hits

november 2015

ALT SKJER FOR EN GRUNN

Ja... Hvor skal jeg begynne? Har jeg sluttet eller ikke sluttet? For vre helt rlig har jeg ikke s ofte lyst blogge lenger, men jeg klarer ikke si at jeg har sluttet. Jeg vil ikke gi slipp, jeg vil at bloggen skal bli en del av meg igjen. Men det er vanskelig, og jeg fr det ikke til. Men jeg liker tro at jeg plutselig en dag skal f det til igjen. Vel, grunnen til at jeg faktisk skriver i dag, er fordi jeg p Facebook fant et innlegg jeg skrev for nyaktig to r siden, og jeg syns det ene avsnittet der var s fint. Den 7. november 2013 skrev jeg dette:


"Jeg liker tro at alt skjer for en grunn. Det er mening med alt som skjer, og jeg liker tro at alt som skjer er for fre oss til en vei som er mye bedre. Jeg hadde aldri sagt dette for ett r siden, men n tror jeg dette, nettopp p grunn av alt som har skjedd. Hvis negative ting p veien frer til at vi blir lykkeligere med tiden, s er det vel verdt det? Det er jo snn man burde tenke isfall, om livet ser litt negativt ut.Ja, alt skjer for en grunn."

Jeg tror dette m vre en av favorittekstene jeg har skrevet p bloggen gjennom disse seks rene. Nr jeg leser det fr det meg til tenke p hvor mye sterkere det ret gjorde meg, og hvor mye sterkere jeg har blitt til og med etter det. Bare det siste ret har mye forandret seg og jeg har blitt sterkere. Jeg flyttet helt til New York for studere, jeg fikk kjreste her hjemme, jeg fikk nye venner i New York, men kom samtidig nrmere mine venner hjemme, jeg jobbet p Fashion Week, og jeg var p begynnelsen av dette ret bestemt p at det var der jeg skulle vre de neste tre rene. N har jeg flyttet hjem igjen, og blitt butikksjef p Cubus. Jeg er ikke i New York lenger, men til tross for det fr jeg noe annet stort p CV'en min, som kommer godt med nr jeg skal studere igjen om to r, og bygge opp karrieren min. Ting kan fort endre seg, og selvom jeg aldri hadde sett for meg for ett r siden at det var snn livet mitt kom til vre i dag, s er jeg veldig glad for det.


Det eneste brukbare bildet jeg klarte f til, haha. Litt ute av gamet, ja.

S ja, jeg jobber 100% n, og det er ogs litt derfor jeg ikke vet helt hva jeg skal gjre med bloggen, ettersom det er s tidkrevende. All creds til de som fr det til, for jeg er s sliten etter en dag p jobb, s hvis jeg skal starte opp igjen bloggingen m jegvirkelig g inn for det. Og det er det jeg ikke er helt sikker p n. Men hvem vet? I dag mtte jeg bare skrive, og da var det deilig ha en plass gjre det. Selvom det er frste gang p utrolig lenge.