Opp igjennom årene har ting forandret seg utrolig mye! Venner har kommet og gått, noen venner har jeg omtrent ikke kontakt med lenger. Mest etter ungdomsskolen begynte.. Jeg bestemte meg for å skrive ett innlegg om akkurat dette fordi jeg trenger å få ut tankene mine nå. Jeg tenker på dette mye av og til..

En av bestevenninnene mine (jeg skal ikke nevne navn) er sånn som har lett for å knytte seg til en person. Og det er ikke ofte det er meg. Ikke misforstå meg, det er ikke sånn at jeg vil at hun skal knytte seg til bare meg, det er mer sånn at jeg kunne ønske at hun ikke blir så knyttet til bare en person. Da kan det av og til være som om hun skyver vekk alle andre. Og jeg har blitt skøvet vekk en del ganger. Det er ikke gøy i det hele tatt.I dag, som nesten alle andre dager, gjorde hun det. Og det er en person hun knytter seg oftest til. Da snakker jeg om at hun ler av ALT den personen sier, og hvis jeg kommer med noe "morsomt", som alle andre synes er morsomt, er hun bare helt alvorlig og ser rart på meg. Det er så utrolig irriterende! Jeg vet at jeg burde snakke med henne, men jeg tror ikke hun kommer til å skjønne det..

Av og til vil jeg bare tilbake til da jeg gikk i barnehagen. Det var ingen bekymringer, sjalusi, ditching eller noe sånt. På ungdomsskolen er der alle de tingene. Jeg er kjempeglad i vennene mine, og jeg kunne virkelig IKKE ønske at det var sånn.. Håper du tok deg tid til å lese alt dette og at du forstår meg.
Har du følt det sånn før eller noe lignende?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse