Husker du da du begynte i 1. klasse på barneskolen og du så opp på de store 5. klassingene og 7.klassingene? Eller da du begynte på ungdomsskolen og du så opp på de store, skumle 10. klassingene? Men plutselig er du der selv, og da skjønner du at du er jammen ikke så veldig stor altså. Jeg er nå 22 år gammel, og jeg føler fortsatt ikke den følelsen der tar slutt. Som barn tenkte jeg at etter man fylte 20 da er man virkelig VOKSEN og da har man hus og barn. Så er jeg her plutselig selv, og jeg er så langt unna det der, haha. 

Men voksen er jo jeg faktisk, og det er ofte litt vanskelig å innse. Jeg syns det er så rart å tenke på at folk på min alder begynner å bli ferdigutdanna, eller får barn og hus. Det føles liksom så langt unna for meg? Jeg hadde jo hatt en bachelor nå om jeg hadde fullført studiene i New York, eller studier i Norge. Men det er jeg faktisk veldig glad for at jeg ikke har enda, for jeg hadde ikke vært klar til å være ferdig med utdanning nå og skulle begynt i en fast jobb, jeg er liksom ikke der enda. Så det at jeg ikke har begynt på studiene mine stresser jeg ikke med. Det betyr ikke at jeg skal vente i flere år med å studere altså, jeg vil jo begynne neste år om jeg finner ut hva jeg vil. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er bare så rart, når man tenker over det, hele den greia med å bli eldre. At du stadig ser opp til folk som er en god del eldre enn deg, og så plutselig er du der selv og det er ikke så stort. Som de månedene før du fyller 18, og du går bare og tripper for å bli myndig. Så er du der, og det føles stort den første tiden, men så er det ikke så spesielt lenger. Jeg vet ikke om det er mange som tenker på samme måten, men jeg tror det handler litt om å bli litt flinkere til å leve i nuet. Akkurat nå for eksempel går jeg og lengter etter å kjøpe leilighet, og jeg klarer nesten ikke vente til den dagen vi blir eiere av en. Det jeg egentlig burde er å nyte denne prosessen, og nyte den siste tiden før vi plutselig får et stort boliglån vi skal begynne å betale på. 

Det er nok mye lettere sagt enn gjort, det å leve i nuet, men jeg tror det er viktig å prøve å fokusere på det. Ikke bruk så mye energi på å hige etter det neste steget, men nyt heller veien dit. Da føles det så mye bedre når du først har kommet deg dit.