjreste, med en s fin familie

♥ Heldige meg som kan studere hva jeg vil

♥ Heldige meg som har sparekonto og BSU-konto til sette inn penger p

♥ Heldige meg som har flinke Sara som stiller opp som bloggfotograf nr som helst

♥ Heldige meg som har muligheten til reise og oppleve

♥ Heldige meg som bor i et fritt land og kan blogge




Takknemlighet er s viktig - vr glad for det du har ♥


- Nevn to ting dere er takknemlig for?
 

DE DUMME TENRA

  • 02.02.2017 kl. 21:44

Her om dagen kom jeg over et innlegg jeg skrev p bloggen for noen r siden, som gjorde meg litt trist... I det frste avsnittet stod dette:

" Jeg har egentlig ikke s hy selvtillit, men jeg prver. Jeg har drlige dager der jeg egentlig bare vil ligge under dynen hele dagen, og ikke se meg i speilet. Jeg m bli flinkere til fokusere p det positive og ikke det negative, som jeg har en tendens til gjre altfor mye. Jeg liker ikke hret mitt, jeg liker ikke nesen min. Men jeg liker ynene mine, hendene mine og jeg syns jeg er passe tynn (har ingen planer om bli tynnere hvertfall). Beina mine er ogs ganske greie egentlig. Poenget mitt er da at jeg... egentlig ikke har noe poeng. Jeg bare trengte f det ut."

Jeg kjente da jeg leste dette innlegget forleden, fem r senere, at det tok meg rett tilbake. Jeg husker akkurat hvordan jeg hadde det da, og i ra fr. Dere vet, de dumme tenra. Det fikk meg til tenke p hvordan jeg var som person, bde p ungdomsskolen og deler av videregende. Jeg var s usikker p meg selv, og visste ikke helt hvem jeg var. Og det er jo snn det er i den alderen, det er helt normalt. Selvtilliten er gjerne ikke p topp, du har venner og uvenner (n person kan vre begge deler), foreldrene dine er teite, og snn fortsetter det. P grunn av usikkerheten. Fordi du holder p vokse opp, og prve og feile er en del av det. 



28.01.2012.


P ungdomsskolen hadde jeg perioder der jeg nesten ikke kunne vente til videregende startet, for da fikk jeg endelig slippe unna enkelte personer. Jeg var heldig som hadde mange venner i klassen min, men det var noen f personer som virkelig kunne delegge dagen min. Bare n person kunne delegge s mye, og dra meg s langt ned. Jeg har heldigvis aldri har vrt noe mobbeoffer, men om det var dager jeg virkelig ikke ville p skolen? JA. Snn tror jeg alle har hatt det. Men s er det liksom bare n ting man kan gjre, og det er heve hodet og komme seg gjennom det. Det er ikke lett, men nr du gjr det? Det hjelper s uendelig mye. For det blir bedre, det blir S mye bedre etter hvert. 


Da jeg ble ferdig med ungdomsskolen flte jeg meg fri, og jeg var s klar for en ny start p en ny skole. Jeg hadde nok ftt litt mer selvtillit p denne tida, men jeg var fortsatt usikker. Ting var ikke helt OK p videregende heller, og det gikk veldig opp og ned. Som det gjr i tenra, det er ingen mte unng det p. Det kom jo faktisk til et punkt der jeg var s langt nede at jeg ikke kunne skjnne hvordan ting skulle bli bedre (hper ingen misforstr meg her, jeg tenkte aldri p ta livet mitt alts). En periode hvor jeg hadde vrt naiv og dum, rett og slett. Prve og feile. Men s fylte jeg 18, og jeg hadde kommet til et punkt der jeg skjnte at n kunne jeg ikke holde p snn lenger. Og fra det yeblikket ble jeg bare sterkere og sterkere, mer og mer sikker p meg selv. Jeg flytta til New York alene som 19- ring. 



2015.

Og nr jeg ser tilbake p det n ser jeg at alle de personene og hendelsene som dro meg ned, det var DET som gjorde meg sterk. Alt ledet meg til personen jeg er i dag, en sterk person med en selvtillit jeg er fornyd med. En person som til slutt skjnte hvem man skulle omgi seg med, og hvem man ikke skulle ofre en tanke til engang. Og i det yeblikket du fr til det, da blir alt hundre ganger bedre. 


Jeg hper noen, et sted der ute, leser dette innlegget og fr noe ute av det. Kanskje noen usikre ungdommer, som jeg selv en gang var, kan skjnne at ungdomsra er ikke alt. At det er s mye mer av livet enn det. Og at det blir bedre. For det blir det virkelig. 

 

ALT SKJER FOR EN GRUNN

  • 07.11.2015 kl. 23:05

Ja... Hvor skal jeg begynne? Har jeg sluttet eller ikke sluttet? For vre helt rlig har jeg ikke s ofte lyst blogge lenger, men jeg klarer ikke si at jeg har sluttet. Jeg vil ikke gi slipp, jeg vil at bloggen skal bli en del av meg igjen. Men det er vanskelig, og jeg fr det ikke til. Men jeg liker tro at jeg plutselig en dag skal f det til igjen. Vel, grunnen til at jeg faktisk skriver i dag, er fordi jeg p Facebook fant et innlegg jeg skrev for nyaktig to r siden, og jeg syns det ene avsnittet der var s fint. Den 7. november 2013 skrev jeg dette:


"Jeg liker tro at alt skjer for en grunn. Det er mening med alt som skjer, og jeg liker tro at alt som skjer er for fre oss til en vei som er mye bedre. Jeg hadde aldri sagt dette for ett r siden, men n tror jeg dette, nettopp p grunn av alt som har skjedd. Hvis negative ting p veien frer til at vi blir lykkeligere med tiden, s er det vel verdt det? Det er jo snn man burde tenke isfall, om livet ser litt negativt ut.Ja, alt skjer for en grunn."

Jeg tror dette m vre en av favorittekstene jeg har skrevet p bloggen gjennom disse seks rene. Nr jeg leser det fr det meg til tenke p hvor mye sterkere det ret gjorde meg, og hvor mye sterkere jeg har blitt til og med etter det. Bare det siste ret har mye forandret seg og jeg har blitt sterkere. Jeg flyttet helt til New York for studere, jeg fikk kjreste her hjemme, jeg fikk nye venner i New York, men kom samtidig nrmere mine venner hjemme, jeg jobbet p Fashion Week, og jeg var p begynnelsen av dette ret bestemt p at det var der jeg skulle vre de neste tre rene. N har jeg flyttet hjem igjen, og blitt butikksjef p Cubus. Jeg er ikke i New York lenger, men til tross for det fr jeg noe annet stort p CV'en min, som kommer godt med nr jeg skal studere igjen om to r, og bygge opp karrieren min. Ting kan fort endre seg, og selvom jeg aldri hadde sett for meg for ett r siden at det var snn livet mitt kom til vre i dag, s er jeg veldig glad for det.


Det eneste brukbare bildet jeg klarte f til, haha. Litt ute av gamet, ja.

S ja, jeg jobber 100% n, og det er ogs litt derfor jeg ikke vet helt hva jeg skal gjre med bloggen, ettersom det er s tidkrevende. All creds til de som fr det til, for jeg er s sliten etter en dag p jobb, s hvis jeg skal starte opp igjen bloggingen m jegvirkelig g inn for det. Og det er det jeg ikke er helt sikker p n. Men hvem vet? I dag mtte jeg bare skrive, og da var det deilig ha en plass gjre det. Selvom det er frste gang p utrolig lenge.

ONE YEAR AGO

  • 07.11.2013 kl. 21:06

Det som er s greit med ha blogget s lenge som jeg har gjort, er at jeg kan sjekke hva jeg gjorde for ett r siden, to r siden, tre r siden osv. Av og til lurer jeg p akkurat dette, og tar en titt i arkivet. S enkelt er det. Jeg begynte tenke p dette nettopp, og sjekket hvordan jeg blogget for ett r siden. Jeg tenker p hvor sykt mye som har forandret seg siden da. Klesstilen min, kanskje ikke s mye, men den har forandret seg, for det antrekket nedenfor (fra slutten av november 2012), hadde jeg ikke gtt med i dag. Jeg har ogs forandret meg som person. Det kan godt hende jeg sier dette om ett r ogs om hvordan jeg er n, men for ett r siden var jeg skikkelig naiv. Nr jeg n tenker over hvordan jeg tenkte eller hva jeg gjorde, s er det akkurat det adjektivet som dukker opp i hodet mitt. Naiv.



Det er rart det der, alt som forandrer seg. P kun n mned kan veldig mye vre forandret, og p ett r kan det vre vanskelig beskrive hvor mye som har forandret seg. Men det er vel bare snn det er i tenrene, alt forandrer seg stadig. For eksempel vil jeg si at ting har forandret seg mye p litt over n mned, da jeg for alvor startet med treningen og noe som kan nrme seg et sunt kosthold. Humret er s mye bedre, energinivet er hyere, og jeg fler meg alt i alt s mye bedre.



Jeg liker tro at alt skjer for en grunn. Det er mening med alt som skjer, og jeg liker tro at alt som skjer er for fre oss til en vei som er mye bedre. Jeg hadde aldri sagt dette for ett r siden, men n tror jeg dette, nettopp p grunn av alt som har skjedd. Hvis negative ting p veien frer til at vi blir lykkeligere med tiden, s er det vel verdt det? Det er jo snn man burde tenke isfall, om livet ser litt negativt ut. Ja, alt skjer for en grunn.

- Har du forandret deg mye p ett r? Gjerne si ifra om dere liker innlegg som dette!

A LONG VACATION DIDN'T SOUND SO BAD

  • 23.10.2013 kl. 20:14


Denne mandagen varte visst litt lenger enn bare faktisk mandagen. Dette skremmer meg litt fordi det gr veldig utover motivasjonen til skole. I gr skulle jeg ve til naturfagsprve, og jeg var bare helt utslitt og klarte ikke konsentrere meg om faktisk ve. Det som skremmer meg mest av alt er falle tilbake til vinteren ifjor. Den vinteren som viste meg en helt annen mrketid enn jeg var vant til. Dette er jo veldig personlig, men de gangene jeg har skrevet personlig har jeg merket en liten lettelse etterp, det hjelper meg liksom litt.


Jeg vil s gjerne at dette skal vre en positiv blogg, fordi jeg liker skrive glade ting, og dele bilder med dere, for dere har alltid s mye positivt si. Av og til er det bare vanskelig skulle f frem noe positivt nr jeg ikke fler meg snn. Jeg klarer ikke fremstille meg som lykkelig nr jeg ikke er det. Jeg hper at etter jeg har skrevet dette at jeg klarer gjre meg litt positiv igjen, at jeg klarer komme meg gjennom skoledagene uten med en gang tenke at jeg vil hjem. For hvordan skal jeg komme meg gjennom dette skoleret om jeg kun tenker snn? Det gr ikke. Jeg m bare prve. Jeg m prve tenke positivt, jeg m prve holde motivasjonen oppe. Dette er mitt siste skoler, jeg m bare. Jeg skal klare det.


Kjre vinter, du skal ikke knekke meg.

PUNKTUM

  • 24.05.2013 kl. 19:26

P tide med et aldri s lite "f-ut-all-aggresjon"-innlegg! Denne gangen litt om dobbelmoral og hvor lett noen folk har for droppe vennene med n gang en kjreste eller noe snt kommer inn i bildet. Om noen er litt i stuss p hva jeg mener med dobbelmoral, s er det i denne sammenhengen nr noen sier noe de er imot, for s gjre akkurat det samme selv. Det er snn jeg og vennene mine bruker begrepet.

Snne ting er nok dessverre noe man kommer til oppleve en del av i lpet av ungdomsrene, og sikkert litt videre i livet ogs. For meg er det ganske naturlig bry meg om de som str meg nr og hvis jeg av en eller annen grunn m "droppe" vennene mine en kveld, fr jeg utrolig drlig samvittighet. Det jeg har opplevd i lpet av det siste ret er folk som rett og slett ikke bryr seg om droppe vennene sine og lett gjr det om og om igjen. Og jeg er s sinnsykt lei av bruke energi p de som ikke gir noe tilbake. Men likevel er det s lett fortsette bruke energi p de fordi jeg vil jo ikke synke p deres niv?

Vet ikke helt om jeg skal le eller grte nr jeg ser folk som fr seg kjreste og med en gang ikke gidder bry seg om vennene lenger eller ta hensyn til andre, spesielt nr det er noen som hele tiden tidligere har snakket om hvor irriterende det er nr andre folk er snn. Jeg klarer bare ikke skjnne hvordan man ikke klarer se det heller, greit nok at kjrlighet gjr deg blind, men man skal ikke bli s blind at man ikke lenger ser de vennene som har vrt der for deg tidligere.

Bildene er funnet p Weheartit.

Jeg er rett og slett lei. Lei av prve, av prve vre venner med noen som tydelig ikke er interessert i ha den minste kontakt. Og spesielt etter de siste mnedene har jeg kommet til et punkt der jeg rett og slett bare m gi faen (beklager sprket). Jeg har innsett at det er ikke vits. Jeg fortjener bedre enn folk som bare oppfrer seg drittsekk og tydeligvis ikke eier mye respekt for andre og som ikke tenker p annet enn hva som gjr seg selv lykkelig. For snn fungerer det faktisk ikke. Ja, man m tenke p seg selv ogs, men likevel gr det an tenke litt p hvordan man oppfrer seg mot andre ogs. Det er viktigere enn du tror.

Men vet du hva? N er jeg ferdig. Ferdig med bruke energi p folk som ikke fortjener det. For de vennene jeg har som faktisk er ekte, de er s mye mer verdt det.

For de som eventuelt misforstr dette innlegget: Jeg sier ikke at det er noe galt i ha kjreste, for det er mange som faktisk klarer balansere venner og kjreste og skjnner hvordan man m prioritere venner ogs. Jeg sier bare at det er galt droppe vennene for det, for det er faktisk vennene som mest sannsynlig blir der lengst. Ha det i bakhodet.

Og s et lite tips til dere som opplever det samme: n sjanse er greit gi, men etter ti sjanser er det kanskje p tide se tegningen. Sett pris p de du har som faktisk bryr seg og ikke glem si det til dem ogs. Ikke bry deg om de som skuffer igjen og igjen og bare bringer frem drlige ting fordi de kun bryr seg om seg selv. Det er ikke verdt det prve forandre dem, det er det bare skjnne etter ha gitt dem gjentatte sjanser.

HEI.

  • 16.02.2013 kl. 13:48


P tide f ut noen tanker igjen tror jeg. Vil selvflgelig ikke dele alt her, det blir altfor personlig, men noen ganger hjelper det bare skrive, s jeg prver p det n.

Jeg kjenner ikke igjen meg selv. Etter denne vinteren kan jeg helt rlig si at jeg faktisk ikke kjenner igjen meg selv. Jeg lurer p hvorfor. Hvorfor har jeg blitt s srbar, hvorfor m jeg ta til meg hver minste lille ting? Jeg fler meg rett og slett delagt etter de siste mnedene, og n er jeg p det punktet der jeg ikke vet helt hva jeg skal gjre. Jeg fler bare jeg sprer negativ stemning hos folk, jeg fler meg s liten, som om jeg ikke betyr noe. Fler alle er s mye bedre enn meg. Og jeg har prvd tenke positivt, det har jeg virkelig. Det hjalp en liten stund, men s gikk det tilbake til det gamle igjen. Jeg fler meg ptrengende og klengete, p alle. Jeg hater at det har blitt snn. Jeg vil ogs ha det gy uten henge meg opp i smting som sikkert egentlig ikke betyr noe. Jeg tenker s mye, sikkert altfor mye. Analyserer alt og tenker det verste. Jeg er s redd for miste de jeg har. Spesielt n, nr jeg fler jeg ikke gjr annet enn klage. Jeg kan ikke skjnne hvorfor de orker meg.

Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si, tror ikke jeg burde si noe mer uansett. Men det er godt skrive, det er det virkelig.

YOU CAN DO THIS

  • 31.01.2013 kl. 15:22


Og s har det gtt to uker siden jeg trykket p innlegg-knappen her. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette her egentlig, eller hva jeg skal si. Jeg elsker blogge, jeg vil vre flink til blogge, jeg har blogglyst, jeg har ting blogge om, men energien er ikke der. De siste ukene har jeg hatt s lite energi til gjre ting, jeg blir s utslitt av skolen. Det er ikke snn at vi har mye gjre der eller noe, jeg blir bare utslitt av vre der. Og dette gr veldig mye utover humret mitt ogs, og det irriterer meg veldig, for jeg har det egentlig veldig bra, jeg har jo verdens herligste personer rundt meg. Men ja, da vet dere det, vil ikke skrive noe mer om det egentlig.

Jeg tenkte at i dag mtte jeg bare f meg selv til skrive et innlegg her, prve f meg tilbake p gamle spor igjen med bloggingen. S n har jeg satt kameraet mitt p lading ogs, det har vrt utladet i to uker n. Og s skal jeg gjre klart et innlegg jeg kan poste senere, og imorgen. Har litt fortelle dere ogs, men det fr bli i neste innlegg, for dette innlegget er langt nok n!

- Er det flere som er slitne for tiden? Eller har dere det helt fint? Hper for all del de fleste svarer det sistnevnte!

THE DECISION

  • 28.10.2012 kl. 19:37

Jeg har tenkt mye de siste dagene p hva jeg skal gjre. Det er 11 dager siden jeg sist skrev et innlegg. Jeg har blogget i over tre r n, og da kan man fort bli lei. I dag tenkte jeg at jeg mtte iallefall skrive et innlegg til dere, enten det var positivt eller negativt. For ja, tanken om slutte blogge har vrt der i noen dager n... Og jeg har n kommet frem til at jeg ikke kan slutte. Etter tre r med blogging har det blitt en stor del av meg, og jeg er virkelig ikke klar til legge det fra meg helt enn. Jeg liker det S godt, det er bare at avogtil er ikke motivasjonen der, og snn har det vrt ofte de siste mnedene. Men som sagt, jeg klarer ikke slutte. P en drlig dag kan kommentarene deres vre til stor hjelp, dere fr meg alltid til smile, og jeg har lrt s mye disse rene med blogging. Jeg kan ikke legge det fra meg.


Jeg kan ikke love innlegg hver dag, men det skal iallefall bli bedre fremover. Jeg skal skrive mer om hva jeg gjr om dagene, og jeg skal bli flinkere til bruke kameraet mitt igjen, for det begynner bli litt nedstvet og det er ikke bra. Ikke minst m jeg f til flere antrekksbilder. Hres det bra ut?

DON'T LET ME GO

  • 15.09.2012 kl. 18:06

Hadde jeg sagt at jeg har det bra, hadde jeg lyet. Dette blir kanskje det mest personlige innlegget jeg noen gang har skrevet her, og det er ikke for f medlidenhet eller noe snt, men fordi jeg trenger f det ut. Jeg trenger skrive det ned. Jeg vet ikke engang om jeg kommer til publisere innlegget, kanskje det bare kommer til ligge som et utkast.

Jeg har vrt s lykkelig de siste ukene. Nr jeg tenker over det s kan jeg faktisk ikke huske sist jeg var s lykkelig som jeg har vrt de siste ukene. Det sovne med et smil om munnen hver kveld er virkelig en fantastisk flelse, som jeg unner alle. Nr du minst venter det, sies det. Og ja, det var da jeg minst ventet det.


Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg bare skriver. Jeg har fantastiske venner som er der for meg, men at the end of the day:

Jeg savner deg.

KONY 2012

  • 08.03.2012 kl. 16:30

Vi s denne i engelsken i dag, og jeg hadde jo tenkt se den uansett siden s mange hadde delt den p Facebook og p bloggene sine osv, og dere, hvis dere ikke har sett den enda, se den! Se den og del den videre, dette er jo forferdelig.

- Har dere sett den?

THOUGHTS AND CONFESSIONS

  • 28.01.2012 kl. 23:08

Jeg har egentlig ikke s hy selvtillit, men jeg prver. Jeg har drlige dager der jeg egentlig bare vil ligge under dynen hele dagen, og ikke se meg i speilet. Jeg m bli flinkere til fokusere p det positive og ikke det negative, som jeg har en tendens til gjre alt for mye. Jeg liker ikke hret mitt, jeg liker ikke nesen min. Men jeg liker ynene mine, hendene mine og jeg syns jeg er passe tynn (har ingen planer om bli tynnere hvertfall). Beina mine er ogs ganske greie egentlig. Poenget mitt er da at jeg... egentlig ikke har noe poeng. Jeg bare trengte f det ut.


Men nr sant skal sies, s er kommentarene deres p en drlig dag, noe av det beste som finnes. Dere kommer alltid med drssevis av ste kommentarer uansett hvor drlig jeg er til blogge, noe jeg har vrt snn ca. hele vinteren. Jeg har virkelig merket denne vinteren at rstiden har mye si p motivasjonen, for den har vrt langt nede denne vinteren. Heldigvis begynner det bli lysere ute, og jeg merker at motivasjonen sakte, men sikkert, kommer tilbake.

Jeg har n brukt nesten to timer p dette innlegget. Det skulle egentlig vre et innlegg om at jeg vil tilbake til London, men s endte det opp med dette, av en eller annen grunn. N hper jeg bare ikke at jeg ser p dette i morgen og angrer p at jeg la det ut.

Har egentlig ingen sprsml til dere som handler om dette innlegget, men fyr gjerne ls med tanker/innrmmelser dere har.

THE BEST ACCESSORY A GIRL CAN WEAR IS CONFIDENCE

  • 28.11.2011 kl. 20:35

Dette innlegget skrev jeg i april i r, og siden jeg har ftt en del nye lesere siden da, velger jeg reposte det, med tanke p at jeg ikke legger ut alvorlige innlegg s ofte.


Som tenring gr selvtilliten som regel veldig opp og ned. Nr vi ser modeller, skuespillere, sangere osv., er det veldig lett tenke at den personen er s mye penere og tynnere, og dette hjelper hvertfall ikke p selvtilliten. Vi har vel alle ogs sett noen p gata som er "s mye penere". Men vet du hva? Selv om det kan vre vanskelig, ikke tenk noe p det, hev deg over det og tenk "Jeg er unik og jeg er pen". Selv om det kan virke som om det ikke hjelper, s gjr det faktisk det. Og om du plutselig finner deg selv foran speilet der du peker ut det negative med deg selv, SLUTT med det! Fokuser p det du liker med deg selv, det er s mye bedre og det hjelper veldig.


I rhundret vi er i n er det veldig lett for folk sitte bak en skjerm og vre anonym og slenge masse dritt til noen andre. Spesielt som blogger oppstr anonyme drittkommentarer hele tiden. Dere ser jo hvordan det gikk med Voe, hun ble til slutt redd for poste innlegg pga. alle drittkommentarene hun fikk. Det skal jo ikke vre snn? Tenk dere det da, man blogger fordi man synes det er gy, og s m man til slutt slutte pga. drittkommentarer. Selv om det ikke alltid er s lett, s m man bare prve heve seg over det og ikke la haterne vinne. Men jeg skjnner godt at det var vanskelig for Voe heve seg over det, nr hun fikk s mange drittkommentarer.


Fuck the haters, sier jeg bare.

IT'S NOT ALWAYS EASY

  • 22.10.2011 kl. 21:23



Sliter veldig med inspirasjonen for tiden, som blogger er det ikke lett ha noe blogge om hele tiden. Hvertfall ikke nr man har blogget i over to r. Men de fleste kjenner seg nok igjen i at man har perioder der man har mye inspirasjon og perioder der man har lite inspirasjon. Hper hvertfall at det blir bedre neste uke. Denne helgen jobber jeg jo, s jeg har ikke mye tid til fange opp litt inspirasjon da.

- Har du noen tips til inspirerende blogger/nettsider?

..........

  • 26.09.2011 kl. 14:57

Skulle egentlig ta outfitbilder i dag, men s kom jeg hjem og s ut som en vt katt. S da ble det uaktuelt. Kjenner at humret ikke er helt p topp i dag, s n ligger jeg under dynen og her skal jeg vre resten av dagen. Kanskje spille litt Sims 3. Se litt p tv. Og s kommer Silje ogs senere. Godt ha noen snakke med nr man ikke er helt p topp.


Jeg vil bort. Til en solfylt plass der det sjeldent regner. En plass der det ikke blser s mye at det er umulig bruke paraply og ha noen som helst form for frisyre.

Regnet er bare deprimerende.

22. JULI 2011

  • 29.07.2011 kl. 22:28

For n uke siden skjedde det en stor tragedie i Oslo og p Utya som har forandret oss alle. P den tiden var jeg i Tyrkia, og i dette innlegget fr dere mine tanker rundt dette.

Den 22. juli 2011 klokken 17:27 (18:27 tyrkisk tid) tikket det inn en melding p mobilen min fra Johan Thomas der det sto blant annet: "ville bare informere om at de har vrt terrorangrep i Oslo, sjekk vg! sykesteee!!" Jeg visste ikke hva jeg skulle tenke eller hva jeg skulle gjre. Jeg sa ifra til pappa og Lillian, fr jeg s sendte melding tilbake til Johan Thomas og til mamma der jeg spurte hva som hadde skjedd. Jeg flte meg skikkelig hjelpesls. Vi hadde ankommet Tyrkia den dagen og hadde ikke ftt koblet oss p internett, s vi hadde ingen mte sjekke nyhetene p. Hotellet visste nok ikke tragedien enn heller. Jeg fikk s vite om at det var en bombeeksplosjon i regjeringskvartalet. Vi var helt i sjokk alle sammen.

1-2 timer senere var vi kommet p hotellet til Marte og Kristian og de hadde heldigvis bde internett og tv2 p hotellrommet sitt. Da fikk vi vite om skytedramaet p Utya ogs. Dette var uvirkelig. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, jeg visste ikke hva jeg skulle tenke engang. Hva har skjedd?! Jeg skal innrmme at jeg tenkte en liten tanke om at Al-Qaida var innblandet, men jeg ville ikke trekke forhastede slutninger heller. Vi fikk vite at rundt 10-20 var omkommet. Nr vi kom tilbake p hotellet den kvelden fikk vi sett p TV2 nyhetene i resepsjonen. N fikk vi heldigvis oppdatert oss enda mer.


Frste jeg fikk hre nesten morgen var at rundt 80 var omkommet. Shit! Dette var helt uvirkelig. At noe s grusomt kunne skje med lille Norge. Og ikke minst at et menneske kunne gjre dette mot s mange, helt uskyldige folk, som bare ville hjelpe landet sitt. Barn og tenringer som hadde det gy p sommerleir og gjorde det de var interessert i. S kom den mannen p ya ifrt en falsk politiuniform, som sa at han hadde informasjon om bombingen i Oslo, ba dem komme nrmere og s skjt dem. Mange s vennene deres bli skutt rett foran ynene p dem.

Alle mine varmeste tanker gr til alle ofre og prrende av denne fle tragedien. Hvil i fred, alle omkomne.

Og nr det gjelder bloggingen min s kommer den nok til forbli vanlig, selv om jeg er veldig pvirket av denne tragedien. Bloggene kan vre en fin mte f tankene bort fra tragedien en liten stund og lese noe positivt for en liten stund. Og som Cathrine skrev: if I can use this as an arena to spread some positivity, I damn well will.

- Hvordan opplevde du 22.juli? Fortell gjerne om dine tanker rundt denne tragedien i kommentarfeltet ♥

TICK TOCK

  • 12.07.2011 kl. 22:01


Vi er snart n mned inne i sommerferien, og vi har snart n mned igjen. Hvor mye har jeg ftt ut av sommerferien hittil? Null. Niks. Nada. Ok, vi har jo egentlig ftt gjort veldig mye nr det gjelder flyttingen osv. Men ellers: Null. Niks. Nada. Jeg kan telle p n hnd hvor mange sommerdager vi har hatt i lesund siden ferien begynte. Snn skal det ikke vre. Jeg s for meg sol, varme, grilling, bading, brunfarge, masse fotografering. Istedenfor har jo det nesten bare vrt snn:



Snn skal det ikke vre. Inspirasjonen min er nemlig veldig.... vet ikke helt hva jeg skal si... avhengig av vret? Det er bare mye lettere vre i godt humr nr vret er bra, og nr jeg er i godt humr er det inspirasjonen automatisk mye bedre ogs. N er det hvertfall meldt fint til i morgen, s da m jeg utnytte det. Ellers skal vi jo til Tyrkia neste uke. Tikk takk.


- Har du ftt mye ut av ferien hittil?

I DON'T LIKE DAYS LIKE THESE

  • 16.05.2011 kl. 17:49


I dag er en av de dagene der jeg bare vil ligge i sengen hele dagen. Vi har alle de drlige dagene der man ikke vil st opp og det er vanskelig tenke positivt. For selv om det hjelper tenke positivt, s er det ikke alltid like lett gjre det p en drlig dag. Jeg vet jeg er veldig heldig som har et sted bo og fr bli mett hver dag, og det er jeg veldig takknemlig for. Men har man en drlig dag, s har man en drlig dag.

Jeg kan trste meg med at det ikke er s veldig ofte at jeg har drlige dager, men nr jeg har det, s er det godt f skrive litt om det her. Det hjelper alltid.


Litt av grunnen kan jo ogs vre at vi har hatt utrolig mye gjre p skolen i det siste og jeg har blitt veldig sliten. S n er det godt ikke ha noe gjre idag. Jeg skal bare slappe av.

I morgen blir en bra dag :-)

THE BEST ACCESSORY A GIRL CAN WEAR IS CONFIDENCE

  • 21.04.2011 kl. 18:22

Som tenring gr selvtilliten som regel veldig opp og ned. Nr vi ser modeller, skuespillere, sangere osv., er det veldig lett tenke at den personen er s mye penere og tynnere, og dette hjelper hvertfall ikke p selvtilliten. Vi har vel alle ogs sett noen p gata som er "s mye penere". Men vet du hva? Selv om det kan vre vanskelig, ikke tenk noe p det, hev deg over det og tenk "Jeg er unik og jeg er pen". Selv om det kan virke som om det ikke hjelper, s gjr det faktisk det. Og om du plutselig finner deg selv foran speilet der du peker ut det negative med deg selv, SLUTT med det! Fokuser p det du liker med deg selv, det er s mye bedre og det hjelper veldig.


I rhundret vi er i n er det veldig lett for folk sitte bak en skjerm og vre anonym og slenge masse dritt til noen andre. Spesielt som blogger oppstr anonyme drittkommentarer hele tiden. Dere ser jo hvordan det gikk med Voe, hun ble til slutt redd for poste innlegg pga. alle drittkommentarene hun fikk. Det skal jo ikke vre snn? Tenk dere det da, man blogger fordi man synes det er gy, og s m man til slutt slutte pga. drittkommentarer. Selv om det ikke alltid er s lett, s m man bare prve heve seg over det og ikke la haterne vinne. Men jeg skjnner godt at det var vanskelig for Voe heve seg over det, nr hun fikk s mange drittkommentarer.


Fuck the haters, sier jeg bare.


DREAMS ARE WONDERFUL...

  • 05.04.2011 kl. 20:41


Drmmer pvirker meg helt fullstendig. Enkelte drmmer jeg har kan jeg g rundt tenke p i dager, uker, ja, til og med mneder. Og det irriterer meg litt, for vre helt rlig. Etter jeg har hatt en snn drm som pvirker meg, klarer jeg nesten ikke tenke p annet. Uansett hvor jeg er og hva jeg gjr dukker den drmmen opp i hodet. N er det alts ikke mareritt jeg tenker p her (selv om jeg blir pvirket av de og), men vidunderlige drmmer. Alts, jeg husker fortsatt til punkt og prikke en drm jeg hadde for 6-7 r siden, haha.

I natt hadde jeg en snn drm igjen. Drmmen har tatt over hjernen min i hele dag (det gikk heldigvis ikke utover tentamenen da), og det er ikke bare fordi verdens herligste gutt var med i den (guess who, heheh). Den var bare s inni granskauen ekte nr jeg drmte den, og s vknet jeg - av alarmen, vel og merke - og det dela hele greia. S n er jeg skikkelig pvirket, igjen.

Dette ble kanskje et litt teit innlegg, men jeg mtte bare f det ut. Det er jo tross alt en av grunnene til at jeg blogger, snn at jeg kan f ut det jeg har p hjertet.

- Blir du lett pvirket av drmmer?

HVA SKJER MED BLOGGVERDENEN?

  • 22.03.2011 kl. 21:00

De siste mnedene har det vrt altfor mye fokus p topplister i bloggverdenen. Tror ikke jeg er den eneste som synes det? Hva skjedde med ha blogging som en hobby og ikke for komme p topplisten for f sponset masse ting og tjene penger? Blogging skal vre gy, man skal gjre det fordi man selv liker det, ikke for konkurrere med andre og for sponset alt mulig av forskjellige ting og tang. Og som om det ikke var nok fokus p topplisten, n skal blogg.no i tillegg begynne betale de p topp 20 lista? Nei, vet du hva.. Det blir bare for dumt.


LENGE LEVE BLOGGING FOR MOROSKYLD!

- Hva mener du om dette?

TYVERI

  • 12.12.2010 kl. 21:04

"blogg.no leverer teknologien bak ♥ Malin - foto. Bloggen skrives av ♥ VANILLA og er underlagt Lov om opphavsrett til ndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Henvendelser kan rettes til hjelp@blogg.no."

Dette str p bunnen av bloggen min, og er kanskje ikke s lett se nr man kommer inn p bloggen min, men folk burde virkelig vite bedre enn stjele bilder. Dette er ulovlig, dette er tyveri. Det er ikke noe gy nr folk stjeler bildene dine, uansett hvilken sammenheng det er. Jeg kjenner jeg blir kvalm nr jeg fr hre om andre som f.eks har opprettet en blogg og bruker andre sine bilder og tekster og pstr at det er deres.

Er det kanskje lettere stjele bilder osv. fra nettet enn det er g inn i en butikk stjele noe derfra? Det er like galt begge deler.

Jeg har selv ftt oppleve at noen har stjelt mine bilder, brukt de, og sagt at det er deres, og jeg syns det er skikkelig drlig gjort. Jeg er sint, og veldig, veldig skuffet.

MITT bilde. Get it? Vet du ikke hva Copyright betyr, GOOGLE IT!

Beklager, men jeg mtte virkelig f ut denne frustrasjonen.

- Hva synes dere om snt?
 

HVA SYNS DERE OM DE NYE TOPPLISTENE?

  • 25.02.2010 kl. 19:22

De fleste av dere har sikkert merket at blogg.no har endret p hvordan topplistene er nr det gjelder navn. N str bloggnavnet der istedenfor kallenavnet man selv har valgt pluss at p Mest lest - topplisten, str det hvor mange lesere bloggene har. Dette syns jeg egentlig er ganske undvendig siden det ikke er sikkert at alle vil vise hvor mange lesere de har. Og det kan jo ogs vre nedverdigende for andre.


Den ser jo veldig kjedelig ut iforhold til snn den var fr, men det var sikkert visse grunner til at de gjorde det snn.

Hva syns dere om det nye "designet" p topplistene? Likte du best det nye eller det gamle?

HVA ER POENGET MED RAKKE NED P NORSKE BLOGGERE?

  • 09.10.2009 kl. 17:11

Leste et innleggpLorrainesin bloggder hun skrev at den svenske toppbloggeren Kissiehar rakket ned p Ida Wulff og oss andre norske bloggere. Jeg mener, hva er poenget med dette da? Hva er poenget med si at vi har hermet etter dem med designet og er skikkelige kopier av dem? Prver hun fle seg bedre ved rakke ned p oss? Det er ikke vi som gjr alt for f oppmerksomhet og dummer oss totalt ut foran kamera. Og hvordan har vi egentlig hermet etter deres design? Vi bygger vrt design etter hvordan vi vil ha det, og snn det passer oss. I tillegg har Kissie lagt ut bilder avIda Wulff som faktisk er ulovlig uten tillatelse, og det kan hun f straff for. Tror hun at bare fordi hun harflere titusener av lesere hver dag, s kan hun skrive snt og rakke ned p andre?
img2355
Tro om igjen.

Hva syns du om dette?

Treigt?

  • 10.08.2009 kl. 13:18

Er jeg den eneste som synes bloglovin ertreigt? Jeg logger inn og s er det ingen nye oppdateringer, og hvis jeg kommer innp en halv time etterp kommer det innlegg som ble skrevet for 3-4 timer siden ?! Jeg syns det burde komme med en gang de har postet innlegget! Eller ihvertfall noen minutter senere.. Men ikke timer! Er det bare jeg som synes det? Ellers syns jeg at bloglovin er veldig bra, for da kan man holde styr p alle bloggene man leser snn at man slipper 'huske' alle bloggene man leser. Hver gang jeg ser en ny blogg jeg synes er interessant og jeg vil flge, gr jeg bare inn p bloglovin og finner bloggen der, s er problemet lst!

Det var dagens mening.

I dag begynner fotballtrening p igjen, og som jeg gleder meg! Og i morgen kommer sskenbarnet mitt, Nathalie. Hun skal vre her noen dager og det syns jeg er koselig. Og ikke for minne deg p det eller noe snt, men neste uke begynner skolen p igjen. Hater tenkep det! Vi begynner onsdag den 19.
Nr begynner du p skolen igjen?


snapshot16
Malin tenker: *Skole om 10 dager, "jippi!"*

Snakkes!
Malin H

Hei! Navnet mitt er Malin Hatlestad og jeg er en 23 r gammel jente fra lesund. P bloggen min fr dere lese om mitt liv som handler mye om mote og trening, og ellers hva jeg har p hjertet.

Sk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no