Det er alltid noe bak fasaden. Alt dere ser på sosiale medier, leser om, ser bilder eller videoer om, det er ikke alt. Det er ikke perfekt, selv om det gjerne ser sånn ut. For du velger jo selv akkurat hva du vil legge ut, og hvordan du vil fremstille deg selv og livet ditt. Det blir jo naturlig at du legger ut de bildene du syns du ser bra ut på, der du hadde en god vinkel. For selvfølgelig vil jo du bare legge ut bilder du er fornøyd med? Stjernene tenker på samme måte, de er ikke så ulik oss. Selvfølgelig vil de legge ut bilder de selv er fornøyd med. I tillegg har jo de veldig god hjelp av fotografer og stylister på photo shoots, og ikke minst Photoshop. Kan jo ikke glemme gode, gamle Photoshop. Skulle likt å se det bildet av Kylie Jenner uredigert, eller hva? 

Vi ser jo bildene stjernene legger ut fra fester, privatfly og fashion week, og det er jo så glamorøst? Men det hele er en fasade. De legger ut det folk vil se, for når vi ser bildene av deres glamorøse liv, og tenker på hvor fantastisk liv de må ha, da glemmer vi vårt eget i et lite sekund. Det hadde jo ikke vært så spennende å bare se bilder av at de sitter og ser på TV? Men har dere tenkt over at de egentlig bare er vanlige mennesker, med litt (mye) mer penger og følgere? De har garantert dager der de er misfornøyd med utseendet, dager der alt går galt, og dager hvor de har hjemlengsel. Men det viser de ikke. Det er en fasade for å prøve å skape en illusjon av det perfekte liv. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Blogging er ganske likt. Jeg vil gjerne holde det positivt her, og selv om det kommer noen seriøse innlegg i blant, blir jo det mest overfladiske innlegg ellers. For det hadde jo ikke vært spennende hvis jeg, hver gang det skjedde, skulle skrive om dagene jeg føler meg dritt, og gangene jeg ikke orker å lage middag og drar på McDonald’s istedenfor, eller når jeg blir frustrert på kjæresten fordi jeg har PMS og begynner å gråte av ingenting. 

Det burde være barneskolepensum. For sannheten er jo at brukerne av sosiale medier blir yngre og yngre, og utviklingen er skremmende. 10-åringer sitter i barneselskap med hodene ned i telefonene sine. Hvilken kunnskap har de om at det de ser på Instagram ikke er ekte? Ingen. Selvfølgelig. De er jo bare barn! De er jo egentlig altfor unge til å holde på med sånt, men det er jo dessverre slik det har blitt. Tilgangen er større enn den noen sinne har vært, og senest i går kom jeg over bloggen til en 10 år gammel jente som skrev veldig detaljert om livet sitt, om at hun måtte flytte og at hun hatet moren sin over alt i verden fordi hun måtte flytte. 

Denne utviklingen er jo helt krise, og det må gjøres noe med det. Jeg merker at presset starter tidligere og tidligere, og jeg skal iallefall passe på lillesøsteren min på snart seks år, hun begynner jo snart på skolen. Og det er ikke mange årene etter man har begynt på skolen at det starter.