Ja… Hvor skal jeg begynne? Har jeg sluttet eller ikke sluttet? For å være helt ærlig har jeg ikke så ofte lyst å blogge lenger, men jeg klarer ikke si at jeg har sluttet. Jeg vil ikke gi slipp, jeg vil at bloggen skal bli en del av meg igjen. Men det er vanskelig, og jeg får det ikke til. Men jeg liker å tro at jeg plutselig en dag skal få det til igjen. Vel, grunnen til at jeg faktisk skriver i dag, er fordi jeg på Facebook fant et innlegg jeg skrev for nøyaktig to år siden, og jeg syns det ene avsnittet der var så fint. Den 7. november 2013 skrev jeg dette:

“Jeg liker å tro at alt skjer for en grunn. Det er mening med alt som skjer, og jeg liker å tro at alt som skjer er for å føre oss til en vei som er mye bedre. Jeg hadde aldri sagt dette for ett år siden, men nå tror jeg dette, nettopp på grunn av alt som har skjedd. Hvis negative ting på veien fører til at vi blir lykkeligere med tiden, så er det vel verdt det? Det er jo sånn man burde tenke isåfall, om livet ser litt negativt ut. Ja, alt skjer for en grunn.”

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tror dette må være en av favorittekstene jeg har skrevet på bloggen gjennom disse seks årene. Når jeg leser det får det meg til å tenke på hvor mye sterkere det året gjorde meg, og hvor mye sterkere jeg har blitt til og med etter det. Bare det siste året har mye forandret seg og jeg har blitt sterkere. Jeg flyttet helt til New York for å studere, jeg fikk kjæreste her hjemme, jeg fikk nye venner i New York, men kom samtidig nærmere mine venner hjemme, jeg jobbet på Fashion Week, og jeg var på begynnelsen av dette året bestemt på at det var der jeg skulle være de neste tre årene. Nå har jeg flyttet hjem igjen, og blitt butikksjef på Cubus. Jeg er ikke i New York lenger, men til tross for det får jeg noe annet stort på CV’en min, som kommer godt med når jeg skal studere igjen om to år, og bygge opp karrieren min. Ting kan fort endre seg, og selvom jeg aldri hadde sett for meg for ett år siden at det var sånn livet mitt kom til å være i dag, så er jeg veldig glad for det. 

Det eneste brukbare bildet jeg klarte å få til, haha. Litt ute av gamet, ja. 

Så ja, jeg jobber 100% nå, og det er også litt derfor jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre med bloggen, ettersom det er så tidkrevende. All creds til de som får det til, for jeg er så sliten etter en dag på jobb, så hvis jeg skal starte opp igjen bloggingen må jeg virkelig gå inn for det. Og det er det jeg ikke er helt sikker på nå. Men hvem vet? I dag måtte jeg bare skrive, og da var det deilig å ha en plass å gjøre det. Selvom det er første gang på utrolig lenge.